I mål med årets store hageprosjekt

Vi unnet oss en duggfrisk, ung og lys portugiser(hvitvin) da vi landa i godstolen på tirsdag kveld, Drømmemannen og meg, og tok en skål for vel gjennomført hageprosjekt.
En helt nydelig følelse å ha fullført et såpass stort prosjekt, og den skal vi nyte en stund.
Vi har selvsagt noen spirende prosjektplaner videre også, men de er knapt på skisseblokka ennå.
Resten av året skal vi bare kose oss med det vi har laget, småpusse litt på det, og ikke minst gjøre oss klare for å ta imot et nytt familiemedlem.
Til våren blir det beising/oljing av hus og alt det nye Drømmemannen har snekra. (Takk til Maia for godt råd om å ikke beise impregnertmateriale for tidlig før det har fått tørka opp skikkelig).
Drømmemannen skal bygge luftegård til pus ute på verandaen, og vi har sånn smått begynt å planlegge å lage utestue med glass-skyvedør på en annen del av verandaen. (egentlig mangler vi bare glass-skyvedøra, utestua fins allerede med tak og 3 vegger, fullt møblert med sofa og bord)
Så kan vi tre sitte der ute og nyte utsikten og den vakre kveldshimmelen langt utover høsten, uten å fryse.

Jeg må nesten legge ved noen bilder av hvordan «hagen» vår så ut før vi starta.
Bildene er fra 22.april i år.

Hadde nesten glemt selv hvor trist det så ut her.
I rettferdighetens navn skal det nevnes at bildene er tatt tidlig i vår, rett etter snøsmeltinga og før plena ble grønn.
Hærlighet, jeg er glad vi fikk gjort noe med dette området!
Og jeg ser nå at vi har gjort MYE.

Etter alt ble snekra ferdig, la vi ugressduk over det gamle bedet.
Jeg fikk luka bort de verste ansamlingene med ugress først (gjetertaske/hestehovblad, løvetann og «hommelstælk»), og fant at den gamla «jorda» besto stort sett av grus.
Sikkert supert for kryptuja å sånne vekster, men til våre planteplaner trengte vi bedre jord. Og VELDIG MYE jord.
På ett tidspunkt underveis her slo det meg at vi kanskje hadde tatt oss vann over hodet, og laget blomsterbedet altfor stort. Frykter det kan bli mye luking av ugress framover.
Men vi prøver og ser hvordan det går.
I verste fall planter vi flere store busker (ikke Tuja!!!) for å fylle opp bedet slik at ikke ugresset slipper til så mye.
Jeg er veldig glad vi lot de tre Buespireane stå igjen.
Vi brukte 45 stk 40-liters sekker med jord.( 1 800 liter!), enda kunne vi sikkert hatt på mye mer.
Men vi venter til våren, da må vi nok fylle på mer uansett.
Kommer det styrtregn finner du oss liggende som to sjøstjerner oppi bedet for å holde fast jorda så den ikke blir skylt vekk.

Takk og pris for at Ekra Gartneri hadde halv pris på stauder, for her var det bare å fylle opp bilen.
Heldigvis fant jeg mange planter som trives i halvskygge. På den siden av huset har vi bare morgensola og senkveldssola.
Får alltid så god hjelp på Ekra, de har høy fagkunnskap og er veldig service-vennlige. Jeg trenger ofte gode tips og råd, og spør og graver mye, men drar alltid derfra med ny lærdom og godt humør. Og kvaliteten på plantene er i en egen klasse, det har jeg erfart mange ganger.

Med så mange forskjellige planter måtte det litt planlegging til.
19 stauder med ulik høyde og ulik farge, og ikke minst forskjellig blomstringstidspunkt.

For å få fordelt plantene noenlunde fornuftig utover bedet tegna jeg opp et «kart» før jeg putta dem i jorda.
Tok hensyn til hvor høy de blir, slik at ingen små blir skult bak de store.
Noen blir veldig høye (2 meter), så de må jeg ha mulighet til å binde opp.
Tror jeg fikk fargene jevnt utover, og det skal hele tiden være en eller annen plante som blomstrer.

Ja forresten, jeg har lenge gått å vurdert klatre/slyngplante på husveggen mot nord.
Har lyst til å dekke til de lysegrå platene på nederste del av veggen med ett eller annet, men panel eller spiler viser seg veldig vanskelig å få lagt. Det må legges lekter utenpå de platene for å skru fast i. Da må hele bordkledningen på øvre del av veggen løsnes for å bytte ut den kanten med blekk/vannbeskytter med en bredere/dypere en.
Derfor plan B, klatreplante.
Ekra igjen da vettu, hadde halv pris på klatreplanter.
Jeg slo til med to som trives i halvskygge, og som kan bo i en stor krukke.
En Kaprifol med deilig duftende blomster, og en Klematis med blomster i skarp, mørk rosa.
Håper de vil trives her.
Legg merke til de små hyllene/krakkene som pottene står på. Spesialdesignet av Drømmemannen.

