1. etappe: Melhus-Sognefjell-Flåm
Plutsele kom dagen vi hadd glædd oss på så læng.
Kjøreruta va planlagt
Vi va pakka og klar, biln va støvsugd og vaska.
Å æ hadd hækla og sydd færddi væska mi(som æg trudd æg skoill ha som hainnarbe på feritur)…
Vi starta ivei på såmmå viset som jobbturn vi va på for 14-daga sia: Tok av E6 tett førri Sel å kjørdd over fjelle te Vågåmo å Lom, bærre at dein hær gången holdt vi te vinster i Lom sentrum, mot Sognefjellet istan for å kjør opp Ottadalen te Strynefjell.
Været va itj som det skoill, skyan hadd dotte neppå fjelltoppan å gjømt aill 2000-metringan for oss. Ty no det hadd vorre trivele å sjett Galdhøpiggen når vi for sålles, men sånn e det bærre. En må ta det en får å gjørrå det bæste utav det.
Vart itj så my fine bilda da.
Men du værden for ei opplevels!
Smal å svengåt vei.
Nån stan va det itj lov å stopp pga rasfaren.
Hær oppå finn du gammel-Norge. Hær e det fræmdeles naturn som rår.
Hær skjønne du kor liten å stakkarsle du e i forhoill.
Sist deln tå vein gjekk i 1400-meters høgde over havet.
Ailler ha æ sjett så svære brøytepinna!
3-4 meter lang, å kraftiar einn hæsjstaur.
Hær e det alvor oppo om vintern
Det va 2,5 grader da vi kjørdd dær, vi hadd såmmårdækk(i juli ja), å det rægna/slattra.
Vi hadd itjnå løst på blankis akkurat da.
Troillstigen, eiller vein opp fra Geiranger te Dalsnibba bli bærre pønglat i forhoill te vein ne forbi Turtagrø å videre ne mot Sognefjorden.
Så læng trur æ ailler æ ha hoilt pusten!
Det gjekk i sikk-sakk neover fjellsia, me 8-10%helling HELE TIA!
Utom asfailltkaintn tosja æ mæsta itj å sjå (autoværn? Hæh-Ka e det?)
Mersom stupbratt!
Å smalt si du!
To gång va det itj nok å bærre hoill pustn, æ mått trækk pustn å for at biln skoill krømp 2 cm i breidda.
Kom da bila imot da sjø, ME SVÆR KÆMPINGVOGN!
Å mett inni konsentrasjon min om å itj breinn opp bræmsan på biln, samtidi som æ itj mått bruk for stor plass, så sjer æ det blenke ti nå digre lyskastera nerri lia dær.
Trur du b….. itj at hele saftlageret te Lerum kjæm kjøran opp dær da!!!
Å æ skjønt jo tvært koffern blenka me lysa ått mæ. Hain villa æ skoill stopp dær æ va, sånn at vi koinn møtes dær, for dær va vein 10 cm breiar einn oppo dein brua hain va på. Å hain fylt ti veibreidden kain du si.
Æ fatteitj kåss det dær gjekk bra.
Æ ska lov dæ æ sto heeelt i ro der me Passatn ått Drømmemannen, trækt pustn det æ greidd å bærre overlot aillt te Lerum’en dær å da.
Det va itj en hel cm klaring meillom speile mett å sia på semitrailern engong.
Det va godt å kom ned dærifrå me både hælsa å speila i behoill.
Drømmemainn tosja jammen mæ å lætt mæ få kjør videre, tross ville tilstander på veien så langt.
Vart itj så bratt å så svengåt videre da, men du vet dein gulmalinga dæm driv å måle på mett ætter vein ainna plassa? Dein har dæm ståan att mang spainn tå på lager på væstlainne, for dæm har itj plass ætte veien te dein dær.
