Publisert

Vi har allerede slitt ut en bukett med tulipaner…

Tiden flyr avgårde hjemme hos Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn.
Jula er rydda bort, nissene er plassert på loftet og juletreet ligger på verandaen og venter på et skikkelig stormkast som skal ta det med til de evige granskoger. Gaver er telt opp, takket for, og de som ikke passet er bytta før fristen gikk ut, vi har også supplert med julepynt til halv pris.
Vi har gjort en imponerende innsats med å tømme skapene for julebrød og julemat.
Jobb, hverdag og faste rutiner er gjenopprettet
Vi er godt i gang med å bruke av uke 3 i det nye året.
Også i dette nye året føles det tomt og tamt etter jula har dratt sin vei, og vi gjør derfor små tiltak for å fargelegge tomrommet.
Jeg elsker tulipaner!
Det gjør Gringo også…

Det har vært en travel og begivenhetsrik høst og førjulsvinter.
Det er først nå jeg har tatt meg tid til å se tilbake på alt som har skjedd.
Heldigvis har jeg tatt en del bilder også av de små begivenhetene, som kanskje ellers ville blitt glemt i alt det andre altoppslukende.
Nå ser jeg at vi har hatt noen pusterom underveis, små øyeblikk som er så viktige og energigivende for oss.

Etter lange bilturer og mye bruk av sele og bånd, floker pelsen seg til tover. Gringo er ikke glad i å bli børsta, vi får det ikke til. Derfor bestilte vi time til dyrlegen med pelsstell og kloklipp, samt en sjekk av tennene.
For å spare tid, så ble Gringo med Toillåtkjærringa på jobb først på dagen.
Og da kom innsektteltet til nytte.
Inni det er det god plass til både trille, dokasse, matskåler osv.
Så slipper Gringo å stå i tjor på kontoret. Døra inn til resepsjonen der jeg jobber er åpen, så det er ikke mulig å stoppe han fra å stikke ut på annet vis.
Gringo sovna i trilla si i løpet av kort tid, så null stress å ha med han på jobb en dag.

På Anicura Stjørdal dyresykehus fikk Gringo hjelp med å bli kvitt flokene. Under bedøvelse ble flokene kyndig kammet ut. Det ble to hele søppelbøtter med pels som forsvant. Og likevel var det mer enn nok pels igjen på Gringo. Tror han syns det var godt etterpå. Ikke behagelig med de flokene som sikkert lugger veldig.
Klørne var lange og trengte en klipp. Greit å passe på dette på en innekatt. Han har klorestativ som han bruker mye, men det er ikke nok. Og på de mange turene vi har vært på i sommer, har han ikke hatt tilgang på noe annet å klore på enn teltduken.
Tennene var helt fine.
Nok en gang tusen takk for god og trygg hjelp av Hilde Landfald og gjengen på Stjørdal.
Det er kvaliteten, kunnskapen, tryggheten og servicen som gjør at vi velger dere.

Den 10.august ble en merkedag for fremtiden, en lykkens dag. Lille Henrik kom til verden. Og med det ble Drømmemannen farfar og Toillåtkjærringa bonusbestemor. Tenk det.
Henrik er lik sin farfar, han liker å være ute i god tid, og kom til verden 14 dager før termin. Nå er han blitt en solid og frisk godgutt, alltid med et smil på lur.
Vi gleder oss over å være bæssforeldre.

Nissen på lasset. Jeg har arvet en grevling, eller to. På hytta i Strandageilen ved Halsa

Det er ikke alltid enkelt å håndtere alle følelser fornuftig.
Jeg er overlykkelig og ubeskrivelig takknemlig for å få ta over sommerhuset på Vågland etter mine foreldre.
Stedet er en perle.
Dette er et sted jeg finner roen og kan nyte stillheten. Naturen er slående vakker, det er i umiddelbar nærhet til sjøen. Mamma og pappa har gjort underverker med vedlikehold og oppgradering, så alt er i god stand.
Jeg stortrives, og har aldri lyst til å dra derfra etter et opphold.
Men,
Mamma og pappa har også trivdes veldig godt her, de har skapt mange gode minner og hatt fine dager her ute.
De er begge absolutt i live, og i beste velgående alderen tatt i betraktning.
Pappa blir 88 år i mars, mamma blir 86 år i oktober.
Følelsen av at jeg skal ta dette fra dem er murrer i bakhodet og er vanskelig.
Jeg har gått mange runder med meg selv og selvsagt prata mye med de om dette. Men de er fast bestemt på at nå er tiden inne for å overlate det til meg, de kjenner på alderen og føler det blir for mange hus og hytter å holde orden på.
De har hytte på Røros som skal holdes ved like, og hjemme i Buvika trengs det å stelles litt. Pensjonisttilværelsen har vært preget av mye bilkjøring i mellom alle stedene, plenklipping og masse bygging og vedlikehold av hage og bygninger.
Og alt dette var helt supert for noen år siden, pappa har aldri likt å sitte rolig. Han har vært arbeidskar hele livet, likt å bruke kroppen og hodet til praktisk arbeid, gjerne så tungt og hardt som mulig.
Nå vil de bruke mer tid hjemme og på Røros, og jeg håper de kan bruke tiden til å kose seg mer sammen, nyte at de har hverandre og tross alt ei brukbar helse.
Jeg har lovt å ta godt vare på stedet, og at de skal få komme på besøk når de ønsker.
Men jeg har også bedt om tillit til å få gjøre ting på min måte, tilpasset vårt liv og behov. Vi er ikke helt pensjonister ennå, vi jobber fem dager i uka, og helgene flyr forbi. Vi har ikke samme muligheten til å være her så ofte og så lenge som de kunne.
Jeg trenger å få sette mitt preg på stedet, uten å slette alle spor etter dem.
Det er jo de som har gjort plassen til en perle, og her er det mange gode minner etter da jeg, Heidi og Svartfot besøkte dem her ute.

