Endeeeliiiiiii!!!!!

Etter en lang og stri kamp mått vintern omsider gi tapt. Våren vainn te slutt i år å, heildivis.
Toillåtkjærringa å Drømmemannen hadd forbredd sæ godt te sola å varmegradern skoill kom, å vorre aillerede i går på Ekra gartneri å kjøpt urter og såmmårblomster.
I mårest tyta Toillåtkjærringa ut i sola me blomsterbrætt å jordsækka.
Hær skoill det da ailtså plaintes!

Ty det e så trivele me sjøldyka urta.
Plassere dæm innenfor rekkevidde for grillkokken, så e det så lett å kom på å bruk dæm igjænnom sommern.
Favoritten e vel Meksikansk Estragon, dein smake næsten lakris.
Har å Gressløk, Ruccola, Rosmarin, Timian og Kjørvel. Aill supert tilbehør og smaksberikere te grillmat.
Å så lokte det så godt å da sjø.

En ainna kar som lokte godt e dein hær, Lavendeln.
Super på spisebordet ut, for dæm si at dein ska hoill innsekt å flu oinna.
Fainn ei kvit krokk som æ spraya gul, likæns som utemøblan utom inngangen.

Engletrompeten ha masa læng hain no om å få ut. Å no eindele vart det såpass tæmpratur at hain koinn få ut en tur på dagtid iværtfaill. Tørsj itj å haan ut om natta enno nei.

Det går me my jord læll om en plainte bærre ti krokka. Iværtfaill når en tømme tu gammeljorda fra i fjor å har ti ny.
Brukt mæsta 4 sækka på 40 liter styttje æ på det hær:

E så hæli me myttjy forskjelli farga på blomstern!
Kjøpe bærre de typan som tåle både vind, rægn å tørke. Hær blæs det ganske bra til tider, og husmora e itj bestainndi på plættn me vasskainna si.
Itj driv ho me nå utstrakt bruk av grønne fingre heill.
Likast me minst mule knepping tå gammelblomster å luking tå ugras.
Det må heilst årn sæ sjøl.
Drømmemannen ha lovt ut å hjølp te å vatn heildivis.

Vi gjekk tur læll vi…

Vi venta på parkeringsplassen på Markavollen te 11.05 for å sjå om det va nån som villa vårrå me på tur.
Dein enast som møtt opp va ei søt lita pissi som gjern villa leik sæ og kos litt. Men ho fekk itj vårrå me.
I snøbyger og minusgrader labba vi no ivei inngjænnom skogen læll vi da.
Hadd klædd oss godt, me oill oinnerst å vanntett ytterst så vi bærga no for været vi.

Vi kom inni en skog som hoill på å årna sæ på vår, en værden full av håp og optimisme.
Føglan kvitra, blomstern strakk sæ forbi den lette snøn som kom, og opp mot sola.
Bækken va stor og brusa høylytt og lykkelig, foill av smeltevatn.
Itj engang homla som fløug forbi me snø på ryggen hadd tænkt å gi opp for været.

Støggbrattbakken

Hær tænkt vi at vi koinn snu, ættersom det itj kom nån å gjekk tur sammen me oss, men det va så hæli å vårrå ut og så godt me fresk skogluft, at vi klart itj å snu.
Fotan bærre trampa videre opp «støggbrattbakken»

Æ fekk en liten reprimande fra dattra da æ sendt en snap som vise vein te Knullskaret: «Ailtså mamma, du kain bærre itj skriv sånn å lægg ut på snapstory!»
Derfor har æ lagt ved bilde av kartet som vise at det faktisk hette det oppi dær, å at det itj e nå som Toillåtkjærringa ha foinne på.
Å æ e sekker på at betydninga av stedsnavnet e nå heelt ainna einn det en først trur…
Men uansett:

Det va så trive inni skogen i dag ailtså, å etterkvart kjika sola fram imellom skylaget.
Det e litt arti å følg me på forandringan i naturn etterkvart som årstian går. Sjøl om en går samme ruta, så skjer det nå nytt for kvar gang.
Vessn roe litt ned og tar sæ tia te å sjå sæ roinnt kain en få ei stor opplevels av en liten tur i nærområdet.
Plutsele faint vi en liten dam foill tå froskeegg.

Vi e så gla vi gjekk dein turn i dag.
Vi trong dein dosen me freskluft og dein rekreasjon det e å gå i skogens ro.
Ætte en dusj og rene og tørre klea, og en kaffekopp så følt vi oss som ny bægge to (Drømmemainn ha slokna på sofan hain no da men…)
Håpe det e fler som har anledning te å vårrå me oss næste gang.