Publisert

Hva er sommerferie?

Bildet er tatt på Fånesberget på Frosta i forbindelse med familiesammenkomst. 25.juni. Mamman til Toillåtkjærringa er oppvokst her. Nydelig plass ved sjøen, med mange gode minner med mormor og bestefar. Nå er det onkel Tor og tante Unni som eier stedet og sørger for godt vær og god stemning på vår årlige grillsøndag.

Regner med det finnes like mange svar på hva ferie er som det finnes personer.
For Toillåtkjærringa er ferie:
-Å glemme hvilken ukedag det er
-Å gå ut av faste hverdagsrutiner, gjøre noe annet enn til daglig
-Ha et avslappet forhold til klokka, ingen strikte tidsplaner og alarmer som hyler. Bestemme over tiden min selv.
-Å være utendørs så mye som mulig, hverdagen består altfor mye av å sitte inne.
-Dra til steder man ikke har vært før, og oppleve noe nytt.
-Samle på små øyeblikk, ta seg tid til å puste ordentlig og senke farten. Ta inn de bittesmå detaljene i omgivelsene og legge dem i minnebanken

Men ferien starter lenge før kl 16.30 fredag, siste arbeidsdag.
En må jo planlegge litt, finne ut hva man har lyst til å gjøre og hvor man vil dra. Reise og overnatting må bookes før det blir fullt, spesielt om man skal reise i høysesong.
Det er en del man skal øve litt på:

Ved Nidelven i Trondheim. Bildet tatt fra Nidarøhallen, eller Trondheim Spektrum som det heter nå

Kanskje man bør øve litt på å være turist? Start gjerne i egen by og spaser litt rundt.

På Torget i Trondheim

Ta gjerne med gode venner, da er det lettere å slippe seg litt løs. Etter et helt år fastlåst i hverdagen, er man ikke helt klar for å prate med nabobordet på uteserveringa ennå.

Nyhavn i København

Så er man kanskje klar for en langhelg ute i verden? Kanskje er en kjærestetur til vakre og koselige København midt i blinken. Da får man jo øvd seg på å bo på hotell igjen.


Om man virkelig vil utfordre sin norske sjel, feirer man 17.mai i Danmark.
Selvfølgelig er det masse andre nordmenn i København denne dagen, og det er helt innafor å rope «Gratulerer med dagen» til alle med norsk sløyfe eller flagg. Så får man øvd på å være grenseoverskridende sosial og ta kontakt med helt fremmede på gata i en europeisk storby.

Og man får kanskje noen tanker om litt påfyll av d-vitamin og fargestoff på beina. I mai er denne fargen ok, man har tross alt vassa rundt i blåhvit iskald snø en hel vinter, men så er det på tide å ta grep.

En raus porsjon Tatar på Cafe Sorgenfri i København

Om man tenker å reise til det store utland i sommerferien, kan det være greit å øve seg litt på å spise kjøtt og andre råvarer fra EU.
Dette kan være vanskelig for enkelte, men man vil da ikke være en slik som drar med seg brunost og selskapsdressing i kofferten verden rundt.
Det kan være lurt å skylle ned med rikelige mengder snaps.

Gringo på venterommet til Melhus dyreklinikk

Alle de involverte må klargjøres før vi reiser til utlandet. Litjgutn har allerede vært til tannrens, helsesjekk og fått sine årlige vaksiner på Anicura Stjørdal Dyresykehus tidligere i år.
Men rabiesvaksinen kan han ikke få samtidig som de andre vaksinene, det må faktisk gå 7 uker før han er klar for den.
For å dra til Sverige trenger han ikke rabiesvaksine, men siden vi var litt usikker på reisemålet og ville ha alle muligheter åpne, så fornyet vi bare Rabiesvaksinen fra i fjor. Skal man til feks Danmark må han ha denne vaksinen for å få bli med hjem igjen.
Dette gjør vi på Melhus dyreklinikk, minimum 3 uker før avreise.
Gringo var i storform på venterommet, og fikk testa både utsikten og de deilige kosepledda.

Djupsjøen i Buvika

Gringo trenger litt trening i å være nær sjø og åpent vann.
Han liker ikke bølger som slår mot land, og er fryktelig skeptisk til måsen.
Han er jo en katt, og er derfor også naturlig ukomfortabel med store åpne områder uten en busk å gjemme seg under.
Så vi tenkte at et stille skogsvann uten andre badende kunne bli en hyggelig opplevelse, og trygge han litt.

Drømmemannen gjør en stor innsats her, og du kan se at halen (Gringos) er nesten oppe. Det er veldig stort fremskritt fra det vi har sett tidligere.

Så har endelig glassskyvedørene på sommerstua vår kommet på plass, kun noe småtteri gjenstår her. Greit å bli nogenlunde ferdig før vi reiser på tur.

Drømmemannen liker å snekkere. Så han kom på at vi trengte et avlastningsbord til grillen, med plass til gassflaska inni.
Og så syns vi vel at den store, solbleika putekassen i plast ikke var så vakker lenger, så da ble det nytt hus til stolputene også.
«Bittelitt» hat å beise de spilene, men Toillåtkjærringa biter tennene sammen og bidrar selvsagt med det nå som Drømmemannen har vært så flink.

Gringo følger alltid nøye med når moren skal sy

Campingutstyret må være i orden.
Noe skiftes ut, andre ting forbedres eller tilpasses våre behov.
En får mange gode ideer om hvordan livet i telt kan bli enda enklere og mer behagelig underveis, så da gjelder det å huske på dette til neste gang en skal på campingtur, og gjøre noe med det før man reiser. Vi er stadig under utvikling.
Siden sist har vi kjøpt ny luftmadrass, den gamle mista futten. Vi har kjøpt ny kaffemaskin, den gamle var veldig lekk.
Ja å så var det selve teltet da. Forrige gang erfarte vi at teltet ikke var rømmningssikkert. Gringo måtte gå i sele og bånd inne i teltet, det var en åpning mellom gulvet og hovedinngangsdøra. Fatter ikke hvorfor teltprodusenten ikke hadde sydd inn en glidelås der da det er det på alle andre innganger.
Vi oppdaga det ved at en annen katt plutselig stakk hodet inn for 2 år siden. Gjett om Gringo ble ivrig.
Har spekulert mye på om dette kan løses på noe vis. Har tilogmed lett etter nytt telt som er helt rømmingssikkert, men har ikke funnet ett uten at det koster en formue.
Kjøpte ett i fjor, i Danmark, da vi egentlig skulle bo i feriehus og la igjen teltet hjemme, men ville forlenge ferien pga godværet. Men det er en god del mindre. Dessuten spjæra Gringo det i fjor da han skulle fange ei skjur som satt på taket.
Heldigvis ikke et veldig dyrt telt det heller. Tror ikke at de dyre telta til 10 000-20 000,- tåler Gringos sylskarpe klør bedre heller.
Så da måtte Toillåtkjærringa fram med symaskina da.
Se for deg å sy i et svært campingtelt med soveplass til 6 personer, ståhøyde og digert oppholdsrom. Med stengene veier det 25 kg.
Selfmade(det som het stoff og stil før) hadde solid borrelås dem. Og sannelig, med god hjelp av Gringo fikk jeg det til.

