Publisert

Bærre en liiiiten kaffepause…

Æ ska ut igjæn sjø, å gjørrå mer.
Mått bærre inn en tur å drekk litt vattn, å bytt om klea. Vart for varmt å arbe ti flisjakke.
Dessutn hadd æ en genser poinn dær som bærre for oppover ryggen min(frøktele irriteranes ailtså), å nå sokka som bærre villa frammi skon. Helt håplaust når strømpan e utæmt å itj vil som æ vil. (dæm har 1 oppgave, å det e å vårrå på foten, hele fotn. Skjønne itj at det ska vårrå så vanskele.)
Å så fekk æ ei vassblæm mett inni hainna(akkurat dær spaden låg så godt) som det gjekk høl på, sjøl om æ brukt hanska. Så dein å mått æ skjøl tu nå jord å dokteler litt.
Æ årna mæ en kopp kaffe å, så no e ailt bra att og æ e klar te ny arbeidsøkt ute.

Ha bynnt me blomsterbedde oppi skråningen.
Å dær e det litt groparbe som trøngs å gjørrås førri en bynne å dekorer.
Det ha stått ni tuja-lignanes buska oppi og roinnt dær. Nån va saga ned tilear, å de sistan kløpt drømmemainn ne hær førhælga.
Så no sto det igjæn 9 stubba som mått fjærnes.
Me spae! Litt tussig, men det går. Har att 2 no som æ ska ut å bryt mæ på når æ ha fått på plaster på vassblæma mi. (Har så skjøre heinner å da sjø at æ mæsta får vassblæm bærre æ et meddag me kniv å gaffel)

E no ganske døkti te å ohap mæ å da sjø (klæbb)
Æ klart no å mæsta ets soinn litjtåa mi igjæn da vi skoill ha på beisfjerner på ainnjer værandan.
Søkki det e stært det dær svineriet!
Høl ti goretex-skon, å gjænnom sokken.
Nei, dåkk må pass dåkk ailtså vess dåkk ska te me det hær. Bruk påsså innom skon, eiller syrefaste værnesko.

En har itj godt tå å gå hem utn arbe om dagan nei. Æ trur en kain bli ganske rar oppi hauvve te slutt.
På fredan hadd æ planer om å beis ferdig dein sist værandan, for på torsdan gjor vi klart me fjerning tå gammelbeis og lysning av fjølen.
Æ hadd kjika på værvarslet å sjett at det skoill bli solvær hele daan, å tænkt at æ skoill avspaser ræsten tå daan som vart att ætte beisinga (æ tænkt å lægg mæ å sol mæ faktisk!)
Men så, plutsele, fekk æ et nytt oppdrag som mått utføres i rætt ti på fredan.
Bærre et lite og enkelt oppdrag, men vældig viktig.
Itjnå problem det vettu, trudd æ…
Vettu æ låg hælve natt te fredag å iras me det dær to arbeidsoppgavan og min etterlengta soling. Heill på å toilletå helt vettu.
Å så våkne æ klokka 6 fredagsmårrån å e så ijåggå at æ bæra mæ itj ainna einn at æ mått sti opp.
Æ sneik mæ tu sænga så itj æ skoill vækk Drømmemannen, åt frokost å tok en kopp kaffe. Kl 7.10 va æ igang å beis værandan.
Kl 10 vækt æg Drømmemannen med kaffe på sænga, ferdi beisa.
Æ fekk utført næste oppdrag uten problem, i rætt ti, men snakka mæ bort på værandan ått ho mamma.
Da æ eindele kom mæ hem, blas det så gæli at æ itj hælt å lægg mæ ut å sol mæ. Dessutn va det tid for å fårrå ut å haindel inn nå mat te hælga.
Æ e da helt håplaus!
Eintn e det aildern, eiller så e det det at æ ha gått hem å verre pærmittert for læng.
Men værandan vart bra dein, så no kain såmmårn bærre kom. Her ska vi kos oss!

Publisert

En velfortjent kaffepause

Åhhh… dein e god dein kaffesupen, når main dompe ne ti gostoln, lægg opp fotan å kain teintj på at en ha gjort et bra styttj arbe.
Stiv og støl i kroppen som ætter ei rættle styrketræningsøkt på 3T, men fornøyd me at en tung og tussig arbeidsoppgave, som æ ha kvidd mæ litt for, e vel gjænnomført. Ikke perfekt, ikke profft, men bra nok. Å så e klokka bærre hall ellve på førrmeddan!
Æ trur det e bra æ sjø, å gi sæ sjøl rom for å klapp sæ sjøl på skuldra å si: «vel gjennomført». Det må vårrå lov å skryt tå sæ sjøl litt, iværtfaill inni sæ, når en ha gjort nå som en ha grua sæ litt te, eiller som en ha utsætt litt for at det e litt kjedele, eller tussig.
Å en må itj gå roinnt å tru at ailt trøng å vårrå perfekt utført, da bi det no itj så en tøsj å gjørrå nå te slutt da.
Nei, bra nok e helt suverent det sjø. Følelsen av å ha gjort så godt en koinn e det bæste kaffebrøe en kain ha attåt førrmeddagskaffen det.