Gringo på utkikk etter nabokatta på Strandageilen. Stabblandet i bakgunn
Furukongler i Buvikmarka

Vi trives jo hjemme også, og noen helger er det godt å bare slappe av med en tur i skogen i godværet.
Spesielt fint er det på høsten, når man kan sanke bær, sopp og flotte fotomotiv.

Far og Gringo på vandring i Buvikmarka

I høst var det mye god sopp å plukke i skogen. Å da blir det ekstra morsomt.
Når man går etter teft og plutselig står man midt oppi et hav av traktkantarell, så langt man klarer å se.

Gringo har blitt en godt trent sopp-katt, og legger seg ned ved soppstedene. Gjerne midt i. Her har han funnet gul kantarell rett ved stien.

Et godt resultat. Dette blir det mange gode Finnbiff-middager og viltgryter av.
Det er ganske trivelig når været er så godt at man kan sette seg ned ute på verandaen når man kommer hjem fra sopptur, og bare ta rensinga ute.

Var ikke den søt??

Turen trenger ikke alltid være så lang. Gringo er fornøyd med en tur på den frodige plena vår og han. Han digger å leke med pinne, og får mye god trim av å løpe rundt og rundt etter den, helt til moren blir helt tommelumsk etter all snurringa.
Da må vi sette oss ned og ta en liten pause, helt til pulsen og pusten roer seg ned litt.

Regnværsdager bruker vi til å drømme om farger, og planlegge oppussing på Strand.
Gringo vil gjerne bidra han også.
Vi har en plan om å bygge luftegård til Gringo på verandaen. Litt på samme vis som han har hjemme. Så kan han være uten bånd ute, men trygg for ørn, grevling, rev, hannkatter, hunder og biler.
Det er 2 damepuser hos nærmeste nabo, de har allerede observert Gringo, og vist interesse for han. Tror dette blir hyggelig. Gringo liker veldig godt å studere puser på avstand, de som kommer for nærme blir blankt avvist.
Men Gringo-luftegård blir det ikke før til våren.
Vi kan bruke høsten og vinteren til å finpusse litt inne.

Kjøkkenfrontene har nok sett bedre dager, men selve skapene/skroget var helt ok. Frontene er sponplate med eikefolie.
Ventilatoren har nok også gjort sitt, i allefall utseendemessig.

Har alltid ønska meg gult kjøkken, syns det er så friskt og sommerlig. Og hvor passer det bedre med gult kjøkken enn på sommerstedet på Strand?
Men det må være riktig gulfarge.
Etter en god del leiting fant jeg omsider gulfargen jeg hadde sett for meg. Gullgul. Fargerikes egen farge.
Anbefaler Fargerike Reinaas på Tiller, du verden for en service. Der deler de mer enn gjerne av sin fagkunnskap
Bruker Trestjerners Premium Gulvmaling. Forbehandler overflatene med Trestjerners Gulvrens for å fjerne fett og skitt. Ellers ingen primer eller heftgrunn. Denne malinga skal tåle det meste og er overmalbar etter fire timer.

Litt av en forvandling eller hva?
Nymalte kjøkkenfronter, og ny ventilator. Vi valgte å sette på de gamle messingknottene igjen. De var egentlig ganske fine og passa stedet godt.

Huset var fullt utstyrt og møblert da vi overtok. Noe bytter vi ut, noe pusser vi litt på og det meste beholder vi som det er. Dette er stua, med nydelig utsikt over fjorden. Vi kjøpte nye lenestoler. De som sto der fra før var store og kjempetunge. Vi bytta dem med disse to litt enklere svingstolene. Her sitter vi og nyter morgenkaffen og følger med på båtene på sjøen og alle småfuglene i hagen. Og ja, jeg fikk kikkert i julegave, så nå kan jeg se etter om det er folk på gården på andre sida av fjorden, der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Veiløst og rasutsatt.

De gamle pinnestolene fikk ny farge, Natural Blue. I Trestjerners Premium gulvmaling. Understell på bord likeså. Bordplatene fikk en god omgang av Drømmemannen og hans slipemaskin, etterpå ble de smurt inn med lysfarget Trestjerners Gulvolje.
Kjøkkenbordet sto der etter mamma og pappa. Salongbordet kjøpte vi for 400,- på finn.no

Etter all den vellykkede malinga, kunne vi ikke stoppe der.
Vi reiv av taklistene. De var beiset mørk brune i beste 80-tallsmote, dessverre hadde noen glemt å maskere disse da taket ble malt hvitt en eller annen gang. Tror det var før mamma og pappa kjøpte huset.
Veggene malte vi i Washed Linen. Da ble vinduskarmene og listene rundt vinduer og dører med i dragsuget. Sokkellista på kjøkkenet likeså. Den strukturmalte, hvite murpipa fikk også bli med. Hele kjøkkenet og stua faktisk. Og vi likte fargen så godt at vi har kjøpt mer maling for vaskerommet og gangen forbi soverommene og badet. Så neste gang vi drar utover fortsetter vi med det.
Gringo har jobben med å teste om hvor raskt malinga er sittbar. Han er alltid med der det skjer, liker å være sammen med oss og hjelper til når vi jobber.

Taklistene ble erstattet med tjukt hamptau, 30 mm, kjøpt på Biltema. Vi hadde litt flaks og traff med samme dimensjon som de gamle taklistene, så ledningene fikk være der de var. Og det var bra, for de hadde vi malt.
Drømmemannen fant raskt teknikken med å skru fast tauet. Skruene forsvant litt inni tauet, så de syns ikke så godt.
Syns da hamptau passer godt på et sted som dette, nære sjøen og fiskeri og gamle seilbåter.
Toillåtkjærringa får noen slike innfall innimellom, og denne gangen ble det skikkelig bra. Godt fornøyd, og viderefører hamptau som taklist i gangen også. Vi har kjøpt inn.

