Litt bustete og sliten

Du verden for ei arbeidsøkt vi har hatt den siste halvannen uka!
Beiskosten min har virkelig fått kjørt seg, og er et godt bilde på hvordan vi føler oss nå.
Vi har beisa huset og alt det vi bygde i fjor.

Vi starta med veggen mot veien.
Hagleskurene gikk, men vi beisa på trass.
Jeg orka ikke gå og grue meg til denne jobben lenger, så vi tok sjansen på at veggen var tørr nok.

Og visst var veggen tørr. Knusktørr faktisk!
Skulle vært behandlet for mange år siden. Skikkelig solbrent og oppsprukket.
Gjett om panelet jubla da det endelig fikk fuktighetskrem og solbeskyttelse igjen.

Papphuset til Gringo beisa vi ikke da.
Lille babyen vår fikk ikke så mye oppmerksomhet under beiseperioden, og det har mor litt dårlig samvittighet for.
Men vi fikk kosa ekstra mye veldig tidlig på morgenkvisten vi da, fra kl 04.00 og utover. Skikkelig kosemose og hardkos. Ingen mulighet for å få sove til kl 8 når man har et understimulert barn i huset, med fri tilgang til soverommet vårt.
Men han er veldig god da.

Ryggen til mor har blitt en ny favorittplass

Og det er helt greit å få sitte på opp trappa også.
Avstigning høyre side på perrong spisebordet.

Så fikk vi endelig lånt oss en tilhengerlift.
Leide den likegodt hele langhelga, fra onsdag til tirsdag. Så fikk 2 av naboene lånt den også.

Ganske grei utsikt fra kurven på liften

Jeg hadde aldri brukt lift før, så litt famling ble det i starten. Men etterhvert fant jeg utav det. Ikke vanskelig i det hele tatt, men mye mer vinglete enn jeg hadde sett for meg.

Jeg tror nok at vi leide en litt for liten lift.
Vi feilberegna litt med tanke på rekkevidde, for vi fikk ikke plassert den helt inntil veggen og brukte litt av lengden/høyden til liften for å komme borttil veggen.
Men ingen av oss har BE-lappen, så vi var avhengig av å låne en lift som ikke veide mer enn det vi fikk lov å kjøre på vanlig bil-lappen.
Så da ble det denne, som kunne løfte oss 9,7 meter opp.
Og dermed måtte vi strekke den ut maksimalt for å nå opp, og da ble den skikkelig vinglete.
Særlig under manøvrering. Jeg var nødt til å sette malebøtta ned på golvet i kurva når jeg skulle justere liften nedover, for da gjorde den et rykk på en halvmeter i gangen, og malebøtta hadde nok hoppet av kroken sin.
Fy flate så ekkelt det var!
Men selve beisinga gikk greit.

For å komme til høyest oppe i mønet måtte vi bruke forlengerskaft på kosten.

Lift er da altså ikke løsningen på alt.
Ikke enkelt å komme nærme nok.
Løsningen ble forlengerskaft fra lift, men også fra lita gardintrapp på toppen av trappa her. Aldri et alternativ å gi opp iallefall.

Fredag dro vi på Ekra og kjøpte hærlige sommerblomster.
Vi kjøper de samme artene som vi har god erfaring med fra før.
De skal helst blomstre hele sommeren, uten at de trenger noen avansert bearbeiding underveis, de skal bli store og bugnende og det skal se ut som vi er verdens beste gartnere.

Jo forresten, vi prøver noe nytt i denne kroken i år. Lavendel er alltid ryddig og velduftende vakkert. Men det nye er GRESS! De skal bli ca 1 meter høye, med en dusk på toppen. Tanken var at de skal danne en liten diskrè skjerm mot nabo-verandaen.

Gringo har fått beis på luftegården sin. Så går den også mer i ett med bakgrunnen.
Uten at det hjelper på hans lyst til å være der inne alene.
Han er muligens litt bortskjemt, og mjauer helt til vi kommer inn og setter oss der sammen med han. Det er altså ikke bra nok at vi sitter i hagemøblene på verandaen.

Det ble terassebeis i fargen Eventyr på trappa og omramminga rundt blomsterbedet. Huset er malt i Trebitt oljebeis farge Tjærebrun.

Og det ser ut som om det meste av det vi planta i fjor har overlevd vinteren, og strekker seg etter sol og varmt regn. Spennende å følge med.

Vi sier oss veldig fornøyd med jobben og resultatet. Selv om man blir sliten etter en slik økt, så er det godt å tenke på at en har gjort det sjøl. Det er godt gjennomført og vi har gjort det sammen. Og ikke minst, det vises så godt at man har beisa. Forskjellen er enorm.

17.mai kom, og endelig ble det god tid og masse oppmerksomhet til Gringo.
Med halen til værs satte vi kursen mot skogen.

Det er så digg å gå i skogen, og bare sniffe inn lukta av vår, høre på et massivt fuglekvitter og bare være.
Når øvre del av rygg kjennes ut som etter å ha gått Vasaloppet uten festesmøring (tror man bygger masse muskler med å beise et helt hus), så er det godt å slippe ned skuldrene og trekke pusten og finne roen i skogen.
Gringo har funnet ut at det ikke er stas med maur, men å jakte humle er topp.