Det byintes me førdan, at æ hadd på terrassebeisfjerner på plattingen på baksia tå huset.
Plattingen hadd en rødbrun farge som itj passa så godt te fargen på huset. Dessutn hadd dein byinnt å skala tå å hadd blakna vældi i sola.
Så det mått gjøres nå.
Jøøøhhh va sterke saker dærre beisfjærnarn!
Joda, dæm hadd da advart mæ, å joda æ kain å låsså, å bruke å låsså bruksanvisningen.
Men æ tænkt da itj at æ skoill borti dærre middele så my æ da sjø.
Så æ hadd det neppå ei lavtrykks-spyler pumpekainne, å byinnt å sprut på plattingen.
Men æ fainn da fort ut at æ skoill gå å ha på mæ hanska.
Kom da litt på fengran sjø, va en liten lekkasje på sprøyta mi akkurat dær æ mått hoill inn knappen. Svidd si du….
Å akkurat poinnj lekkasjen på spøyta mi va litjtåa mi på høgerfotn.
Tøkt da det va så rart sjø at æ skoill få gnagsår tå gammelskon min som va vældi utgått. Men tænkt itj nå vidre på det da. Førri ætterpå… da æ va færddi å skoill inn å ha tå mæ arbeidsklean, såg æ at svineriet hadd etsa høl ti skon å sokkan va helt bløut akkurat dær.
Va itj gnagsår sjø. Va brainnsår/etsesår.
Stakkars litjtåa va knaillrøu, som et lite bræmslys da æ hadd tå mæ sokkan.
Ailtså, ha på værneutstyr når dåkk ska te me det hær dåkk ainneran!
Påsså utanpå skon, eiller sko som tåle etsende væska. Å hanska sælfølgele. Å pass på øuan!

Men sjøl om beisfjærnern e stærk og utrule virksom, så mått æ skur platten med skurekost. Det va ganske tungt arbe.
Hadd heildigvis årna mæ med et langt skaft på skurekosten, så æ fekk stå oppreist, å passa på å skift arbeidsstilling underveis.
Gammelbeisn vart som en røu grøut, ættrekvart som æ skura dein tå.
Så va det fram me hageslangen for å sjøl tå svineriet.
Å på me terasselysner etterpå. Brukt samme sprøyta te å ha på dein å, å skura bærre lett med kosten da, for å fordel middelet jamt utover. Å passa på å sprut på litt vattn dær det tørka inn(vessitj så versjke det itj sjø)
Plattn vart itj som ny ætterpå nei, men vældi my lysar, sånn at beisn ska få en mer rætt farge når dein ska på.
Dessutn så nøytralisere lysnern beisfjernern så en spare sæ my sjøling me vattn. Vessitj vil itj nybeisn fæst sæ.
Ætterpå skoill alt skylles tå me vattn fra hageslangen.

Æ mått vent te næste dag me å beis, for plattn mått tørk årntle først. Dessutn så va æ så klar å maroder i kroppen ætter å ha stått å skura hele daan, at æ va itj i stainnj te å gjørrå nå mer dein dan.
Men i går så beisa æ. Me roill på langskaft. 4 å 4 fjøle i gangen, i hele lengderætningen. Vart jamnar einn det sjer ut på bilde hær ailtså.
Vi hadd valg en farge som ligna fargen på væggen, å æ ty da vi traff ganske bra.
Såg litt skummelt ut da æ åpna bøtta, såg helt grå ut, men vart da fin nårn kom på treværket. Eventyr hete fargen.

Gjekk da mæ på et blasst å lysegrått rådyr på ainnjer værandan hær om daan å sjø. Æ hadd att litt matt kobberpray, så fekk det sæg en liten oppsjaining det å.
En liten svartsput på ryggen, og nån pænselstrøk med svart i øuan, på nasen å på kløvan.
Så nætt da sjø.

I gårkveill fekk æ stræng beskjed av Drømmemainn om å ta en fridag i dag, æ trur hain tøkt æ såg vældi krokåt å stel ut.
Hørritj ætte æ vettu!
Så i dag va æ færddi førri klåkka hall ellve me å fjærn beisn å lysne litj-plattn utom inngangdøra.
Må sekkert vent te i mårrå me å beis dein, for dein må tørk opp åntle først.
Fekk itj tå ailt det grønne, men trur det går bra ættersom beisn e såpass mørk. Bi itj så det vises da sjø.
Men det e litt arti å sjø, me arbe som vises så godt at en ha gjort.
Så gjenstår storplattingen på sia og framom huset, men da trur æ at Drømmemainn må hjølp mæ litt. Dær trur æ gammelbeisn sett fast bær, for dær e det tak over å itj så stor slitasje. Men det må gjøres…