Dein siste uka har Toillåtkjærringa vorre så heildi å fått verre me Drømmemannen på jobb.
Drømmemannen arbe i Coop, og en del av jobben hass består i å besøke butikka i distriktet.
No va tia komme for å ta en runde på vestlandet og sunnmøre.
Ættersom Toillåtkjærringa e permittert og alltid klar for nye eventyr, så foreslo Drømmemannen at ho koinn få vårrå me som sælskap.
Hærlighet, for en tur og for nå opplevelsa!
Oppdal
Første etappe va hælg og fri.
Hyttehelg på Oppdal.
Været va helt nydele, sol og varme.
Lørdan bestæmt vi oss for å gå en tur fra Gjevillvatnet og oppover i retning Blåhøa.
Hadd egentle plan om å gå opp på Storhornet, men fainn ut at det va for my snø dit, så da tok vi en liten snutt av siste etappe tå Trekainten baklængs istan.
Vi gjekk i shorts og singlætt/t-skjort, og bærga godt me det.
Sommårn ha helt klart komme oppi fjellet å, sjøl om det va att my snø.
Bækken va flomfoill tå fort-vatn. Ty det mæsta va hustre æ!
Stian bar præg tå at smeiltvatne hadd foinne snarast vein ned fjellet, helt utgrevve mang stan. Nån plassa va stian fræmdeles i bruk som vassfar.
Æ hadd fjellsko på så æ bærga, men Drømmemannen hadd joggesko og trøddsæbløut mang gang. Men det va jo så varmt og godt vær at æ trur hain tøkt det bærre va godt.
Vi stoppa å åt kakskiva vår attme dær stin går over elva mot dalen forbi Blåhø og videre inn i Trollheimen.
Det va en del folk i fjellet, å nån gjekk over snøn og videre den vein. Det såg ut som om snøn bar dæm godt.
Vi valgt å snu her, å gå neatt såmmå vein som vi kom. Tøkt itj vi va utstyrt for en såpass lang tur over snø, dessuten byint tia å gå ifra oss å.
T= Toillåtkjærringpåtur-sti.
Vi kosa oss på tur neatt igjæn da.
Det e så vakkert når fjelle våkne å juble mot sola.
Så my farga å liv aill stan, vessn bærre tar sæ ti te å sjå nøye ætte.
Absolutt værdt å gå ne på huk for.
Vi avrunda dagens tur me 3 svømmetak i Gjevillvatne (litt kaldt da…)
Over Strynefjell og ned te Nordfjordeid
Søndag satt vi oss i biln igjæn å kjørdd sørover fra Oppdal. Drømmemannen va klar for jobb, Toillåtkjærringa med vidåpne sansa og superklar for nye eventyr.
Men først mått vi ha en softis på Dombås.
I Sel forlot vi E6 te fordel for E15 langs Vågåvatnet og videre Otta-elva te Lom.
Duverden det va my vatn aill stan! Eiller rættar sagt, aill ælven, bækkan å vatna hadd gått langt utover sine bredder, mens 50 meter længer oppover åkern å ækran sto vatningsanlægget på for foillt. Dær va det for tørt att. Pussig.
Attme Dønfoss Camping forbi Skjåk kjørd vi over Otta-elva. Det va skummelt ailtså, for så stor å grov ælv ha æ ailler sjett før iværtfaill.
Det va ei dame som sto oppo brua der og tok bilda. Brua va mæsta neddi ælva.
Ha æ ailler torsja æ nei.
Oppå Strynefjellet va det my snø!
Å is på vatnan einno.
Så det e vel bærre å belag sæ på mer snøsmelting og flom einno ei stoinn framover neigjænnom dalan dær ja.
Høge brøtkainta sjer di.
Me det såmmå vi va på Strynefjellet så kom vi på at vi skoill ta turn oppå Dalsnibba for å sjå utover Geiranger og Geirangerfjorden.
Det e litt av en utsikt oppå der da, å sjølve bilturn oppover dit e no ei opplevels i sæ sjøl.
En bli no litt skranglen i knea utpå kanten dær. Høgt sjø!
Men vi skoill vidre, nedover Hjelledalen mot Oppstrynsvatnet og Stryn.
Å det vart no iværtfaill en tur som tok pusten fra mæ.
Nå så vakkert og mektig.
Veien snirkle sæ i sikksakk nover dalsiasia.