Skal man gå tur på 17.mai må man pynte seg med 17.mai-sløyfe.
Kanskje det blir bunad til neste år…

Bærre en liiiiten kaffepause…

Æ ska ut igjæn sjø, å gjørrå mer.
Mått bærre inn en tur å drekk litt vattn, å bytt om klea. Vart for varmt å arbe ti flisjakke.
Dessutn hadd æ en genser poinn dær som bærre for oppover ryggen min(frøktele irriteranes ailtså), å nå sokka som bærre villa frammi skon. Helt håplaust når strømpan e utæmt å itj vil som æ vil. (dæm har 1 oppgave, å det e å vårrå på foten, hele fotn. Skjønne itj at det ska vårrå så vanskele.)
Å så fekk æ ei vassblæm mett inni hainna(akkurat dær spaden låg så godt) som det gjekk høl på, sjøl om æ brukt hanska. Så dein å mått æ skjøl tu nå jord å dokteler litt.
Æ årna mæ en kopp kaffe å, så no e ailt bra att og æ e klar te ny arbeidsøkt ute.

Ha bynnt me blomsterbedde oppi skråningen.
Å dær e det litt groparbe som trøngs å gjørrås førri en bynne å dekorer.
Det ha stått ni tuja-lignanes buska oppi og roinnt dær. Nån va saga ned tilear, å de sistan kløpt drømmemainn ne hær førhælga.
Så no sto det igjæn 9 stubba som mått fjærnes.
Me spae! Litt tussig, men det går. Har att 2 no som æ ska ut å bryt mæ på når æ ha fått på plaster på vassblæma mi. (Har så skjøre heinner å da sjø at æ mæsta får vassblæm bærre æ et meddag me kniv å gaffel)

E no ganske døkti te å ohap mæ å da sjø (klæbb)
Æ klart no å mæsta ets soinn litjtåa mi igjæn da vi skoill ha på beisfjerner på ainnjer værandan.
Søkki det e stært det dær svineriet!
Høl ti goretex-skon, å gjænnom sokken.
Nei, dåkk må pass dåkk ailtså vess dåkk ska te me det hær. Bruk påsså innom skon, eiller syrefaste værnesko.

En har itj godt tå å gå hem utn arbe om dagan nei. Æ trur en kain bli ganske rar oppi hauvve te slutt.
På fredan hadd æ planer om å beis ferdig dein sist værandan, for på torsdan gjor vi klart me fjerning tå gammelbeis og lysning av fjølen.
Æ hadd kjika på værvarslet å sjett at det skoill bli solvær hele daan, å tænkt at æ skoill avspaser ræsten tå daan som vart att ætte beisinga (æ tænkt å lægg mæ å sol mæ faktisk!)
Men så, plutsele, fekk æ et nytt oppdrag som mått utføres i rætt ti på fredan.
Bærre et lite og enkelt oppdrag, men vældig viktig.
Itjnå problem det vettu, trudd æ…
Vettu æ låg hælve natt te fredag å iras me det dær to arbeidsoppgavan og min etterlengta soling. Heill på å toilletå helt vettu.
Å så våkne æ klokka 6 fredagsmårrån å e så ijåggå at æ bæra mæ itj ainna einn at æ mått sti opp.
Æ sneik mæ tu sænga så itj æ skoill vækk Drømmemannen, åt frokost å tok en kopp kaffe. Kl 7.10 va æ igang å beis værandan.
Kl 10 vækt æg Drømmemannen med kaffe på sænga, ferdi beisa.
Æ fekk utført næste oppdrag uten problem, i rætt ti, men snakka mæ bort på værandan ått ho mamma.
Da æ eindele kom mæ hem, blas det så gæli at æ itj hælt å lægg mæ ut å sol mæ. Dessutn va det tid for å fårrå ut å haindel inn nå mat te hælga.
Æ e da helt håplaus!
Eintn e det aildern, eiller så e det det at æ ha gått hem å verre pærmittert for læng.
Men værandan vart bra dein, så no kain såmmårn bærre kom. Her ska vi kos oss!

En velfortjent kaffepause

Åhhh… dein e god dein kaffesupen, når main dompe ne ti gostoln, lægg opp fotan å kain teintj på at en ha gjort et bra styttj arbe.
Stiv og støl i kroppen som ætter ei rættle styrketræningsøkt på 3T, men fornøyd me at en tung og tussig arbeidsoppgave, som æ ha kvidd mæ litt for, e vel gjænnomført. Ikke perfekt, ikke profft, men bra nok. Å så e klokka bærre hall ellve på førrmeddan!
Æ trur det e bra æ sjø, å gi sæ sjøl rom for å klapp sæ sjøl på skuldra å si: «vel gjennomført». Det må vårrå lov å skryt tå sæ sjøl litt, iværtfaill inni sæ, når en ha gjort nå som en ha grua sæ litt te, eiller som en ha utsætt litt for at det e litt kjedele, eller tussig.
Å en må itj gå roinnt å tru at ailt trøng å vårrå perfekt utført, da bi det no itj så en tøsj å gjørrå nå te slutt da.
Nei, bra nok e helt suverent det sjø. Følelsen av å ha gjort så godt en koinn e det bæste kaffebrøe en kain ha attåt førrmeddagskaffen det.