Noen ganger kjøper man noe som er superpraktisk, egentlig, og som man plutselig ser at kan brukes til helt andre ting også. Toillåtkjærringa er «ødelagt» av NRK og div østeuropeisk barnetv.
Jaja, holder vepsen unna maten ute i allefall

Gringo har tatt ferie, og har ryddet unna noen klær for å få plass i skapet til moren.

Gringo syns det er så moro ligge i krattet og spionere på turgåere som går forbi på stien opp til Elgsethytta i bymarka Trondheim.
Viktig å øve på sosialisering og å få litt trim før en skal ut i den store verden igjen.

Sommerbrisen bringer med seg mange nye og spennende dufter
Spennende å leke med isbiter i varmen
Mor, er det lenge til vi skal på tur?
17.juli 2023

Bilen er ferdig pakka og fulladet, vi har spist frokost og fått morgenkaffen vår. Gringo har spist og drukket litt, og vært på do.
Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn setter snuten mot Sveriges største øy, Gotland, og alle er spente hvordan turen blir.
Vi kjører om Røros og over riksgrensen ved Vauldalen, videre til Fünesdalen.
Første etappe består av mange timer i bil, vi har bestilt hotellrom på Stadshotel Ljusdal, ikke så alt for langt unna Gävle.

Fra Melhus til Ljusdal er det 415 km, 5 timer og 50minutter

Medskogen. Blir alltid like overraska over hvor små tamreinen er.

Rett før vi kom til Ljusdal, kjørte vi igjennom et svært område som hadde blitt rammet av skogbrann. Regner det var i det store skogbrannåret 2018. Det hadde kommet opp noen nye busker her og der, men vi så tydelig svartsvidde og forkullede trestubber. Det var virkelig svære områder, så langt vi kunne se faktisk. Her var mye skog borte. Fælt å se.

Vel fremme på hotellrommet i Ljusdal må Gringo godkjenne vinduskarmen og utsikten. Han syns det er deilig å ta av seg sela og gå på do, drikke vann og spise mat når vi kommer fram. Koser seg skikkelig.
Vi hadde et par luftepauser underveis. Vi fant noen rolige skogsveier vi kjørte inn på og fikk strukket litt på bena der. Men Litjguten vil som regel ikke spise så mye på biltur, og han går aldri på do sjøl om vi setter frem dokassen. Føles vel ikke trygt nok, sikkert.

Ljusdal er en liten «by», bygget rundt jernbanen. De to andre gjestene i frokostsalen på morgenen etter hadde jernbaneuniform og flagg, så mulig hotellet opprinnelig var bygget for statsansatte?
Det var ikke mange folk å se i gatene, og man kan ane at det heller var mer befolket der på vinteren. Flotte ski og turområder.
Vi lada bilen ved jernbanestasjonen, masse Teslaladere der.
På hotellet var det en flott restaurant, med veldig god mat. Og mens vi satt der, ble det plutselig fullt. Mulig dette var byens eneste utenom kebabsjappa på hjørnet.

Dessert

I løpet av natten hadde noen lokale bærplukkere dekorert hele bilen vår med et helt unikt og veldig fargerikt kunstverk.

Åminne fritid &havsbad. Ny utsikt som må kontrolleres.

Neste etappe var fra Ljusdal til Nynäshavn utenfor Stockholm. Fra Gävle blir veiene bredere og fartsgrensen høyere, og vi sluker mil. Landskapet åpner seg, og vi ser større gårder og store åkre. Været blir bedre og bedre. Gringo er supertålmodig, og klager aldri.
Fra Nynäshavn skal vi ta ferga over til Visby, en båttur på over 3 timer. Gringo har bestilt plass i djursalongen. Han sitter i trilla si hele overfarten, spiser litt og sover litt. Ser på alle de fine hundene og er fornøyd med tilværelsen. Det virker som om så lenge vi er sammen med han, så er alt bare kos.
Båten er stor og fin, man kan kjøpe seg mat i restauranten og snacks i kiosken. I djursalongen sitter vi behagelig i gode stoler sammen med andre dyrefamilier. Fredelig og god stemning.
Fra Ljusdal til Nynäshavn er det 427 km, 5 timer og 4 minutter.


Når vi kjører i land i Visby på Gotland er klokka blitt 20.00, og vi trengte å få satt opp teltet før det ble mørkt i ti-tiden.
Campingen vi hadde bestilt plass på var rett på andre siden av øya, ca 5 mil fra Visby. Vi hadde avtalt sen innsjekking på forhånd og fått anvist plass via mail. Resepsjonen stengte kl 20, så vi måtte klare oss på egenhånd.
Men det gikk jo veldig bra. Vi hadde satt opp teltet før vi, Gringo satt i trilla si og kikket på oss og gleda seg til å flytte inn.
Stor campingtomt på en trygg og rolig familiecamping, Åminne fritid& havsbad, like ved Gothem på østsiden av Gotland


Dagen etter måtte vi jo se oss litt rundt på campingen.
Etter frokost med ferske rundstykker fra lokalbutikken og nybrygget kaffe, tok vi turen ned til stranda.
Veldig fin plass.
Hvite sandstrender så langt en ser, og godt med plass.
På campingplassen var det kiosk, restaurant, basseng til barna, minigolf, padel-bane og badstu. Ikke veldig stor, tror det var ca 50 campingtomter der, og noen utleiehytter.
Dusj og do-fasilitetene var ikke fancymoderne, men alltid rene og i god stand. Aldri kø på do eller i dusjen.

Vi kjørte en tur til Visby litt utpå dagen. Vi måtte dit for å lade bil uansett, så da svingte vi nedom gamlebyen innenfor murene i samme slengen.
Visby er en gammel Hansa-by, med hus og bygninger fra så langt tilbake som 1200-tallet.
Innenfor murene er det mange ferieboliger, men det er også mange fastboende her.
Mange ruiner, masse historie, masse kunsthåndtverk, masse mat og spennende restauranter. Små, koselige bakhager med uteservering under frukttrær.
Altfor mange biler som kjører i gatene, selv om det er bare vareleveranser og fastboende som har lov å kjøre innenfor murene på sommeren, og de som bor på de mange hotellene her da selvsagt, og drosjene. Skjønner at de må være der, men de passer liksom ikke inn i bildet.

Denne kvelden spiste vi Pizza på restauranten på campingen.
Lokaløl selfølgelig

Gotland er jo så mye mer enn bare Visby og middelalderhistorie.
Neste dag drar vi sørover fra Åminne, langs kysten, til Ljugarn.
Åminne – Ljugarn 41 km, 38 minutter
I enden av veien gjennom Ljugarn finner vi fiskeværet Vitvärs , med gamle naust, små koselige bolighus med søte små hager struttende av roser, stokkroser og pæretrær. Selve Ljugarn har vært en litt finere ferieby for de velstående siden tidlig på 1900-tallet, med milevis av hvite sandstrender,standvillaer, pensjonat strandcafeer og restauranter.
Nå råder det komplette kaos her, en svær campingplass, fulle parkeringsplasser, høy musikk fra den karibiske surfe-baren, folk og unger overalt, på kryss og tvers i gatene. Hjelpes meg.
Men vi kjørte til enden av veien, fant en plass å parkere og spaserte ned til der alle de gamle naustene lå. Like ved var et lite røkeri og fiskeutsalg og restaurant. Over veien var et lite vaffelhus, med uteservering av både matvaffel og dessertvaffel. Visste ikke at det gikk an å ha så mye forskjellig på vaffelkaka jeg. Fullt av folk her også, men likevel fredeligere og god stemning.
Det ble to vafler med rabarbra og jordgubbssylt, vispgredde og vaniljglass på oss. Gringo fikk våtfor i trilla si.