Fantastiske fossefaill fra knaillgrønne fjell me snø på toppen.
Små søte gårdsbygninga aill stan, blomstrende hager, saue å kyr flott dandert utover i timoteien og smørblomstern.
Ælva som bokte sæ nedigjænnom daln, å te slutt einde opp i et iskaldt og mørkegrønnt Oppstrynsvatn.
Æ satt bærre å gapa æ å kom mæsta itj på å ta bilda.
Vi hadd bestilt rom for natta på Nordfjord hotæll.
Det va søndag kveill å vi va klar for meddag da vi kom fram dit, men vi rakk en bitteliten tur i hotællbaren først.
Mandag mårrå e Drømmemannen i full sving med butikkbesøk i Nordfjordeid.
Æ benytte anledningen te å dra inn deilig sjøluft og ta nån bilda mens æ promenere litt rundt i Nordfjordeid.
Det e så stilt og pent. Æ sjer nå Fjording-hæsta i det fjerne, å hørre måsen kjæfte på en som sekkert ha komme for nere reire.
Næsten itj følk å sjå, bærre ett voksent par i bobil som kjæm å parkere på plassen framom butikken. Dæm ska sekkert kjøp sæ nybåkkå brød te frokost.
På kaikanten ha måsen aillerede ete frokost, bærre tomme og knuste blåskjæl legg att ætten. No haan sætt sæ på vakt utpå sjømerket sett å følje me mæ dær æ går.
Stryn
Drømmemannen skulle besøke en butikk i Stryn også, så vi dro opp dit igjen. Å ettersom han er så effektiv, fikk vi god tid til å svinge en tur innom Loen og Olden.
I Loen er det en gondolbane, Loen Skylift, som går rett opp på fjellet Hoven. Den kan du sitte på ned igjen etter du har gått/klatra Via Ferrata opp det stupbratte fjellet.
Vi svingte istedet innom det berømte luksushotellet Alexandra fra 1884. Såg ut som det var tatt ut fra en Hollywoodfilm vettu.
Loens største arbeidsplass er Nordfjordkjøtt.
Ellers er Loen kjent for fryktelige flodbølger i 1905 og 1936 etter at deler av Ramnefjellet raste ned i Lovatnet. Bølgene tok livet av i alt 135 personer.
Da vi kjørte langs fjorden igjennom Loen og ut til Olden var det derimot blikk stille. Helt ubeskrivelig nydelig.
Olden ligger også i Stryn kommune, omgitt av høye fjell og dype fjorder.
Kanskje mest kjent for sitt rene flaskevann. Vi stakk innom Outletn te Skogstad og gjorde noen kupp på turklær.
Volda og Fosnavåg
Drømmemannen jobber videre, og etter et besøk i Volda var tiden inne for lunsj. Coop-kafeen på Furene imponerte stort med lokalgatekjøkkenmat med frityrstekt Brudevollmør. Hærlighet, det va bra godt!
Klar for litt øyhopping? Fosnavåg va neste mål og dagens siste stopp. Foillt av brue mellom små øye ut mot havet. Store skipsverft og små og søte tettsteder med store, flotte eneboliger.
Hotælle som vi skoill bo på i Fosnavåg va bærre helt utrolig. Trivele betjening, topp service, flott rom, fantastisk utsikt fra rommet og god mat.
Fra balkongen så vi ut i havet, å bak dein bebodde bergrekka der te høger sjer vi føggelfjelle på Runde stekk opp. Det lyse partiet på midten av de to toppan som stekk opp der e bergsia der aill krykkjan og havsulan hække.
Æ har alltid hatt en drøm om å besøke et føggelfjell, å sjå den vakre Lundeføggeln
Da vi fekk vit at det va ænkelt å ta sæ dit på egen hånd bestæmt vi oss for at
vi skoill på Runde ætter frokost daan ætter.
Runde
Hærlighet for et landskap, for en natur, for nå omgivelsa!
Det va som om vi va på Færøyene eiller Hebridene uttpå hær.
I bakgrunn sjer du stien vi ska gå på oppover mot føggelfjellan.
Vi har akkurat parkert bilen på parkeringsplassen, og ska gå bortover veien forbi campingplassen te der den brattast deln tå stin byinnje. Det va så lett å finn fram hit.