Ja, og så har vi bytta ut den gamle sofaen.
Flott farge, ser nesten ikke brukt ut, supersolid velourstoff, men du kjenner rammeverket i den når du setter deg i den.
Tror mamma kjøpte den på gjenbruken for 300,- en gang i tiden.
Så nå ble den erstattet av en kremfarget kosesofa fra Ikea, kjøpt på finn.no. Fraktet fra Oppdal til Melhus av selger, og fraktet fra Melhus til Strand i stor leiebil fra Getaround. Heldigvis vaskbare trekk, en slik transporthistorikk setter sine spor på en kremhvit sofa.
Det å leie varebil av getaround var en fiffig løsning gitt.
Alt foregikk via en app. Først finner du en passende bil i passende nærhet, så bestiller du den til passende tidspunkt, for en passende periode, du kan leie den på timer eller dager uker. Så får du nøyaktig hentested en time før leieperioden starter, og når du ankommer så kan du låse opp bilen med appen. Nøklene ligger inni bilen. Så sjekker du bilen for skader, tar ti bilder på angitt sted rundt på bilen og inni bilen i appen.
Du har selvsagt lagt inn betalingsmiddel på forhånd og blitt kredittsjekket ved innmelding. Så er det bare å kjøre, laste og losse.
Etter bruk fyller du opp tanken og tar bilder på nytt. Legger nøklene inni bilen og låser med appen. Kjekt altså.
Vi fylte vår leiebil med stor hjørnesofa, ganske stor gassgrill, en gjesteseng type uttrekkbar dobbeltseng m madrasser osv.
Så kjørte vi en onsdag ettermiddag etter jobb, og returnerte før midnatt.
Det eneste vi hadde å utsette på leiebilen var altfor dårlige lys.
Det krydde av vilt på strekningen denne kvelden, det var stappmørkt.
Så vi tok det rolig.
Vi kjørte forbi en trailer hvor det lå et temmelig flatt rådyr under. Det eneste vi kunne bidra med var telefonnr til politiet, 02800 som er det nr du skal ringe ved slike uhell.
Heldigvis gikk det bra med oss denne gangen, selv om det var mange nesten-treff. Vi fikk blant annet se en enorm og staselig kronhjort, midt på vegen framom oss. Han strevde på den glatte asfalten, men fikk flytta seg akkurat tidsnok.

Uttrekkbar dobbeltseng til gjesterommet, kjøpt på finn.no
Sengeteppet oppi har mamma hekla til meg.

Det er veldig vakkert på Strand, så vi må ikke bare bruke all tiden vår her ute på å pusse opp. Vi må ut i den frisk sjølufta og nyte freden og roen. Gringo koser seg veldig

Sjekk den utsikten fra godstolene i stua da

Gringo er glad i å sitte og se ut han også, men syns kanskje noe av pynten er litt i veien

Fluejakt. Og flua har landa i lampa. Bare nesten lang nok til å rekke opp.

Det er som min kollega av meg sa: «bra det ikke var den dyreste genseren» da ullgenseren til Drømmemannen fra Tiger of Sweden ble med de vanlige klærne inn i vaskemaskina på 40 grader bomullsvask.
Det tok flere minutter før jeg forsto hvilken genser det var da jeg plukka ut klærne for å henge til tørk. Jeg var innom flere alternativer om hvem sin barnegenser det var, før jeg endelig forsto sammenhengen.
Unnskyld kjære!

Høsten er fin hjemme også den. Lav sol og tur i nabolaget

Det går litt hit og dit, i rykk og napp, når vi går tur.
Så derfor velger vi trille når vi skal på langtur, for å kunne ha en viss framdrift.

5. november 2023.
En flott dåpsdag til Lille Henrik.
Først i Klæbu kirke, og så på Haugum gård.
Takk for at vi fikk være med og dele denne dagen med dere.

Kosegutt.
Gringo har blitt mer kosete i det siste, og vil gjerne ligge i nærheten av oss i sofaen.

Men vi kan jo ikke bare ligge å krølle oss på sofaen.
Vi rakk en trilletur til Rønningen i Bymarka Trondheim, med kakao og vaffel ute på verandaen.

Det er alltid god hjelp å få på systua.
Her syr Litjgutn og Toillåtkjærringa liftgardiner til kjøkkenvinduet på Strand

Jeg er alltid forsiktig, og på vakt, når jeg klipper stoff med den sylskarpe skreddersaksa mi. Det kommer garantert et angrep

Toillåtkjærringa er veldig stolt mamma til Heidi, som den 7. november var i Olavshallen i Trondheim og mottok sitt andre fagbrev. Denne gangen i bilfag, som bilmekaniker.
Fra før har hun fagbrev som industrimontør/industriport-montør.
Takk for at vi fikk være med deg og oppleve en superflott seremoni, der nye, dyktige fagarbeidere ble feiret.

Gringo er medlem i Oriontologisk forening, og elsker å se på fugler på avstand.
På Ringve botaniske hage i Trondheim er det veldig mange småfugler.
Og når vi mater dem kommer de altfor nærme, så Gringo syns det er litt skummelt.
I tillegg fikk vi kjeft av en mann som trodde vi skulle fore Gringo med småfugl.
Dessuten var det isekaldt.
Så vi dro hjem.

Fullmåne, snø og kulde. Det er vakkert i Melhus også.

Vi kom i mål med julegavehandelen i år også, mamma.
Greit å hjelpe hverandre litt i julekaoset.

Dette har vi grua oss til lenge. Skapene på kjøkkenet hjemme har blitt stygge. Vi malte med grunning og vanlig supermatt veggmaling for noen år siden, men det tok ikke lang tid før malinga skallet av ved håndtakene.
For en stund siden kjøpte vi inn selvklebende folie for å sette på det, men vegret oss og utsatte og utsatte jobben.
Etter all malinga med gulvmaling på Strand, så kom vi i siget, og bestemte oss for å prøve Trestjerners Premium Gulvmaling på kjøkkenet hjemme også.
Og Toillåtkjærringa bestemte at det måtte skje før jul.
Drømmemannen skrudde av håndtakene og Toillåtkjærringa rulla på 2 strøk med maling, etter vask med Gulvvask først.
Og plutselig var det gjort på et blunk, etter alle år med gruing og utsettelse.
Kjøkkenet ble som nytt, med mer riktig glansgrad, silkematt, enn den tidligere supermatte. Silkematt ser helt likt ut som sideskrogene, topplist og sokkel.
Endelig!

