Tråpphøle

Etter dyptgående studier og bred forskning på ulike måter å komme seg ned trappa på, har vi nå konkludert med at beste måte er å alltid holde i gelender ved nedstigning, sette foten godt innpå trinnet, gå rolig og konsentrert. For best mulig veigrep skal trinnene utbedres med antiskli-teip.
Vi takker for godt samarbeid med HMS-avdelingen i Buvika, og Sanitetstroppen i Hjemmestyrken, Melhus.

…trappa e like heil dær æ roilla…

Det e så my som e fale i nofortia
Som ganske lovlydig borger hørre æ ætte det myinndighetan råde mæ te, æ vil itj ha skyilla for å ha gjort situasjon vær for nån. Så æ e no stortsætt hem om dåggån.
Det e my fokus på korona.
Å vi må ta innover oss alvoret i det hær, å gjørrå det vi kain aill sammen for å bidra.

MEN vi må itj glømmåv at det e my ainnja å som e fale, itj bærre koronaviruset!
Kåmmihau no som vi opphoill oss så my hem, at det e nættopp hem di mæste tå ulykkan skjer.
Sånn som me mæ i går aftes, da æ skoill gå å lægg mæ.
Det va så my hustre som vart sagt på Debatten på NRK, hauvve va dystert og tainkefoillt, å æ høurrd at kailln va færdi å puss teinnj, det va min tur på badet så æ la da vel i vei litt for fort. Tøfflan min hadd æ stidd tu poinn salongbole, så æ hadd bærre glatt hosso på mæ. Tråpptrinna ne te 1.etasjen e tå lakkert furu.
Dæskenhainnj kår æ datt! Æ tøkt leksom æ ailler vart færddi me å dætt.
Det e sveng på tråppa hælvmett ni tråpphøle der, så da æ møtt væggen dær trudd æ at færden skoill stopp, men neida, æ fekk da veilta mæ videre neover silængs me røuvva først.
Fokuse va å bærg mobiln som æ hoillti, å hauvve. Oppdrag vel utført.
Te slutt kom æ te einnjes på tråppa, å lainnja på gølve ni gangen utom såveromme dær kailln ha voinnje å lagt sæ. Da hørre æ en forsekti og livreiddj stæmme dærifrå: «Kålles gjekk det dær?»
Æ mått kjeinn ætte førri æ svart. Så æ låg på ryggen helt flat ni gølve dær som ei neroilla sjebblakak og kjeint at æ ha sli mæ besætt, røuvva å sia tå låre ha fått dein størst trøkken. Ryggen va maroder. Men æ ha heildivis itj brøtte tå nå. Dæh snakk om å fårrå nålles!
Da æ reist mæ hoillt æ på å besvim, så æ ha antagele ohapa mæ rættle. Takkåpris for at di mæst utsatte kråppsdelan va godt polstra.
Men no bli det tæppe i tråpptrinnan, eiller nå ainnja sklisekring.

Så kjære føllera, itj å fårrå så dåkk ohape dåkk, det e så fort gjort. Hoill høuvve kalt å hjærte varmt!