På Vitvärs fant vi rekker med små hytter med overnattingsmulighet og fantastisk utsikt mot havet. Naustene og båtene ligger på ei rekke nærmere havet.
Kanskje hyttene ble de brukt som «pendlerbolig» for fiskerne som jobbet ute på havet her i tidligere tider?
Det var satt opp lignende hytter, bare litt større, litt lenger bort. De kunne man få leie for et døgn eller to. Felles sanitæranlegg rett i nærheten.

Ved Ljugarn finner vi raukfeltet Folhammar.
En rauk er en kalkstensstatue formet av bølger, vær og vind igjennom tusener av år. Kalkstenen er forstenede koraller, og her kan du finne tydelige avtrykk og fossiler etter sjøplanter og koraller.

Dette er en underlig verden. Rare formasjoner, nesten utenomjordisk. Tusener år gamle.

Litjgutn syntes det var litt skummelt her. Godt å få litt trøst av far.
Men bare pass på så ingen ser at han må bæres, det er bare sååå flaut.

Bedre å se på utsikten fra trilla.
Gringo hopper gjerne opp i trilla si sjøl når det blir for mye ståhei rundt. Det har blitt en plass han føler seg trygg.

«Kan vi ikke bare dra videre nå mor? Litt lei av å kikke på stein, vi har vært her nesten hele daagen. Dessuten er måsen og skarven litt skummel»

Vi har sett diverse mer eller mindre trafikksikre farkoster etter veiene på våre turer.
Men dette var et fenomen vi spekulerte litt på en stund.
Vi tok stadig igjen slike saktegående, avskilta Volvoer med varselsskilt bak.
Først trodde vi det var den samme vi traff på over hele øya, helt til vi kom på ladestasjonen utenfor mc Donalds. Der var det en sånnen som kom og parkerte sammen med 2 vanlige mopedbiler. Ut steg det en 16-åring med dun på overleppa. Og det kom flere etterhvert.
AHA! Svenskene har gjort den genistrek å plombere ordentlig bil til å gå i max 40 km/t og tillatt mopedungdommen å kjøre dem.
Ved en kollisjon sitter du ganske mye tryggere i en V70 enn i en leverposteiboks som mopedbilene er.
Svenskene altså.

Ny dag, nye opplevelser.
Vi er klar for å besøke Fårø, den største av de nærmere 3000 øyene rundt Gotland. Den ligger helt nordøst på øya, og du kommer dit med gratis ferje fra Fårøsund. Ferja tar ca 6 minutter, og i høysesong går det 3 stk kontinuerlig.
Enda var det laang kø da vi nærmet oss ferjeleiet. Det var satt opp skilt langs veien der det sto anslått hvor lenge du måtte vente. Vi nådde køa ved skiltet der det sto 1 time kø herfra.
Åminne fritid&havsbad-Fårøsund 40 km, 35 minutter
Men det er jo alltid noe å se på i ei sånn kø, og vi lar oss lett underholde.
Bare å se på de andre som står i kø, er jo et studie i seg selv.
Noen gir opp, og snur. Ikke alltid like lett selvsagt, når du har en campingbil så stor som en trikk, med et overheng bak på en liten 10-meter. Da er det godt å ha en co-pilot som forteller deg absolutt alt du gjør galt, til minste detalj. Veien er ikke beregnet som snuplass, det kommer biler som du er i veien for fra alle retninger, syklister som skal bare kjapt forbi rundt kanten her, det kommer svært hjelpsomme fotgjengere som gjerne vil veive med armene som en vindmølle i liten kuling.
Ungene bak i den gullbelagte luksushytta på hjul blir på ett eller annet tidspunkt tissetrengt, og dessuten datt isen ned i setet.
Da mangler det bare at en viktigper i Tesla kommer susende og tuter. Og gjett om han kommer akkurat da…
Da er det trivsel.
Men det er mye vakker natur å se på og da.
Veldig frodig, masse fine engblomster i veikanten. Dyr av alle slag, mest sauer når man er nord på øya, skikkelig gamle gårdsbygninger med halmtak. Milevis med steinutgarder, gjerne med skigard på toppen.

På Happy Hippie får du kjøpt Håvar til 50,- Det er bare å svisha (den svenske utgaven av Vipps)

På Happy Hippie får du kjøpt Håvar til kr 50,-. Det er bare å Svisha (den svenske utgaven av Vipps). Absolutt et røverkjøp.
Men da var vi likevel nesten framme ved ferja, så det ble ingen Håvar på oss denne gang. (Beklager Håvar, kanskje neste gang)

Uansett hvor du er på Gotland finner du små, koselige spiseplasser med vaffel, pannkakor og glass.
Vi trivs helst i bakgården, i trädgården, under et blomstrende tre.
Gringo er alltid med i trilla si, og får medbrakt våtmat.
Og masse oppmerksomhet.
Vi dro på en av de flotteste strendene på Gotland etter dette kafebesøket. Norsta Auren. Ligger ikke langt fra Fårø fyr. Dette beskrives som en perle av en strand. Den er bred, helt hvit fin sand, og strekker seg flere mil. Det er ikke toalett eller kiosk der, og du må gå i ca 20 minutter igjennom en skog for å komme dit. Hverken parkeringa eller stien er merket, men som regel står det andre biler parkert der, og alle stiene fører ned til stranden. Og du møter folk som kommer opp fra stranden som kan bekrefte at du er på riktig vei. Stiene deler seg og samles igjen igjennom hele skogen. Flere steder inne i skogen er det sandbunn, som på stranda, og det er ikke lett å trille pusevogn her. Men strandopplevelsen er verdt strevet, det kan hende du får nesten hele stranda for deg selv.
Om du klarer å unngå å finne roen der, så er du god.
Selvfølgelig glemte Toillåtkjærringa telefonen i bilen så derfra har jeg ingen bilder.
På tur tilbake til bilen ville Gringo gå litt i bånd, og det gjorde det enklere å trille gjennom sanden.
Plutselig begynner han å grave litt i sanden, setter seg og lukker øynene. Han tisser ute!
Det ble et lite øyeblikk der ute i skogen.
Det er nemlig meget sjelden han gjør dette ute i naturen. For Gringo ble dette som en stor kattedokasse sikkert.
Etterpå klarte vi å gå oss bort, men fant en liten åpning i skogen med en bitteliten rød stuga.
På trappa satt det en bestemor med tre barnebarn rundt seg, og leste eventyr. Litt usikker, men i mitt hode hadde alle jentene hvite sommerkjoler, og gutten hvite shorts og hvit skjorte.
Kanskje hadde de en blomsterkrans på hodet også.
Det var komplett idyll der inne i skogen.
Självklart kunne de vise oss vegen opp til bilen, de var superelskverdige.
I noen sekunder føltes det som vi var i en Astrid Lindgren-film

Nord på Fårø ligger Hälgumannens fiskeläge.
Det var en gang i tiden Fårøs viktigste fiskevær, her lå det ofte 20-talls fiskebåter

Her ute er naturen helt annerledes, og bærer preg av at det er værhardt her.