Kun 4 slag i år. Sitronkjeks med pistasjenøtter, kavring etter mommos(farmor) oppskrift, kolakaker og en Sara Bernhard i fryseren(og der står den godt).
Vi ble enige om å begrense utvalget og mengden julebrød denne gangen. Vi fant avglemte julekaker langt utti juni siste år.
Men noe må en ha, baking er litt moro og gir god julestemning.

Juletrefangst i Buvikmarka, i skogen til min kjøre bror Halgeir.
Det gir veldig julestemning det.
Frisk luft, trivelige folk, pølsegrilling har blitt en fin tradisjon siste søndag før jul

Og så var det oss toan da, Tuppa mi.
Julegavehandel.
Usikker på om vi kompliserer ting eller løser ting når vi to er på shopping. Vi snudde mange steiner, og var innom mange ulike alternativer, men kjøpte nesten ingenting.
Men vi kosa oss og hadde mange gode samtaler denne kvelden.
Og vi la en god plan på shoppingen videre.
Og ikke minst, vi kom i mål til slutt, sammen og hver for oss.
VærdensbesteHeidi

Gringo studerer juletreet.

Så ble det jul da, likevel.
Flotteste juletreet vi noengang har hatt.
Lillejulaften kom Heidi og Kristian og spiste julegrøt med oss.
Julaften var vi 8 store og 1 liten +Gringo til middag, og med påfyll av 2 stk til pakkeåpning.
Juledag var vi i juleselskap til min bror Halgeir og svigerinne Sigrid
2.juledag var det julelunsj til Drømmemannens søster Siw
3.juledag var butikkene åpna igjen så da bytta vi julegaver, og brukte opp gavekort
4.juledag fylte vi bilen og dro på hytta på Strand

Stapp-forkjøla, men ved godt mot.
Planen var å rømme unna nyttårsfeiring og raketter. Her ute er det stille og fredelig.
Kaldt og mye snø, men vi har masse ved som vi mater vedovnen med.
Vår gode og snille nabo Leif har vært ute og måka opp gangsti fra garasjen til døra før vi kom. Det er vi veldig takknemlige for, for det var veldig mye snø der.

Gringo er på post, holder utkikk over eiendommen på Strand.
På tidligmorgenen sitter han der og prater med rådyra som spiser nyper som henger igjen på buskene utenfor.
Så kjefter han litt på sjura som jager småfuglene, og kjatrer med dompappen og meisene som våger seg frampå foringsautomaten.
Mye underholdning og mye å følge med på for en liten pus.

Vi tok med litt jul til hytta også.
I skapet fant vi masse røde duker og brikker som mamma har hekla. Akkurat passe nok julestemning.
Gringo trives i nysofaen og han.
På nyttårsaften var det helt stille fram til fem minutter før midnatt. Da hørtes noen raketter i det fjerne, men det varte ikke lenge.
Men Gringo syns likevel det var best å sette seg under salongbordet, tett ved føttene til moren.
Ikke greit å være dyr på en sånn natt.

Publisert

En Topp Tur

Utsikt hjemmefra utover Leinstrand, Øyås, Øysand og Byneset

Vil liksom ikke innrømme det, men vi har snart brukt opp august, og med det går sommeren 2023 over i høst.
Heldigvis har Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn hatt en opplevelsesrik sommer, men mange gode minner som vi tar med oss inn i høsten og vinteren.
Om dere ikke har lest om vår eventyrlige sommer allerede, så gå gjerne tilbake ett innlegg i denne bloggen og gjør det.

Hverdagen har kommet med sine trygge, faste rutiner. Vi er godt igang på jobb igjen etter sommerferien og alt er som det skal være.
Toillåtkjærringa har til og med kommet i gang med zumba-treninga si igjen.
Men når yr.no gir meg ei sånn værmelding for helga, så kribler det i turskoene altså.
Vi har snakka om det lenge, at vi skulle tatt en tur innover i Innerdalen i Sunndalen i Møre og Romsdal.
Har sett flotte bilder derfra, og lest om at hvis man kjører om Ålvundeid og derfra inn mot parkeringa i Viromdalen, ved Nerdal, så er det fin sætervei innover mot både Renndølssætra, Innerdalshytta og selvfølgelig Innerdalstårnet.
Dessuten har vi kjøpt oss fjelltelt som vi ikke har fått prøvd ennå.

Og Gringo er med på alt som har med telt og friluftsliv å gjøre han, bare vi kan være sammen.
Her tar vi en liten luftetur på ferjeleiet i Kvanne mens vi venta på ferja (går hver halvtime, hel og halv herfra, kvart på og kvart over fra andre siden).
Vi kjørte om Rinndal og Surnadal, tok ferja Kvanne-Rykkjem og plutselig var vi i Ålvundeid. Der sto det tydelig skiltet med Innerdalen. Ikke vanskelig å finne fram i det hele tatt.
Men vær oppmerksom på smal vei innover derfra, så kjør pent og vær klar for å møte en fartsgal tysk turist i en altfor bred Transporter rundt enhver sving.
Ved Nerdal var det flere store parkeringsplasser.
Da vi kom frem dit på lørdag var det hundrevis av biler der, men heldigvis plass til oss også. Betal parkering med Vipps, kr 75,- pr dag.
Det henger plakater om dette på alle parkeringsområdene.
Husk at hvert område har hver sin Vippskode. (Dette så vi først da vi kom ned igjen)
Det er en selvbetjent kiosk ved den innerste parkeringa, der veien starter.