Måsen ha aillerede ønska oss vælkommen, mens Tjelln småspreng å skeinnes på at vi kjæm å forstyrre mårråsidyllen
Det va bra stillt å role utpå hær.
Her ligg det et lite samfunn me frodige haga og små nætte hus. De store fjellan bak gjær at dæm legg i ly frå storhavet på ainner sia tå øya.
Skilt på tysk å ængelsk peke både hit og dit, å vitne om at hær e det turistan som e livsgrunnlaget.
I dag står det 2 norskregistrerte bila på parkeringsplassen, mens en norsk bobil driv å sjekke ut fra campingplassen når vi kjæm.
Bærre skrålet tå sjøføglan å brækinga tå villsauen hørres. Te dæm går livet sin vante gang, foillt opptatt me barneoppdragelse og eting. Dæm slæpp å bekymre sæ for karantene, reiseråd å stengte landegrensa.
På Runde vil dæm at vi ska gå kun på stien så vi itj fortyrre og ødelegg dyrelivet og naturen. Området e freda som naturreservat og e vældig sårbart. Men det går helt fint, for her e det mange fine stia å følg. Første del tå stin e veldig bratt, men e lett å gå læll for dæm ha asfailtert den. Videre innover øya e det lagt steinhella å treplattinga. Det va tørt å fint aill stan, men ska du i Lundeura eiller mot føggelfjellan vil æ anbefal sko me godt grep. Du vil itj skli uttpå dær!
Området e godt merka både med stedsnavn og med plakata på kålles føggel du kain forvent å sjå akkurat dær. Det går an å gå roinnt hele øya.
Utsikt mot Raudetinden. Her har vi akkurat komme opp den brattast deln av stin og sjer mot høyre.
Bak Raudetinden kan du gå ned te fyret. Uti sjøn e det my skumle skjær. Mang reise hit for å dykk ætter en gullskatt som forsvant i dypet under et skipsforlis på 1700-tallet.
Da vi gjekk langs stin innover øya peip å kvitra det aill stan roinnt oss. Over oss fløug Storjon å varsla om at hain kom inn for landing på reire sett. Og jammen mæ låg det da Storjo på reiran rætt attme der vi gjekk, bærre 5-7 meter oinna. Dæm pussa fjæran å lata som dæm itj såg oss i det heletatt.
Vi tok dein benast stin rætt over øya mot Lundeura og føggelfjellet i Rundebrenden. Det va no leksom dit vi hadd som mål.
Drømmemannen skoill jobbe litt mer etterpå, og vi tænkt å ta en dusj å bytt om te arbeidsklea på hotællet før vi sjekka ut kl 12 og dro videre.
På bildan oinner e vi fram dit vi sjer fra hotællromme.
Kaldekloven hete vika/rævna vi står inni, og vi sjer mot Rundebranden. Det e på utsia tå Rundebranden Krykkjan å Havsulan hække.
Jøøøøøhhh det va rætt ne i breinningan utom hær gitt.
En skoilla hatt ainna kamerautstyr hær. Mobiln bli for dåle når en ska prøv å fang føggel på bilde. Men vi såg de vakre Havsulan som fløug i flokk over havet under føggelfjellet. Det va mang hoinner av dæm. Å vi hørdd dæm vældig godt.
Æ har lånt et bilde tå en Havsule som hain Andreas Trepte (www.photo-natur.de) har knipsa, bærre for å vis kor fin å spesiell dein e
Te vænstre for Kaldekloven ligg Lundeura, å det e der min favorittføggel hække. I små hula og høl mellom steinan i ura har dæm lagt ægg å fått onga.
Dæm flyg fler mil utti have for å fang småfesk ått ongan, å kjæm att me næbbe foill tå fesk.
Pga den rue tonga å taggan på næbbe, klare Lundeføggeln å ta me sæ fler fesk i gången. Dærme kan ongen få færsk fesk, å itj oppgulpa mat som de ainner føggelongan må.
Om vintern e dæm bærre utpå havet, dæm bor dær egentle. Da e som regel det fargerike næbbet helt grått. Det e bærre når dæm ska hække at dæm kjæm te land, å da e næbbet sånn som vi kjenne det bæst igjen. Lundeføggeln heill i sammen hele livet, dæm kjæm att te det samme reiret kvart år å får stort sætt 1 onge kvar gång. Dæm kjæm itj inn te land for å hække førri dæm e 5-6 år, å dæm kain bli over 40 år gammel.