Også her ute finner vi svære raukfelt.
Her ser Drømmemannen utover havet fra Langhammars.
Vi blir fasinert over det rare landskapet.
Rundtur på Fårø 64 km, 1time og 16 minutter

På restauranten Bonden och bönderna i Slite finner vi på nytt den helt unike stemningen og nydelig velanrettet mat.
En litt loslitt landsby på østsiden av Gotland, mellom Fårøsund og Åminne.
Hvem skulle tro man fant en slik gourmetrestaurant her?
Det lønner seg å lete på de utenkelige steder.

Når man har vært på Fårø en hel dag, så må man jo spise får til middag

Ved Lummelunda-Grottan, rett nord for Visby.
Åminne-Lummelunda 36 km, 36 minutter
Et vakkert sted med stor park, og fine trillestier.
Her kan man bli med på visning inne i grotten også, men vi hoppet over den delen og spaserte litt rundt i stedet.
For 420 millioner år siden var grotten en del av et korallrev i ett tropisk hav. Nå kan du oppleve grotten ved hjelp av guider som tar deg med i båt inne i selve korallrevet.

Også i Lummelunda fant vi oss en trivelig bakhage med servering.
Våffel med safranglass, vispgädde och salmbärssylt. Og Krusbärslesk selvfølgelig.
Lokalmat funker veldig godt og smaker helt topp på en benk under et blomstrende tre.

Vi rydder leir, og forflytter oss til Visby strandby. En fin campingplass med gang og trilleavstand til Visby innerstad.
Her skal vi bo i 2 netter
Gringo er fornøyd med utsikten, men liker ikke den frekke stæren som sitter på gjerdet.
Da blir det skvatring frem og tilbake en stund må du tro.

Vi tar en trilletur innom murene i Visby.
Gringo sniffer rundt på muren fra middeladeren og syns det lukter merkelig.
Munnen forblir åpen en stund mens han analyserer alle duftene.

Nok en gang ramler vi opp i en skjult perle av en restaurant.
Vi havner i bakhagen, under et blomstrende tre og får servert nydelig engelsk mat. Shepherd’s pie.
Black Sheep Arms anbefales.
Gringo fikk seg 2 nye følgere på instagram på nabobordet.

Visby og hele vestsiden av Gotland er kjent for sine vakre solnedganger, så det måtte vi jo få med oss

Siste hele dag på øya, i morgen tar vi båten over til fastlandet.
Fine grøntarealer rett utenfor muren også.

Jada, vi havna på samme spisested i dag også. Like hyggelig betjening og like god mat som i går.
Men nå har vi brukt opp katta.
Vi har gått så mye rundt på brostein, samlet så mange inntrykk, sniffet så mange nye dufter at Litjguten har gått ned for telling. Han sover seg igjennom hele restaurantbesøket., og leer ikke på et øyelokk når hunden på nabobordet sniffer på trilla og titter inn.
Dakar liten.

Han sov i trilla si på hele ferjeturen også.
Båten la til kai i Nynäshavn kl 15.45, og valgte derfor en kort etappe videre.
Örebro neste. 208 km, 2 timer og 29 minutter

Som sagt, en ser mye rart langs veien

Jepp, vanntilgangen er kontrollert og godkjent på Scandic Örebro
Godt å få ligge i seng igjen

Dagens dessert-drink. Rabarbrapai ettellerannet. Knallgod.

Ny reisedag hjemover, ny underholdning langs veien. Her har vi da fått en Zumba-buss foran oss, som svinger med bakparten

Vel fremme på Scandic Oslo Airport er det kontroll av utsikt. Godkjent.
Örebro-Gardermoen 318 km, 4 timer og 4 minutter

Sjekk av vanntilgang. Godkjent

Morens fot-ende kontrollert og sertifisert.

På Vinstra har dem mange elbilladere, og nydelig gress.
Vi strekker på oss og tar en is her. Målet for dagen er hytta på Oppdal
Gardermoen-Oppdal 368 km, 4 timer og 53 minutter
Deilig å komme på hytta og lage seg middag. Gringo er i kjempeform

Dagen etter kjører vi inn til Gjevillvasshytta og rusler en liten tur rundt omkring. Kaffe og vaffel etterpå.

Neste dag er det meldt godt turvær, så vi bestemmer oss for å trille en tur innover vakre Dindalen for å spise rømmegrøt på Uvssætra. Fin trillevei helt innover.

Gringo får øyenkontakt med sauen.
Måtte blåholde båndet så han ikke sprang etter sauen. Mulig han har litt gaupegener…

Noen ganger skal man stoppe opp og bare nyte øyeblikket

På Uvssætra har dem masse morsomme dyr. Griser, kaniner, høner og geiter. Og 2 stk katter.
Og bare glem det jeg sa om gaupegener.
Nå er dyra skumle plutselig.
Nekter å se på hønene, og setter seg med ryggen til.

Bedre å sitte her under slipsteinen og spise gress.
Gringo gikk til seters og spiste seg fet på gress, og vi på rømmegrøt

Guttene mine

Fotogene sauer er ikke alltid lette å finne, i allefall ikke parvis som her

Å starte dagen på plena i morgensol

Ut på landeveien igjen, gjennom vakre Sunndal.
Målet for dagen er hytta på Strandgjelen i Halsa
Oppdal-Halsa 143 km, 2 timer og 34 minutter

Ny kontroll av utsikt, nå med god hjelp av mormor Jorid. Godkjent.

Det er utrolig godt å komme hjem igjen etter en lang reise.
Strandgjelen-Melhus 132 km, 1 time og 53 minutter
Dusje, ligge i egen seng, nyvaska klær og alt dette.
Gringo elsker å løpe fritt på verandaen igjen, uten sele og bånd.
Men vi utsetter hverdagsrutinene litt ennå

Når yr.no melder 20 grader og sol, og det arrangeres Bryggerifestival i Trondheim, da tar vi bare bussen til byn kl 11 vi og koser oss. Vi har da ferie.
Gringo slapper av hjemme i dag, tror han syns det var helt greit.

Vi har blitt litt glad i Bakklandet i Trondheim. Mye sjarm og en del koselige restauranter.
Vi valgte Kalas og Canasta til dagens middagssted, og ble veldig positivt overrasket.
Vi fikk dagens kjøttrett som bare ramla fra hverandre og samtidig var så smakfullt og saftig. Hit går vi gjerne en gang til. Topp service i tillegg.
Vi satt ute på gata, og fikk gratis jazzkonsert fra Antikvariatet rett over gata.

Må jo ta en selfie i Lykkens portal (Gamle bybro)

Toillåtkjærringa og drømmemannen får noen innfall innimellom. Nå fikk vi så lyst til å være turister på Fosen-Ørlandet. Kjøre litt rundt og se.
Tok ferja Flakk-Rørvik og kjørte om Stadsbygd og Rissa. En runde om Hasselvika og en avstikker til Råkvåg.
Egentlig litt skuffet over Råkvåg, har hørt så mye bra.
Syns det var solbleka og slitent, og dødt. Vi hadde vel forventa å finne sild eller noe annen lokale fiskeretter på menyen, men eneste som ligna var fish&chips eller baccalao.
Og ikke veldig lokal dessverre.

Sjøgata på Uthaug er sjarmerende da.