Se på det landskapet da!
Det er så mektig, trollsk og vakkert.
Og vi er jo i Trollheimen, vi har mer i vente.
Dette er veien innover i Innerdalen. Helt super til barnevogn, sykkel osv.
Fra parkeringa inn til Innerdalshytta er det 4 km.
Men vær klar over at det er VELDIG bratt oppover 3/4 av stykket.
Vi hadde sekk på ryggen begge to, mens Drømmemannen skøyv Gringo-vogna oppover i tillegg.
Det lønner seg å ikke starte for brått, og man må ha med drikke.
Tror det står at man må beregne å bruke 2 timer.

De er seige de bakkene altså.
I 20 varmegrader tok vi oss mange pauser.
Men plutselig er man på toppen av bakkene. Det er jo ikke langt, men veldig bratt.
Og på toppen blir man rikelig premiert med en utsikt som kan ta pusten fra de fleste.

Innerdalstårnet i bakgrunnen

Herfra er det bare litt nedover og bortover langs vannet
Det blåste en del da vi kom, men det var varm vind fra sør og bare deilig.

Skarfjellet

Og skal man først til seters, så må man regne med å møte en del husdyr underveis.
Gringo syns de kvigene var store. Greit å bare bli sittende i vogna.
Dessuten var de bare opptatt med å spise hele tiden, og ofra ikke oss ett blikk engang.

Vi tok en rast på Renndølssætra, som er den første åpne sætra man kommer til.
Ligger idyllisk til nede ved vannet, og har overnatting, servering og gårdsmatutsalg.
Helt nydelig plass.
I godværet satt vi oss selvfølgelig ute
Vi kjøpte oss vafler med rømme og solbærsyltetøy, og drakk ei hel mugge med rødsaft.
Tror det var den beste safta noensinne.
Gringo elsker å ligge under benken når vi har spisepause. Der har han skygge og full oversikt.
Han får mat han også og koser seg veldig.
Men han ville opp i trilla si igjen da han plutselig fikk besøk av ei høne under benken.
Høna søkte tilflukt der etter å ha blitt jaga rundt på tunet av en liten gutt.

Ca 300 meter videre kommer vi til Innerdalshytta, og enden av setervegen.
Herfra beregner man 7 timer tur/retur til toppen av Innerdalstårnet.
Vi hadde ingen plan om topptur.
Gringo hadde ikke lyst,
Drømmemannen hadde heller ikke lyst,
og Toillåtkjærringa hadde ikke lyst til å gå opp alene.
Dessuten var det vind med 19 i kastene der oppe.
Det var bare helt nydelig å sitte ute på benken ved Innerdalshytta og bare nyte utsikten, stillheten og roen.
Vi bestilte oss 3-retters middag på hytta og kjøpte oss teltplass med tilgang på do og dusj inne i hytta.

Gringo har fått mat

Det ble da noe til mas med den fotograferinga, ser du ikke at jeg spiser!

Det skya over til kvelds, men likevel 20 grader og deilig utevær.
Her er vi på tur til teltet etter en deilig middag på Innerdalshytta.
Soppsuppe, Helstekt ørret med sandefjordsmør, og Aprikoskompott med vaniljesaus til dessert.

Teltet fungerte helt som det skulle. Det var enkelt å sette opp, og hadde god plass.
Forteltet rommet godt både sammenslått Gringo-vogn, sko og to sekker.
Og det viktigste av alt, Gringo kosa seg veldig.
Vi fikk straks besøk av en gjeng med sauer da vi skulle legge oss, men det gikk bra det og. Gringo fulgte godt med da de skulle gresse helt inntil teltet en stund, men så gikk de sin vei og vi sovna hele gjengen.
Toillåtkjerringa savna puta si, og må finne en superlett pute som ikke tar noe plass i sekken til neste fjelltelttur.
I løpet av natta starta det å regne, men det også gikk veldig bra.
Gringo ga seg raskt med å følge dråpene på teltduken etterhvert som det ble mørkt.
Så teltet er like helt.

Morgenbilde i dag. Utsikten fra teltet vårt

Takk for oss for denne gang, Innerdalen. Vi kommer gjerne tilbake.

Publisert

Hva er sommerferie?

Bildet er tatt på Fånesberget på Frosta i forbindelse med familiesammenkomst. 25.juni. Mamman til Toillåtkjærringa er oppvokst her. Nydelig plass ved sjøen, med mange gode minner med mormor og bestefar. Nå er det onkel Tor og tante Unni som eier stedet og sørger for godt vær og god stemning på vår årlige grillsøndag.

Regner med det finnes like mange svar på hva ferie er som det finnes personer.
For Toillåtkjærringa er ferie:
-Å glemme hvilken ukedag det er
-Å gå ut av faste hverdagsrutiner, gjøre noe annet enn til daglig
-Ha et avslappet forhold til klokka, ingen strikte tidsplaner og alarmer som hyler. Bestemme over tiden min selv.
-Å være utendørs så mye som mulig, hverdagen består altfor mye av å sitte inne.
-Dra til steder man ikke har vært før, og oppleve noe nytt.
-Samle på små øyeblikk, ta seg tid til å puste ordentlig og senke farten. Ta inn de bittesmå detaljene i omgivelsene og legge dem i minnebanken

Men ferien starter lenge før kl 16.30 fredag, siste arbeidsdag.
En må jo planlegge litt, finne ut hva man har lyst til å gjøre og hvor man vil dra. Reise og overnatting må bookes før det blir fullt, spesielt om man skal reise i høysesong.
Det er en del man skal øve litt på:

Ved Nidelven i Trondheim. Bildet tatt fra Nidarøhallen, eller Trondheim Spektrum som det heter nå

Kanskje man bør øve litt på å være turist? Start gjerne i egen by og spaser litt rundt.

På Torget i Trondheim

Ta gjerne med gode venner, da er det lettere å slippe seg litt løs. Etter et helt år fastlåst i hverdagen, er man ikke helt klar for å prate med nabobordet på uteserveringa ennå.

Nyhavn i København

Så er man kanskje klar for en langhelg ute i verden? Kanskje er en kjærestetur til vakre og koselige København midt i blinken. Da får man jo øvd seg på å bo på hotell igjen.