En husker ikke hva alle plantene heter, og hvor de forskjellige ble plantet hen når man kjøper så mange på en gang. De fleste leveres med en liten plakat med både bilde på hvordan den skal se ut, og med spesifikasjoner på stell og størrelse. Men de er ikke så fine da, ikke 19 litt forskjellige fargeplakater i et blomsterbed, noen større enn planten selv.
Hadde lyst til å bytte ut disse med noe mer diskret. For jeg ville jo ha navnet på blomsten der, sånn at jeg kan svare når mamma og svigermor kommer og spør.
Damen på Ekra(igjen) tipsa meg om å finne pene steiner og skrive på dem.
Takk til pappa som i årevis har plukka stein bort fra åkrene hjemme i Buvika, de var helt perfekte til dette formålet.
Plakatene har jeg tatt vare på, og limt dem inn i Hagedagboka vår.
I boka holder jeg også oversikt over når hver enkelt busk og plante ble satt i jorda, og der kan jeg skrive ned om noen planter måtte byttes ut osv.

I kveld skal Drømmemannen trylle bort den store haugen med grus som ble til overs da han bygde trappa (vi har lånt oss trillebår), saga skal i garasjen, og alt annet rot skal kjøres bort.
Mulig Drømmemannen får brukt opp materialet som er igjen, til å bygge en liten blomsterkasse ved siden av soveromsvinduet vårt.
Det klør visst litt i snekker-fingrene ennå.

Livet mellom to reiser

Utsikt fra Hesttrøa utover Leinstrand mot Ringvoll

Livet e jo en reise i sæ sjøl, dær opplevelsan står i kø.
Nån gang fårn vårrå me å bestæm reiserute å aktiviteta, ainna gång må en bærre lætt sæ føre me i strømmen utn å få ha et enaste ord me i laget.
Nåkkå vont, men det mæste bli goe minna å nøtti lærdom som en vælge å ta me sæ videre på reisa.
Di bæste stoinnen e dæm en får del me dæm en e gla ti.

Men det æ ment å skriv om va mer fysisk og konkret da egentle.
Toillåtkjærringa å Drømmemainn kom jo nættopp att fra en supertur, å no ska dæm sainnele på tur igjæn ganske straks. Dein hær gongen e det ti for feritur.
Men førri vi fær e det en del som ska gjørrås hem hær å sjø.

Da det va på det ailler varmast fekk Drømmemannen ånden over sæ, å starta ivei å laga trapp opp grusgangen opp skråningen langsme husvæggen.
Det hær legg det my fintænking å planlægging bak ailtså, å for en som itj e faglært snekker så bli det litt prøving i starten førri en kjæm inn i rætt spor.
Heildivis like Drømmemainn å holl på me sånnt arbe, å får te det mæste. Hain e dykti!
Toillåtkjærringa strøuk mæsta i sløyd på skolen, å e helt ubrukele te sånnt arbe, men bidrar villig med å tægn å pek på kolles ho vil det ska sjå ut te slutt.
Å ho prøve å alltid vårrå på plætten me skryt å oppmuntring, å en iskaill lettøl.

Men en kain itj slit sæ ut helt i varmen. En må kos sæ litt å.
Så uttpå ettermeddan fekk æ lura me mæ Drømmemainn te Buvika å Brekkfjæra på bading.
Det va helt nydele å vårrå nemme sjøn. Det va over 30 grader i skyggen, sekkert over kokeponkte oppå værandan hem, så den svale trækken fra sjøn va etterlængta.
Å vi bada å bada. Sekkert 18-20 grader i vatne.

Når dansedamer bli badenymfer i Brekkfjurru (Buvika)

Ny tur kreve forberedelser.
Faktisk så e planlegginga halve turen. Æ kose mæ når æ google fram beste reiserute, læs mæ opp på ka som e å sjå langs ruta, beregne kjøretid å planlægge kor vi ska overnatt hæn.
Selvfølgele ska vi på Norgesferie i år, å da e det lett å finn my å gjørrå å sjå på.
Vi kjøre bil og tar me telt, så vi lægg opp ruta dit det e ok vær.
Tungt skydække å rægn som begrense utsikten, eiller stiv kuling som kain riv soinn det svære teilte vårres, prøve vi å uinngå.
Samtidi så vett vi at det kain bli rift om både billætta te attraksjona å plass på de bæste campingplassan no som «aill» ska ferier i eget lainn, så vi prøve å vårrå litt i framkaint å booke å bestille det.
Itj så ænkelt å berægn kåss tid en ska bestill te overalt, for det kain jo heinn at en har løst te å bli længer nån plassa å sånn. Å på nån campingplassa så går det itj an å bestill plass, dæm har bærre drop in i juli. Så da e det bærre å møt opp å satse på flaksen. Men Toillåtkjærringa har ailltid en plan B da vettu.
Å no byinnje pakklista å bli foillskrevve å.

Sjøl om en har det mæste tå utstyre som trøngs for å fårrå på campingtur me teilt, så e det no litt arti å kjøp sæ nåkkå nytt te ferin.

Drømmemannen ha komme langt på trappa å. Mens æ ha vorre på træning (Dance) oppå 3T-Rosten så har hainn voinne å snekkert å spekkulert så my.
Står att å lukke trapptrinnan, å lag en platting på toppen roint der verandatrappa står. Siste finpuss e å lag en «boks» som følge trappa langs væggen, som det ska vårrå lys inni.
Så gjenstår innraminga tå blomsterbedde, å fyill det me jord å plainta, men det bli ætte ferin.

Æ ha no årna mæ nok et hainnarbesprosjekt. (håpløus vettu)
Ha verre på utkikk ætte ei lita hainnvæsk i sånne farga læng, men ha itj foinne. Så kom æ på at æ hækle mæ ei i stan.
Kjækt hainnarbe å ha me på tur dærre sjø.
Æ love å oppdater dåkk me reisebræv fra feriturn vår oinnerveis.