Kjeungen fyr.
Kanskje man skulle overnattet der ute i litt styggvær en gang?
Bare litt stygt vær altså

Hovde gård på Brekstad er jo utrolig vakker.
Gammel husmorskole som er gjort om til hotell, konferanselokaler, selskapslokaler og serveringssted. Da vi var der var et bryllupsselskap i full gang ute i hagen, og plassen var strødd med hvite pairhjertekonfetti.
Ganske romantisk da.
Men heller ikke her står maten og servicen til forventningene.
Greit nok, men ikke mer enn det.
Skal man følge opp førsteinntrykket fra utsiden, må man nok kneppe opp noen hakk.
Regner med at standarden er bedre inne i hovedbygningen. Vi spiste på restauranten i fjøset.
Og Drømmemannen var veldig fornøyd med fjøspizzaen sin han altså.
Toillåtkjærringa spiste kremet, hvitvinsdampede blåskjell med pommes frites.


Men vi har faktisk brukt noen feriedager til småprosjekter hjemme også.
Vi har stelt i hagen, og vi har ferdigstillt utestua vår.
Kjøpt litt grønnplanter og pynta litt.
Håper noen kommer og ser om oss og vil sitte her ute litt utover sensommeren/høsten.

Publisert

Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn på tur

I går gikk vi tur rundt Kvernberget, med stopp på Øyberget for å nyte utsikten.
Toillåtkjærringa fikk plukka litt sopp også.


Det er jo litt mening i den Steinsoppen, trenger ikke mange slike før kurven er full.

Dette ble Gringos lengste spasertur hittil, 3 km.
I dag sto ikke Gringo opp før kl 13, ifølge Drømmemannen som har hjemmekontor.
Jeg klarte å stå opp da alarmen på telefonen gikk kl 06.45
Hverdagen kom brått på i dag, vi var da så godt i gang med å ha ferie.
Men vi er overlykkelige for å ha en god hverdag, en super jobb å gå til og masse gode minner fra 3 uker med ferie.

Vi kosa oss før ferien og vi altså. Det er helt himmelsk å komme hjem etter en lang arbeidsdag og få denne velkomsten.
Sto og vaska hendene, og vipps satt Gringo på ryggen/nakken min og moillkosa me mæ. Gromguten te moren sin.

Vi har tilbrakt mye tid her ute på verandaen i sommer, og etterhvert tok vi sjansen på å slippe Gringo løs her ute, uten sele og bånd. Så kunne verandadøra stå åpen, og han kunne løpe fritt ut og inn, og inn i luftegården sin igjennom vinduet.

Dette fungerte bra et par kvelder. Gringo galopperte i vill fart her ute og følte seg fri. Her kunne han finne skygge og ly fra den stekende sola.
Helt til han oppdaga at han kunne hoppe opp på gelenderet og følge med på ungene i gata, fra andre etasje.
Dette hadde ikke jeg nerver til. Iallefall ikke da han begynte å sikte seg inn på å hoppe over til naboens veranda 3 meter lenger bort, eller da han skulle fange flua som satt på stuevinduet vårt like langt unna gelenderet. Tror ikke han hadde fått feste på blekkanten under vinduet.
Jeg tenker han er for tung til å hoppe ned fra verandaen i 2 etasje, tror det kunne blitt tøft til leddene hans det.
Han er god til å balansere, men han blir helt vill innimellom når han skal fange fluer, eller vil løpe etter ungene som leker i gata.

Drømmemannen hadde tatt med seg saga og dratt på Oppdal for å bygge bod, så da måtte jeg finne en solid løsning superraskt på egen hånd.
Med hønsenetting og gjeter/gjerde-stolper fra Felleskjøpet, og en umenneskelig mengde med strips, klarte jeg å sette opp et solid og trygt nok gjerde på gelenderet.
Så kunne Gringo igjen nyte sin frihet her ute, skue utover sitt rike og følge med på hva naboene driver med til enhver tid. Uten at jeg ble nervevrak.
Og ja gjerdet ble solid nok til at Gringo kan strekke seg oppover og lene seg mot det.
Men vi har kjøpt tre-lekter/spiler som vi skal beise å skru fast i stedet for de stygge gjerdestolpene i hvit plast.
Da blir det penere og enda mer stabilt.

Noen ganger er det mest spennende oppi blomsterkrukka.
Humlefangeren fra Hølen

Fisken må jo også få mat…

Men så ble det endelig ferie.
Vi hadde planlagt tur til SydSverige, med bil og telt. Området vi skulle reise til var grønt, Gringo hadde pass, og alt var klarert . Kravet for å komme inn i Norge igjen var ferdig utfylt digitalt innreisesjema og en hurtigtest på grensa. Ingen karantene.

For å stresse Gringo minst mulig, bestemte vi oss for å dele opp turen nedover i to overnattinger på hotell, og med flere pauser underveis.
Gringo har ikke likt spesielt godt å kjøre bil tidligere, og har hatt en tendens til å pese og sikle mye under bilturen.
Han har et svært bur som står fastspent i baksetet. Der er han trygg, og kan strekke seg ut og sitte oppreist om han vil. Bilen har egen aircondition for baksetet, den blåste passende kjølig luft inn i buret hele tiden.
På bildet har vi en liten pause på Øyer utenfor Lillehammer, men han følte seg tryggere inne i bilen og i buret sitt.
Bilturen gikk over all forventning. Ingen pesing eller sikling, nesten ingen mjauing. Vi glemte nesten at han var med.

Men det var veldig deilig å komme på hotellrommet og ta av seg sela, spise litt medbragt mat og gå på do i kassen sin.
På Ringsaker spaserte han inn i hotellresepsjonen i bånd, tøffingen.

Han slo seg raskt til ro på hotellrommet. Etter en time med grundig innsjekking, og kontroll på om pleddet, lekene, maten og do-kassen var på plass, kunne vi la han være alene på rommet mens vi gikk og spiste middag.
Da vi kom tilbake lå han som oftest og sov.
Første kvelden hadde han hatt hjemme alene-fest. Han hadde tygd hull på godisposen sin, så det lå tørket kylling utover halve golvet.
Nyter ferien.

Reisedag 2 var vi innom og besøkte mitt kjære tantebarn, Caroline, på Lillestrøm, og Gringo kjører heis for andre gang i sitt liv.
Vi tar det ikke som en selvfølge at de vi kjenner ønsker å ha besøk av en katt inne i huset sitt, men her var det hjerterom for både to og firbente.
Tusen takk for kaffe og småkaker og en god prat.
Gleder oss til vi treffes igjen.

Turen gikk videre til Gringos fødested, Hølen i Vestby.
Hyggelig å hilse på oppdrettermamma Trine Hegna hos Saucerful Secret Maine Coon igjen. Gringo fikk ikke like varm velkomst av sin mammapus, Xhesika, men det hadde vi nesten regnet med. Sånn er det i puseverdenen.
Pusefar, Fire, lå godt i bakgrunnen innimellom buskene og bare observerte.
Tror ikke Gringo husker noe fra den tiden han bodde der.
Men vi hadde en koselig stund og fikk hilse på småkattungene. Gode og runde nøster. Hadde nesten glemt hvor små de var.
Har jo vokst opp med kattunger hver sommer på gården hjemme.
Takk Trine for gode råd, og en betryggende samtale. Vi setter så utrolig stor pris på deg.