Ha lånt bilde fra WWF.no
For å kom oss te Lundeura mått vi gå over ei bru som dæm ha snekkert og fæsta oppi fjellsia.
Hursj det va stupbratt poinn dær!
Pulsen økt betraktelig å æ prata godt me mæg sjøl når æ gjekk over dær.
Det va no følk neppå ryggen dær(toillinga), å det va laga en ståggå for at main koinn kliv neppå dær. Vi byint itj me det vi.
Men når vi kom fram te kaintn tå ura fekk vi sjå Lundeføggel me en gång, dæm kom susan inn fra havet me næbbe foill tå småsill, å fløug rætt inn i hulan sin båden oppom å neom dær vi sto(æ satt mæ ne på rumpen æ, uttpå kaintn dær)
Å det va så fin å stærk ei opplevels, tåran bærre trilla.
Føggeln som æ hadd sjett bærre på tv å på bilda, kom i mot mæ så nere at æ mæsta koinna tatt tin.
Da va æ no iværtfaill itj i stainn te å ta bilda.
Langt oinnjer oss såg vi Alke, Lomvi å Skarv.
Det va så flott å uversjkele ailt sammen.
Æ koinna sotte dær i mang daga å bærre sjett å sugd te mæ inntrykkan.
Vel ne på parkeringsplassen igjæn hadd måsen som ønska oss velkommen tredd inn i en ny rolle. Hain va no vorte parkeringsvakt å satt rætt utom bildøra for å kræv inn avgift. Æ åpna vindue å prata meen ei stoinn, takka for at vi fekk stå dær å fortælt om ka vi hadd opplevd. Vi vart eni te slutt om at vess hain fekk bilde tå sæ på Toillåtkjærring.no så va det ei grei betaling for parkeringa dein hær gången.
Ålesund
Turen gikk videre innom Ulsteinvik og te slutt Ålesund.
Det e så my å sjå på langs veien nårn fær sånn. Flott natur, koselige små plassa, svære skipsverft som e arbeidsplassa for mang hoinner følk, saue å kyr i bratte skråninga å på blomstende eng, skip langt ut på havet, høge brue som slønge sæ meillom øyen.
Æ digge å sett på bil å bærre få særvert intrykk på inntrykk sånn.
Tænke på kolles dæm som bor hær har det, ka dæm levve tå å ka dæm heill på me om dåggån. Ska tru om dæm sjer kår vakkert det e roinnt dæm, eiller om dæm itj sjer det på såmmå måten som mæg?
Æ ha ailler vorre i Ålesund før, men har sjett å hørdd at det e en spesiell og fin by.
Dein bæste måten å få foill oversikt over byen på e å gå opp de 418 trinnan fra Byparken te Fjellstua på byfjellet Aksla å sjå utover.
Vi følt for å vårrå litt urban, og tok turen ut på byen i Ålesund.
Planen va å sett på en uteservering i sola, men sola og varmen forvant plutsele.
Så da havna vi på en koselig italiensk vinbar istan, Vino bar.
Så vart det onsdag å Drømmemannen va ferdig med oppdrag sørvest for denne gang. Vi vendt nasen hemover foill av inntrykk å utrolige opplevelsa. To ferja i dag, Vestnes-Molde og Kanestraum-Halsa.
Vi va invitert på meddag ått ho mamma på Halsa(feriebolig der), å jammen mæ fekk vi bada ni sjøn neom nauste.
Turn hemover å gjekk igjænnom imponerende natur og storslått landskap. Det e bærre det at vi itj klart å fordøy aillt sammen på en gang. Vi vart mæsta settan i stillhet å bærre tænk på ailt det vi hadd opplevd de siste dagan.
Duværden for et land vi bor i!
Ailt som en kain gjørrå å opplev, aill dein naturn å dein enorme variasjon som Norge by på!
Tusen takk kjære Drømmemainn min for at æ fekk vårrå me dæ på jobb de hær dagan!
Otrule flott tur ?
Va heldi m været og da?
❤️❤️
Drømmetur dok har hatt? vart inspirert te ferietura æ no. Blir ferie neste helg. På oss. Håpe på fint vær da å.
Så bra du skriv Kristin. Vi tok den samme turen for ett par år siden, må si Runde var helt fantastisk.
Hæli!! Åferr nå fine bilda!!♡