Om man virkelig vil utfordre sin norske sjel, feirer man 17.mai i Danmark.
Selvfølgelig er det masse andre nordmenn i København denne dagen, og det er helt innafor å rope «Gratulerer med dagen» til alle med norsk sløyfe eller flagg. Så får man øvd på å være grenseoverskridende sosial og ta kontakt med helt fremmede på gata i en europeisk storby.

Og man får kanskje noen tanker om litt påfyll av d-vitamin og fargestoff på beina. I mai er denne fargen ok, man har tross alt vassa rundt i blåhvit iskald snø en hel vinter, men så er det på tide å ta grep.

En raus porsjon Tatar på Cafe Sorgenfri i København

Om man tenker å reise til det store utland i sommerferien, kan det være greit å øve seg litt på å spise kjøtt og andre råvarer fra EU.
Dette kan være vanskelig for enkelte, men man vil da ikke være en slik som drar med seg brunost og selskapsdressing i kofferten verden rundt.
Det kan være lurt å skylle ned med rikelige mengder snaps.

Gringo på venterommet til Melhus dyreklinikk

Alle de involverte må klargjøres før vi reiser til utlandet. Litjgutn har allerede vært til tannrens, helsesjekk og fått sine årlige vaksiner på Anicura Stjørdal Dyresykehus tidligere i år.
Men rabiesvaksinen kan han ikke få samtidig som de andre vaksinene, det må faktisk gå 7 uker før han er klar for den.
For å dra til Sverige trenger han ikke rabiesvaksine, men siden vi var litt usikker på reisemålet og ville ha alle muligheter åpne, så fornyet vi bare Rabiesvaksinen fra i fjor. Skal man til feks Danmark må han ha denne vaksinen for å få bli med hjem igjen.
Dette gjør vi på Melhus dyreklinikk, minimum 3 uker før avreise.
Gringo var i storform på venterommet, og fikk testa både utsikten og de deilige kosepledda.

Djupsjøen i Buvika

Gringo trenger litt trening i å være nær sjø og åpent vann.
Han liker ikke bølger som slår mot land, og er fryktelig skeptisk til måsen.
Han er jo en katt, og er derfor også naturlig ukomfortabel med store åpne områder uten en busk å gjemme seg under.
Så vi tenkte at et stille skogsvann uten andre badende kunne bli en hyggelig opplevelse, og trygge han litt.

Drømmemannen gjør en stor innsats her, og du kan se at halen (Gringos) er nesten oppe. Det er veldig stort fremskritt fra det vi har sett tidligere.

Så har endelig glassskyvedørene på sommerstua vår kommet på plass, kun noe småtteri gjenstår her. Greit å bli nogenlunde ferdig før vi reiser på tur.

Drømmemannen liker å snekkere. Så han kom på at vi trengte et avlastningsbord til grillen, med plass til gassflaska inni.
Og så syns vi vel at den store, solbleika putekassen i plast ikke var så vakker lenger, så da ble det nytt hus til stolputene også.
«Bittelitt» hat å beise de spilene, men Toillåtkjærringa biter tennene sammen og bidrar selvsagt med det nå som Drømmemannen har vært så flink.

Gringo følger alltid nøye med når moren skal sy

Campingutstyret må være i orden.
Noe skiftes ut, andre ting forbedres eller tilpasses våre behov.
En får mange gode ideer om hvordan livet i telt kan bli enda enklere og mer behagelig underveis, så da gjelder det å huske på dette til neste gang en skal på campingtur, og gjøre noe med det før man reiser. Vi er stadig under utvikling.
Siden sist har vi kjøpt ny luftmadrass, den gamle mista futten. Vi har kjøpt ny kaffemaskin, den gamle var veldig lekk.
Ja å så var det selve teltet da. Forrige gang erfarte vi at teltet ikke var rømmningssikkert. Gringo måtte gå i sele og bånd inne i teltet, det var en åpning mellom gulvet og hovedinngangsdøra. Fatter ikke hvorfor teltprodusenten ikke hadde sydd inn en glidelås der da det er det på alle andre innganger.
Vi oppdaga det ved at en annen katt plutselig stakk hodet inn for 2 år siden. Gjett om Gringo ble ivrig.
Har spekulert mye på om dette kan løses på noe vis. Har tilogmed lett etter nytt telt som er helt rømmingssikkert, men har ikke funnet ett uten at det koster en formue.
Kjøpte ett i fjor, i Danmark, da vi egentlig skulle bo i feriehus og la igjen teltet hjemme, men ville forlenge ferien pga godværet. Men det er en god del mindre. Dessuten spjæra Gringo det i fjor da han skulle fange ei skjur som satt på taket.
Heldigvis ikke et veldig dyrt telt det heller. Tror ikke at de dyre telta til 10 000-20 000,- tåler Gringos sylskarpe klør bedre heller.
Så da måtte Toillåtkjærringa fram med symaskina da.
Se for deg å sy i et svært campingtelt med soveplass til 6 personer, ståhøyde og digert oppholdsrom. Med stengene veier det 25 kg.
Selfmade(det som het stoff og stil før) hadde solid borrelås dem. Og sannelig, med god hjelp av Gringo fikk jeg det til.

Noen ganger kjøper man noe som er superpraktisk, egentlig, og som man plutselig ser at kan brukes til helt andre ting også. Toillåtkjærringa er «ødelagt» av NRK og div østeuropeisk barnetv.
Jaja, holder vepsen unna maten ute i allefall

Gringo har tatt ferie, og har ryddet unna noen klær for å få plass i skapet til moren.

Gringo syns det er så moro ligge i krattet og spionere på turgåere som går forbi på stien opp til Elgsethytta i bymarka Trondheim.
Viktig å øve på sosialisering og å få litt trim før en skal ut i den store verden igjen.