Vel framme på Hotellet i Uddevalla hadde vi allerede spist på en McDonalds langs vegen.
Så denne kvelden var vi sammen på hotellrommet hele tiden.
Det var ingen butikker eller matplasser åpne i nærheten heller, og hotellet var nesten tomt for folk.
Gringo og Drømmemannen speider etter folk, men ser bare skumle måser utenfor.
Gringo har 2 store skrekker, og det er måser og isbilen.
Da får han helt hetta, stakkar.

Reisedag 3: Vi kjørte E6 sørover i Sverige i hundreogti, vi slukte mil. Gjennom Gøteborg og forbi Helsingør og Malmø. Landskapet flatet ut, og vi så moden rugåker og hveteåker. Masse hester og fine gårder. Vi så plutselig litt av Danmark, og vi så Broen. Barsebäk rett der borte i enden av alle høyspentlinjene.
Fullt av vindmøller i alle størrelser, og noen av den gamle fine sorten.
Og alla kossarna!
Det er rart du, hvordan språket forandrer seg bare man leser nok svenske skilt og reklameplakater. Stakkar Drømmemannen som fikk høytlesning på svorsk igjennom hele turen gjennom Sverige. Lingon, hallon, glass, gräddfil, prästost, limpa, rekmacka, kreftor, folkøl, ja du aner ikke hvor språkmektig jeg føler meg etter bare noen minutter over grensa i det store utland. Her har jeg jo vært før, så dette kan jeg.

Endelig vel fremme på Falsterbo Resort. Vi hadde booket plass på forhånd, og vi var heldige med både plassering og størrelse av campingtomt. Vi har veldig stort telt, og det er godt med litt avstand til naboene. På tomta var det strømuttak og drikkevann.
Helt flatt gress/sandbunn, med hekk som skille mot nabotomtene.
Lengst mulig unna lekeplassen, men litt for langt unna servicehusene(do og dusj). Og veldig traffikert vei i bakkant av tomta, med solid nettinggjerde i mellom (men helt stille på natta).
Deilige store bjørketrær som ga skygge på teltet på morgenen.

Gringo stortrivdes innunder hekken. Her var både skygge og skjul for måsene.

Gringo sto i tjor ute på tomta hele dagen. Langt bånd festet i en solid jordskrue så han kunne spasere rundt som han ville.
Selvfølgelig var en av oss alltid til stede.

Inne i soveteltet har Gringo stor plass. Med både mat, leker og dokassen sin og oss der var alt bare fryd og gammen.
Tror han sov nesten hele natta han også.

Falsterbo/Skanør er en liten landsby ved havet. En gang hovedstaden for sildefiske i Sverige.
Her er vi i havnen.

Gringo syns det var greit å sitte i trilla her, godt beskyttet fra alle måsene. Bak i bildet ser du den kritthvite sandstranden som omkranser hele Skanør-Falsterbohalvøya.
Fra denne moloen kunne vi også se Broen i det fjerne.
Dessuten har jeg verdens tøffeste Drømmemann, som tør å trille rundt på en pus på denne måten i all offentlighet.

Havnekontoret

Vi var jo litt spent da hvordan dette skulle gå, med Gringo i trille på restaurant. Fullt av hunder, folk og støy.
Men Gringo spiste villig medbragt pusemat, og ei tørka stingsild, og hadde fullt opp med å følge med på hva hundene gjorde. Tror han følte seg trygg inne i trilla faktisk. Og han er ikke redd hunder.

Utedo.
Gringo går ikke på do ute i naturen, og har derfor med seg do-kassen sin overalt der han skal være over lang tid.
Om den ikke er med holder han seg til vi kommer hjem. Han kan til nød tisse i gresset, men da haster det skikkelig altså. Kan telle på en hånd de gangene han har gjort det.

Vi fikk mye oppmerksomhet på turen. «Næmmen, se, en kissa»(kattepus) » et lite lo-djur»(gaupe). Vi var nok de eneste på campingen med katt. Det var mange hunder der, men katt var nok mer sjeldent.
Mange gjettet på at det var en Norsk Skogkatt, det hadde de hørt om, og det virket som om Maine Coon var mer ukjent.
Bildet viser hvordan det ser ut fra utsiden av teltet når jeg kommer tilbake fra tannpuss og siste dorunde før natta.
Alltid varm velkomst, uansett hvor langt og lenge man har vært borte. Beste som finnes.

Og sånn ser det ut innenifra når far er ute og pusser tennene. Gringo speider utover sitt nye kongerike

Ikke alltid like enkelt å ta selfie når man er tre stykker

Kongen av Falsterbo Resort.
Ikke rart han fikk mye oppmerksomhet. Han satt jo der og kikka på alle som gikk forbi. Han flytta seg ikke en centimeter om det kom store hunder. Heldigvis er svenskene veldig flinke til å holde hundene sine i kort bånd, de svingte til side med god margin når de møtte andre med hund. Vi er imponert, og veldig takknemlig for dette.

På campingplassen var det en bistro.
Der spiste vi middag nesten hver kveld. Det var veldig lettvint for oss med telt, og helt supert at vi fikk komme og spise sammen med Gringo. God mat og veldig hyggelig betjening.
For Gringo var alle hundene, og de små barna topp underholdning. Og han ble nesten trygg på plassens ryddemåse.

Det står en fryktelig gammel og meget spesiell kirke i Skanör. Måtte ta bilde av den.
Bygget er nok typisk for denne regionen, vi så flere bygninger med slike «tagger» i toppen, som ikke var kirker.

Hele byen er superkoselig, med lave, gamle murhus og smale gater med brostein. Stokkroser oppetter veggene, og små søte butikker, bakerier og serveringssteder over alt.

Vi fant en bakgårdsrestaurant og spiste deilig lunsj der en dag. En stor hage med pæretrær og blomsterbed. Skikkelig idyll.
Det satt en gammel mann ved ett av bordene der da vi kom, en byoriginal om du vil, og drakk kaffe og leste ei bok.
Borte ved baren spilte Bob Marley, og ved bordet ved siden av oss satt to søte gamle damer og spiste is.
Vi ble ønsket varmt velkommen av de to som antagelig dreiv stedet da vi kom. Et voksent ektepar. Senere kom de til bordet vårt og slo av en prat. Spurte hvor vi var ifra, og fortalte at de også hadde reist rundt i Norge. Selvfølgelig var de opptatt av Gringo. Han var den første som fikk tilbud om servering.
Jeg drakk en nydelig rabarbradrikke og alt var helt som på en film fra 30-tallet.

Etter ei uke i paradis hadde vi brukt opp campingstolene våre

Gringo var overfylt av nye inntrykk

Det var tid for å pakke sammen og sette snuten hjemover igjen

Gringo sjekker kvaliteten på hotellrommet i Trollhättan.
Første overnatting på hjemturen

Utsikten fra 5.etasje er upåklagelig. Herfra kan Gringo trygt holde måsene på taket på andre siden av gaten under oppsikt.
Heldigvis var det barnesikring på vinduet, slik at vi kunne låse det i en sikker åpen stilling.

Imens Gringo slapper av på hotellrommet, nyter Drømmemannen og Toillåtkjærringa fantastisk Indisk mat på India Palace.
Trollhättan var en veldig fin by, med gågater, restauranter og puber. Mest kjent for produksjon av Saab, men også for sine mange sluser i Göta kanal.
Jeg har vært der en gang før med to venninner, og da var vi på en svær Hööks(Hestesportbutikk)
Her kunne vi godt vært en stund og opplevd mer av byen, men det får bli en annen gang.