Det byintes me førdan, at æ hadd på terrassebeisfjerner på plattingen på baksia tå huset.
Plattingen hadd en rødbrun farge som itj passa så godt te fargen på huset. Dessutn hadd dein byinnt å skala tå å hadd blakna vældi i sola.
Så det mått gjøres nå.
Jøøøhhh va sterke saker dærre beisfjærnarn!
Joda, dæm hadd da advart mæ, å joda æ kain å låsså, å bruke å låsså bruksanvisningen.
Men æ tænkt da itj at æ skoill borti dærre middele så my æ da sjø.
Så æ hadd det neppå ei lavtrykks-spyler pumpekainne, å byinnt å sprut på plattingen.
Men æ fainn da fort ut at æ skoill gå å ha på mæ hanska.
Kom da litt på fengran sjø, va en liten lekkasje på sprøyta mi akkurat dær æ mått hoill inn knappen. Svidd si du….
Å akkurat poinnj lekkasjen på spøyta mi va litjtåa mi på høgerfotn.
Tøkt da det va så rart sjø at æ skoill få gnagsår tå gammelskon min som va vældi utgått. Men tænkt itj nå vidre på det da. Førri ætterpå… da æ va færddi å skoill inn å ha tå mæ arbeidsklean, såg æ at svineriet hadd etsa høl ti skon å sokkan va helt bløut akkurat dær.
Va itj gnagsår sjø. Va brainnsår/etsesår.
Stakkars litjtåa va knaillrøu, som et lite bræmslys da æ hadd tå mæ sokkan.
Ailtså, ha på værneutstyr når dåkk ska te me det hær dåkk ainneran!
Påsså utanpå skon, eiller sko som tåle etsende væska. Å hanska sælfølgele. Å pass på øuan!

Men sjøl om beisfjærnern e stærk og utrule virksom, så mått æ skur platten med skurekost. Det va ganske tungt arbe.
Hadd heildigvis årna mæ med et langt skaft på skurekosten, så æ fekk stå oppreist, å passa på å skift arbeidsstilling underveis.
Gammelbeisn vart som en røu grøut, ættrekvart som æ skura dein tå.
Så va det fram me hageslangen for å sjøl tå svineriet.
Å på me terasselysner etterpå. Brukt samme sprøyta te å ha på dein å, å skura bærre lett med kosten da, for å fordel middelet jamt utover. Å passa på å sprut på litt vattn dær det tørka inn(vessitj så versjke det itj sjø)
Plattn vart itj som ny ætterpå nei, men vældi my lysar, sånn at beisn ska få en mer rætt farge når dein ska på.
Dessutn så nøytralisere lysnern beisfjernern så en spare sæ my sjøling me vattn. Vessitj vil itj nybeisn fæst sæ.
Ætterpå skoill alt skylles tå me vattn fra hageslangen.

Æ mått vent te næste dag me å beis, for plattn mått tørk årntle først. Dessutn så va æ så klar å maroder i kroppen ætter å ha stått å skura hele daan, at æ va itj i stainnj te å gjørrå nå mer dein dan.
Men i går så beisa æ. Me roill på langskaft. 4 å 4 fjøle i gangen, i hele lengderætningen. Vart jamnar einn det sjer ut på bilde hær ailtså.
Vi hadd valg en farge som ligna fargen på væggen, å æ ty da vi traff ganske bra.
Såg litt skummelt ut da æ åpna bøtta, såg helt grå ut, men vart da fin nårn kom på treværket. Eventyr hete fargen.

Gjekk da mæ på et blasst å lysegrått rådyr på ainnjer værandan hær om daan å sjø. Æ hadd att litt matt kobberpray, så fekk det sæg en liten oppsjaining det å.
En liten svartsput på ryggen, og nån pænselstrøk med svart i øuan, på nasen å på kløvan.
Så nætt da sjø.

I gårkveill fekk æ stræng beskjed av Drømmemainn om å ta en fridag i dag, æ trur hain tøkt æ såg vældi krokåt å stel ut.
Hørritj ætte æ vettu!
Så i dag va æ færddi førri klåkka hall ellve me å fjærn beisn å lysne litj-plattn utom inngangdøra.
Må sekkert vent te i mårrå me å beis dein, for dein må tørk opp åntle først.
Fekk itj tå ailt det grønne, men trur det går bra ættersom beisn e såpass mørk. Bi itj så det vises da sjø.
Men det e litt arti å sjø, me arbe som vises så godt at en ha gjort.
Så gjenstår storplattingen på sia og framom huset, men da trur æ at Drømmemainn må hjølp mæ litt. Dær trur æ gammelbeisn sett fast bær, for dær e det tak over å itj så stor slitasje. Men det må gjøres…