Sommerbrisen bringer med seg mange nye og spennende dufter
Spennende å leke med isbiter i varmen
Mor, er det lenge til vi skal på tur?
17.juli 2023

Bilen er ferdig pakka og fulladet, vi har spist frokost og fått morgenkaffen vår. Gringo har spist og drukket litt, og vært på do.
Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn setter snuten mot Sveriges største øy, Gotland, og alle er spente hvordan turen blir.
Vi kjører om Røros og over riksgrensen ved Vauldalen, videre til Fünesdalen.
Første etappe består av mange timer i bil, vi har bestilt hotellrom på Stadshotel Ljusdal, ikke så alt for langt unna Gävle.

Fra Melhus til Ljusdal er det 415 km, 5 timer og 50minutter

Medskogen. Blir alltid like overraska over hvor små tamreinen er.

Rett før vi kom til Ljusdal, kjørte vi igjennom et svært område som hadde blitt rammet av skogbrann. Regner det var i det store skogbrannåret 2018. Det hadde kommet opp noen nye busker her og der, men vi så tydelig svartsvidde og forkullede trestubber. Det var virkelig svære områder, så langt vi kunne se faktisk. Her var mye skog borte. Fælt å se.

Vel fremme på hotellrommet i Ljusdal må Gringo godkjenne vinduskarmen og utsikten. Han syns det er deilig å ta av seg sela og gå på do, drikke vann og spise mat når vi kommer fram. Koser seg skikkelig.
Vi hadde et par luftepauser underveis. Vi fant noen rolige skogsveier vi kjørte inn på og fikk strukket litt på bena der. Men Litjguten vil som regel ikke spise så mye på biltur, og han går aldri på do sjøl om vi setter frem dokassen. Føles vel ikke trygt nok, sikkert.

Ljusdal er en liten «by», bygget rundt jernbanen. De to andre gjestene i frokostsalen på morgenen etter hadde jernbaneuniform og flagg, så mulig hotellet opprinnelig var bygget for statsansatte?
Det var ikke mange folk å se i gatene, og man kan ane at det heller var mer befolket der på vinteren. Flotte ski og turområder.
Vi lada bilen ved jernbanestasjonen, masse Teslaladere der.
På hotellet var det en flott restaurant, med veldig god mat. Og mens vi satt der, ble det plutselig fullt. Mulig dette var byens eneste utenom kebabsjappa på hjørnet.

Dessert

I løpet av natten hadde noen lokale bærplukkere dekorert hele bilen vår med et helt unikt og veldig fargerikt kunstverk.

Åminne fritid &havsbad. Ny utsikt som må kontrolleres.

Neste etappe var fra Ljusdal til Nynäshavn utenfor Stockholm. Fra Gävle blir veiene bredere og fartsgrensen høyere, og vi sluker mil. Landskapet åpner seg, og vi ser større gårder og store åkre. Været blir bedre og bedre. Gringo er supertålmodig, og klager aldri.
Fra Nynäshavn skal vi ta ferga over til Visby, en båttur på over 3 timer. Gringo har bestilt plass i djursalongen. Han sitter i trilla si hele overfarten, spiser litt og sover litt. Ser på alle de fine hundene og er fornøyd med tilværelsen. Det virker som om så lenge vi er sammen med han, så er alt bare kos.
Båten er stor og fin, man kan kjøpe seg mat i restauranten og snacks i kiosken. I djursalongen sitter vi behagelig i gode stoler sammen med andre dyrefamilier. Fredelig og god stemning.
Fra Ljusdal til Nynäshavn er det 427 km, 5 timer og 4 minutter.


Når vi kjører i land i Visby på Gotland er klokka blitt 20.00, og vi trengte å få satt opp teltet før det ble mørkt i ti-tiden.
Campingen vi hadde bestilt plass på var rett på andre siden av øya, ca 5 mil fra Visby. Vi hadde avtalt sen innsjekking på forhånd og fått anvist plass via mail. Resepsjonen stengte kl 20, så vi måtte klare oss på egenhånd.
Men det gikk jo veldig bra. Vi hadde satt opp teltet før vi, Gringo satt i trilla si og kikket på oss og gleda seg til å flytte inn.
Stor campingtomt på en trygg og rolig familiecamping, Åminne fritid& havsbad, like ved Gothem på østsiden av Gotland


Dagen etter måtte vi jo se oss litt rundt på campingen.
Etter frokost med ferske rundstykker fra lokalbutikken og nybrygget kaffe, tok vi turen ned til stranda.
Veldig fin plass.
Hvite sandstrender så langt en ser, og godt med plass.
På campingplassen var det kiosk, restaurant, basseng til barna, minigolf, padel-bane og badstu. Ikke veldig stor, tror det var ca 50 campingtomter der, og noen utleiehytter.
Dusj og do-fasilitetene var ikke fancymoderne, men alltid rene og i god stand. Aldri kø på do eller i dusjen.

Vi kjørte en tur til Visby litt utpå dagen. Vi måtte dit for å lade bil uansett, så da svingte vi nedom gamlebyen innenfor murene i samme slengen.
Visby er en gammel Hansa-by, med hus og bygninger fra så langt tilbake som 1200-tallet.
Innenfor murene er det mange ferieboliger, men det er også mange fastboende her.
Mange ruiner, masse historie, masse kunsthåndtverk, masse mat og spennende restauranter. Små, koselige bakhager med uteservering under frukttrær.
Altfor mange biler som kjører i gatene, selv om det er bare vareleveranser og fastboende som har lov å kjøre innenfor murene på sommeren, og de som bor på de mange hotellene her da selvsagt, og drosjene. Skjønner at de må være der, men de passer liksom ikke inn i bildet.