Vi valgte å kjøre over grensa ved Magnor. Litt for å unngå lang kø på Svinesund, og litt for å ha litt variasjon i kjøreruta.
Passeringa gikk smertefritt, vi viste pass og innreisesjema, ble testa, måtte vente i 15 minutter på resultatet, og fikk reise videre. Alt dette på 20 minutter

På Kløfta bor broren min Terje, sammen med sin kjære Grete. Vel verdt et besøk. Også her var Gringo velkommen inn, og sannelig ble vi i 2 netter.
En guidet tur til Ask i Gjerdrum, der vi så rasgropa. Helt forferdelig! Så svært! Og biler som ligger ned langs raskanten, delvis sammenraste hus og uthus hengende på raskanten. Hoffåtytty, jeg synes så synd i de som opplevde dette, for et mareritt.
Heldigvis ble alle funnet til slutt.
Mamma og pappa kom oss i forkjøpet og hadde allerede fått en skikkelig historisk rundtur da vi kom, med omvisning på Oskarsborg og i Eidsvollsbygningen. De hadde tatt turen til Kløfta noen dager i forveien, men vi rakk å møte dem før de dro hjemover igjen.
Tusen takk for oppholdet og all den gode maten, hjertevarme og omsorg.

Hjemme hadde det ikke skjedd så mye mens vi var borte. Blomstene ute hadde overlevd uten vannehjelp, plena hadde vokst seg lang og frodig.

Det er alltid godt å komme hjem etter å vært ute i verden. Så kan man strekke seg og være seg selv, ligge i egen seng og gå på egen do. Klatre i eget klatrestativ…
Vi var jo veldig spent på hvordan denne turen med Gringo skulle gå, og hadde lave forventninger. Jeg tenkte at dette var en prøvetur, som vi skulle høste erfaringer på.
Men for en reisekompis. Vi er imponert!
Tenk å bare ta alt på strak arm på denne måten, uten å vite eller forstå hva dette handler om.
Gringo er utrolig tilpasningsdyktig. Og for et tålmod, timevis i bil.
Det kunne jo gått helt galt med bilsyke og frykt. Panikk i teltet.
Istedet virker det som om han trives bare han får være med oss, og har mat, do og lekene sine.
Takk Gringo for at du er godguten vår.

Gringo syns det er så spennende å se på når mor vanner plantene

Man trenger ikke å reise så langt for å få feriefølelsen.
Vi tok en lørdag i Trondheim, i godt vær. Vi starta med en Dahls i Ravnkloa, så på Munkholmbåten og turistene.

Vandret litt gatelangs

Satte oss ned på en rolig uteservering

Spiste utrolig god Indisk mat på Koh i Nor, og fant ut at hit må vi ta med venner neste gang.

Selv om Gringo strever med å finne en god liggestilling her, er han meget fornøyd med den nye uteplassen sin.
Her ute skal vi ha mange fine kvelder og helger framover, og selv om hverdagen har startet kan vi ha litt feriefølelse hjemme, etter jobb.

Publisert

Toillåtkjærringpåtur

På campingtur alene, Sommeren 2018
Öland, «Borgholm Brinner», Gotland

Sola skinner og S40’n er pakket og klar for festival og camping.
Alle billetter er med, ferjer og campingplasser er booket og betalt.
Jeg har lovet mine bekymrede kjære hjemme å holde de oppdatert med bilder og livstegn underveis.
Klar for 3 uker ferie alene på tur!

22.juli 2018
Ivrig på å kjøre, så første stopp blir på Vestby. Middag må man jo ha.
Camper på Jeløya ved Moss i noen dager for å kjenne litt på feriefølelsen. Trenger å bade og sole meg litt før det braker løs på metalfestival på Öland.

23.juli 2018
God morgen!
Livet er idyllisk når man våkner av at Mossekråka kaster moreller ned på teltet

25.juli 2018
Genial teltfrokost før turen legges mot Kalmar og Stensö Camping.

25.juli 2018
Ny plass, nye muligheter!
Teltet er oppe på Nordic Camping Stensö i Kalmar.
I kveld er det pre-party for Borgholm Brinner metalfestival inne i Kalmar by, og jeg har skaffet meg billett.
Jesterhead & The Swedish Soda Group skal spille, hmmmm skal tro hvem det er…

Jeg er klar for å spasere bort til Kalmarsalen og Borgholm Brinner Preparty.

Det var så utrolig vakkert langs strandpromenaden fra campingplassen til Kalmar. Folk var ute og gikk tur, flere hadde samlet seg rundt parkbenkene og spiste mat sammen, alle bare koste seg i kveldssola og varmen.

Heeelt surrealistisk!
På konsert med mine helter, meg og ca 75 andre. For ei stemning, for et band, for en musikk!!! Dette glemmer jeg aldri!
In Flames hadde generalprøve for fansen sin, de ønska å teste ut oppsettet før selve festivalen, derfor Pre-party i Kalmar.

Tok drosje tilbake til campingen, følte det var tryggest, selv om byen var rolig på en onsdag natt.
Ble møtt av månen som tittet frem fra skyene da jeg steg ut av drosjen, og alt var så stille.
God natt!

26.juli 2018
Kapelludden Camping i Borgholm, Öland
Fikk satt opp storteltet helt på egen hånd gitt, meeeen varmt!
Stor og fin campingplass med gangavstand til Borgholm slottsruiner, der festivalen skal være.
Det kommer etterhvert fler og fler campere som bærer preg av at de skal på festival, og det tar ikke lang tid før jeg har fått god kontakt med 4 trivelige karer fra Göteborg i nabocampingvogna. Alltid kjekt med noen å henge med når man skal ut og spise, bade, feste og gå til og fra festivalen. Helt super gjeng!

27.juli 2018
Frokost mens Cavaen ligger til kjøling.
I dag starter Borgholm Brinner, og det er om å gjøre å få timene til å gå fort fram til kl 15.

…mens man venter…
Har poppa Cavaen, snavler oliven, hører på InFlames, tenker tilbake på den herlige stemningen på Pre-partyet og nyter sola. Om litt skal jeg bli med naboene å bade i sjøen.

Helt utrolig super festival i fantastiske omgivelser på Borgholm slottsruin.
Deilig mat og god drikke. Øl brygget av InFlames.
Og selvfølgelig helt vilt bra musikk, mange band, men hovedgrunnen til at jeg dro var InFlames, som spiller begge kveldene.
Jeg hadde VIP-billett med inkludert mat og drikke, litt fan-stasj og ikke minst, jeg fikk møte heltene mine og ta bilde sammen med dem.
Starstruck!!!

28.juli 2018
Våkner opp til en ny og deilig festivaldag.
Litt sliten etter gårdagen, det tar på ei gammel kjærring å stå helt forrerst framfor scenen hele kvelden. Klarer selvfølgelig ikke å stå stille, blir revet med av stemningen og folka rundt, og tar ut alt.
Må passe på å drikke mer vann i varmen og støvet.
I dag spiser vi middag på en restaurant på havna i Borgholm.
Hvit duk på bordet og måke på taket.

  • Borgholm Brinner

Orka ikke å stå forrest i kveld, nøyt det hele på litt avstand istedet.
Tenk det, 3 kvelder i løpet av de siste 4 dagene med favorittene på scenen!
Omgivelsene, stemningen, lyssettingen, alle de trivelige folka, musikken og ikke minst de superblide, takknemlige, til dels rørte bandmedlemmene i In Flames.
Herlighet for en opplevelse!
Tusen takk!