Trur itj æ hadd hørdd om Lærdal og Lærdalsøyri førri dein hustre brainn dær i januar i 2014, der 42 hus vart totalskadd å einda fler fekk store skada. Kjøm ihau kolles bøndern sto å spruta vatn me fraøuvognen sin for å prøv å stopp flamman fra å ødlægg mer, å spre sæ te dein gamlast deln av byn. Vinden va så sterk at brainn spredd sæ fort, å 4 hus av den værneverdige tok fyr. Men te slutt vant brainnvæsne å dæm frivillige over flamman, med go hjølp tå at vind løya, å bærga det mæste tå den gamle Lærdalsøyri.
For en plass!
Bittesmå, søte hus i pastellfarga, me Geranium å blondegardina i vinduan, å gamle rosebuska i bittesmå haga.
Mett i mellom høge fjell og fossefaill
Fra Lærdal kjørdd vi igjænnom verdens lengste vegtunnell, Lærdalstunneln, på 24 509 meter (24,5 km. Ganske spesielt ailtså. Me farga lys kunstferdig sætt opp 3 plassa inni dær. I rom som store sala.
Dagens endestasjon va Flåm Camping og Vandrerhjem. Heldigvis va det et ledi rom i «hærberget» for oss, sånn at vi slapp å legg i telt i størtrægnet.
Vi hadd bestilt oss bord på restauranten te Ægir bryggeripub på forhånd. Å det va bra, for hær va det foillt tå folk som va hongri å villa ha mat.
Sælfølgele gjekk vi for signaturrættn Vikingplanke, en 5-retters med 5 ulike øl brygga hos Ægir bryggeri.
Det va så fantastisk godt!
Perfekt mætsj mellom øl og matrett, moinn jubla, smaksløkan slo hjul, å maven kosa sæ.
På tur tebake te rommet vårres møtt vi nå hypersosiale gjeiter.
Drømmemannen e særs dyrekjær og fainn tonen med dæm tvært.
E man i Flåm må en ta Flåmsbanen.
Vi tok den tur retur Flåm-Myrdal stasjon (ved Bergensbanen) -Flåm. Nån fortsætte videre me toget te Bergen eiller Oslo, nån vælge å sykkel eiller spaser ned Rallarvegen, mens nån toillinga tar Zipline ned fra toppen.
Det bratt å kronglåt oppi dær å, å sjølve banen e bøgd med høg ingeniørbragd. Kolles dæm fekk det te me det utstyre dæm hadd dein gången e no et under.
Men for en togtur!
For en utsikt, for en natur!
Det va mæsta som å vårrå i en eventyrverden med knaillgrønne fjellsia, fossefaill som slør overailt.
Vanskele å få te bra bilda igjænnom togvindue, men vi stoppa attme Kjosfossen å fekk gå tå toge dær for å ta bilda.
Under hele turen vart vi gaida av en behagele stæmme fra høytalern i toget.
Det e no så mang plassa som en ha hørdd om å som en har løst te å sjå på en sånn tur, men vi har foinne ut at det e lurt å itj gap over for my i gangen. Du møte et mætningsponkt for kor my fossefaill å vill natur du klare på en tur sånn. (hørres rart ut, men faktisk..)
Fra Flåm kjørdd vi videre igjænnom Gudvangatunneln å over Hardangerbrua å kom te frukthimmelen Hardanger.
Fræmdeles supersmale veie, bærre bratte skråninga, fossa å svenga.
MEN å Sider!
Mått innom en gård å kjøp rættle sider vettu.
Ailltid en Lerum-trailer på vei. Flenjatunneln 
Låtefoss e jo et landemerke.
For min del e det Øystein Sunde som må ta skylda for at æ ha hørt om dein.
Men mektig e dein
Det hørres sekkert rart ut, men no vil itj æ sjå nå mer foss på ei stoinn.
Vess en ska stopp å ta bilde tå aill de vakre, mæktige, høge, lange, breie fossefaillan på dein hær vein…
Bærre en siste førri vi vende vestover mot Haugesund…