29.juli 2018
En liten pause i paradis mens man venter på båten til Gotland.
I skjærgården utenfor Oskarshamn, på First Camp Gunnarsö, var det deilig å finne roen og den friske havlufta igjen. Hadde noen timer til båten skulle gå, så hvorfor ikke bare nyte livet på et svaberg imens.

Husk å ta bilde av hvor du har plassert bilen på de store ferjene med flere dekk og mange oppganger.
Har tidligere rota bort bilen min på danskebåten…flaut og veldig stressende, særlig med små barn hengende på slep.

30.juli 2018
Vel fremme på Gotland i natt, etter en 3 timers lang overfart Oskarshamn-Visby.
Fant til slutt plassen jeg hadde booket på Snacks Camping, og fikk satt opp storteltet i mørket, alene, så stille som råd var for å ikke vekke naboene. Hadde heldigvis hodelykt med.
Har sovet på flat luftmadrass i natt, kunne ikke starte opp den elektriske luftpumpa midt på natta, men sov godt likevel.
Regner litt akkurat nå, men fremdeles veldig varmt. Og sola kommer straks.
Koselig inne i teltet å da, med kaffe og blomst på bordet.

Dette er utsikten fra teltplassen min.
Båten i horisonten er den samme jeg kom med i natt.
Den lager veldig store bølger som slår inn mot land her på campingen. Godt å ligge litt i høyden.
Bruker dagen på å gjøre meg kjent på campingplassen, tar en tur på stranda og bader litt og bare slapper av.

Dagens middag på campingens restaurant, Mango Kök, bar & Pool.
Viktig å smake på lokal drikke.

31.juli 2018
Sykkeltur norover langs kysten i dag, via Sjelsjö og Lommeund. Deilig med vind i håret, men desto varmere ved rast.
Landskapet langs hele ruta bærer preg av den supertørre og varme sommeren. Alt er brunsvidd og støvete. Etter mange store skogbranner i Sverige er det grill og bålforbud her, og man blir oppfordret til å være sparsomme med vannet.
Fikk se mange fine små steder på turen, men ikke så mange steder å kjøpe drikke på som jeg hadde håpet på. Ble tørst etterhvert.

Lummelundagrotten.
Et underjordisk korallrev som for 420 millioner år siden lå i et tropisk hav.
Det var omvisning i grotten, men jeg sto over denne gang. Spaserte litt rundt i naturparken og besøkte suvenirbutikken i stedet. Kjøpte meg ring i typisk mønster fra vikingtiden.

Helt fortreffelig!
Stakk innom på Svensk forsvarsmuseum i Tingstede og kjøpte meg blåbærpai med vaniljesaus og iskald bringebærbrus.
Lenge siden drikkeflaska mi ble tom, så dette var helt nødvendig.

Jeg hadde kjørt meg vill og sykkelen begynte å hangle, setet ville bare snurre rundt. Jeg var sliten og vannflaska var tom for lenge siden. Det var ca 30 grader.
Fikk til slutt kartet til å stemme med terrenget, og fant en altfor trafikkert motorvei å sykle langs hjemover.
Da, endelig, dukka det opp en koselig liten keramikkbutikk og et verksted med en søt liten kafé ved siden av.
Gjett om det var deilig å sette seg under et pæretre i hagen der da!

1.august 2018
Tok en liten snartur innenfor murene i Visby i dag.
Leiesykkelen ble levert inn ved ankomst i går, den vil jeg ikke se mer!
I dag kjører jeg bil og parkerer utenfor murene i Visby.
Innom murene er det trangt og smånætt. Rart å tenke på at her bor det vanlige folk fast i alle husene.
Masse små barer og restauranter. Og små design- og kunsthåndverkbutikker.
Må nok ta en tur til hit, for å smake mer på lokal mat og drikke.
På Gotland dyrker de safran, det vokser trøfler her, de lager ost, vin, øl og har wiskeydestilleri.

2.august 2018
Norsta Aurar, Fårö
Alle burde bruke noen dager av sitt liv på en kritthvit sandstrand, våge å bli våt i håret og få sand i skoene.
Samle vakre stener i vannkanten og føle den barnslige gleden når bølgene spruter hærlig kaldt vann på deg.
Smil litt for deg selv der du setter fotavtrykk i sanden, og prat med tilfeldige forbipasserende.
Ta deg tid til å nyte livet!

Dro til Fårö med ferja Kajsastina i dag.
Det var som å komme til en annen verden!
Sau, steingjerder, brunsvidde beiter, furu, einer, gårder med halmtak og mur/steinhus. Det var nesten så jeg forventa å møte den røde postbila til Pat rundt neste sving.
Foruten noen deilige timer på stranda, tok jeg en liten rundtur på øya.
Her er det vakkert, men det bærer preg av tøffe værforhold sånn rett uti havet. Her klorer vegetasjonen seg fast i stein og sandgrunn.
Noen fiskevær/båthus har tålt det harde klimaet, og har blitt godt tatt vare på. Her har tiden stått stille i hundrevis av år.

Digerhovud, Fårö
Rota meg inn i et stort område med raukar i dag på min oppdagelsesferd på Fårö.
En ekte rauk består av kalkstein som i mange tilfeller har den fossilerte korallen gitt den sin særegne utseende og ytre. Dette resulterer i rare steinskulpturer der naturen selv er kunstneren.
Når du stiger ned i et slikt område er det som en eventyrverden langt borte fra planeten jorden. Helt fantastisk!

3.august 2018
Herrviks brygga
Innimellom kjører man feil, å da er det jo så trivelig å havne på en slik uimotståelig plass.
Et lite fiskevær ut mot havet, sørøst på Gotland.
Kjøpte meg safranvaffel, med honning- og safranis. (De dyrker safran på Gotland)

Mullvad strandskog
Etterhvert fant jeg fram dit jeg egentlig skulle i dag.
Og jeg nøt hver solstråle på den nydelige standa.

Enkel, men fryktelig god middag i dag.
Hamburger med løk og trøffeldressing. (De dyrker også trøfler på Gotland)

Siste kveld på Snäck Camping nytes med en middels god svensk bok, meget god svensk cider og topp svensk musikk(InFlames), med havutsikt.

4.august 2018
Siste dag på Gotland
Bruker tiden før båten går over til fastlandet til å gå rundt i Visby innerstad og suge til meg inntrykk.
Hansastad og middelalderby med spor etter både russiske og europeiske handelsreisende.
Veldig mange kafeer og barer, utsalg av kunsthåndverk.
Sterke lokale mattradisjoner, og det dyrkes mange eksotiske råvarer på Gotland. Ramsløk, salmabær og asparges vokser vilt. Safran, trøffler og chili dyrkes, honning odles, og sau er det masse av.
Gotland er en gourmet-gryte. Anbefaler å smake seg rundt på øya, oppleve alle de små særegne stedene. Besøke noen av de mange tusen små øyene rundt øya.
Gotland er mye mer enn bare Visby.

Møtte denne staselige karen, midt i D.B.V’s Botaniska Tradgård, i Visby.
Rolig og godt vant med folk.
Hadde egen hjemmeside og Instagramkonto
#finnjasper_the_cat