Denne kvelden spiste vi Pizza på restauranten på campingen.
Lokaløl selfølgelig

Gotland er jo så mye mer enn bare Visby og middelalderhistorie.
Neste dag drar vi sørover fra Åminne, langs kysten, til Ljugarn.
Åminne – Ljugarn 41 km, 38 minutter
I enden av veien gjennom Ljugarn finner vi fiskeværet Vitvärs , med gamle naust, små koselige bolighus med søte små hager struttende av roser, stokkroser og pæretrær. Selve Ljugarn har vært en litt finere ferieby for de velstående siden tidlig på 1900-tallet, med milevis av hvite sandstrender,standvillaer, pensjonat strandcafeer og restauranter.
Nå råder det komplette kaos her, en svær campingplass, fulle parkeringsplasser, høy musikk fra den karibiske surfe-baren, folk og unger overalt, på kryss og tvers i gatene. Hjelpes meg.
Men vi kjørte til enden av veien, fant en plass å parkere og spaserte ned til der alle de gamle naustene lå. Like ved var et lite røkeri og fiskeutsalg og restaurant. Over veien var et lite vaffelhus, med uteservering av både matvaffel og dessertvaffel. Visste ikke at det gikk an å ha så mye forskjellig på vaffelkaka jeg. Fullt av folk her også, men likevel fredeligere og god stemning.
Det ble to vafler med rabarbra og jordgubbssylt, vispgredde og vaniljglass på oss. Gringo fikk våtfor i trilla si.

På Vitvärs fant vi rekker med små hytter med overnattingsmulighet og fantastisk utsikt mot havet. Naustene og båtene ligger på ei rekke nærmere havet.
Kanskje hyttene ble de brukt som «pendlerbolig» for fiskerne som jobbet ute på havet her i tidligere tider?
Det var satt opp lignende hytter, bare litt større, litt lenger bort. De kunne man få leie for et døgn eller to. Felles sanitæranlegg rett i nærheten.

Ved Ljugarn finner vi raukfeltet Folhammar.
En rauk er en kalkstensstatue formet av bølger, vær og vind igjennom tusener av år. Kalkstenen er forstenede koraller, og her kan du finne tydelige avtrykk og fossiler etter sjøplanter og koraller.

Dette er en underlig verden. Rare formasjoner, nesten utenomjordisk. Tusener år gamle.

Litjgutn syntes det var litt skummelt her. Godt å få litt trøst av far.
Men bare pass på så ingen ser at han må bæres, det er bare sååå flaut.

Bedre å se på utsikten fra trilla.
Gringo hopper gjerne opp i trilla si sjøl når det blir for mye ståhei rundt. Det har blitt en plass han føler seg trygg.

«Kan vi ikke bare dra videre nå mor? Litt lei av å kikke på stein, vi har vært her nesten hele daagen. Dessuten er måsen og skarven litt skummel»

Vi har sett diverse mer eller mindre trafikksikre farkoster etter veiene på våre turer.
Men dette var et fenomen vi spekulerte litt på en stund.
Vi tok stadig igjen slike saktegående, avskilta Volvoer med varselsskilt bak.
Først trodde vi det var den samme vi traff på over hele øya, helt til vi kom på ladestasjonen utenfor mc Donalds. Der var det en sånnen som kom og parkerte sammen med 2 vanlige mopedbiler. Ut steg det en 16-åring med dun på overleppa. Og det kom flere etterhvert.
AHA! Svenskene har gjort den genistrek å plombere ordentlig bil til å gå i max 40 km/t og tillatt mopedungdommen å kjøre dem.
Ved en kollisjon sitter du ganske mye tryggere i en V70 enn i en leverposteiboks som mopedbilene er.
Svenskene altså.

Ny dag, nye opplevelser.
Vi er klar for å besøke Fårø, den største av de nærmere 3000 øyene rundt Gotland. Den ligger helt nordøst på øya, og du kommer dit med gratis ferje fra Fårøsund. Ferja tar ca 6 minutter, og i høysesong går det 3 stk kontinuerlig.
Enda var det laang kø da vi nærmet oss ferjeleiet. Det var satt opp skilt langs veien der det sto anslått hvor lenge du måtte vente. Vi nådde køa ved skiltet der det sto 1 time kø herfra.
Åminne fritid&havsbad-Fårøsund 40 km, 35 minutter
Men det er jo alltid noe å se på i ei sånn kø, og vi lar oss lett underholde.
Bare å se på de andre som står i kø, er jo et studie i seg selv.
Noen gir opp, og snur. Ikke alltid like lett selvsagt, når du har en campingbil så stor som en trikk, med et overheng bak på en liten 10-meter. Da er det godt å ha en co-pilot som forteller deg absolutt alt du gjør galt, til minste detalj. Veien er ikke beregnet som snuplass, det kommer biler som du er i veien for fra alle retninger, syklister som skal bare kjapt forbi rundt kanten her, det kommer svært hjelpsomme fotgjengere som gjerne vil veive med armene som en vindmølle i liten kuling.
Ungene bak i den gullbelagte luksushytta på hjul blir på ett eller annet tidspunkt tissetrengt, og dessuten datt isen ned i setet.
Da mangler det bare at en viktigper i Tesla kommer susende og tuter. Og gjett om han kommer akkurat da…
Da er det trivsel.
Men det er mye vakker natur å se på og da.
Veldig frodig, masse fine engblomster i veikanten. Dyr av alle slag, mest sauer når man er nord på øya, skikkelig gamle gårdsbygninger med halmtak. Milevis med steinutgarder, gjerne med skigard på toppen.

På Happy Hippie får du kjøpt Håvar til 50,- Det er bare å svisha (den svenske utgaven av Vipps)

På Happy Hippie får du kjøpt Håvar til kr 50,-. Det er bare å Svisha (den svenske utgaven av Vipps). Absolutt et røverkjøp.
Men da var vi likevel nesten framme ved ferja, så det ble ingen Håvar på oss denne gang. (Beklager Håvar, kanskje neste gang)

Uansett hvor du er på Gotland finner du små, koselige spiseplasser med vaffel, pannkakor og glass.
Vi trivs helst i bakgården, i trädgården, under et blomstrende tre.
Gringo er alltid med i trilla si, og får medbrakt våtmat.
Og masse oppmerksomhet.
Vi dro på en av de flotteste strendene på Gotland etter dette kafebesøket. Norsta Auren. Ligger ikke langt fra Fårø fyr. Dette beskrives som en perle av en strand. Den er bred, helt hvit fin sand, og strekker seg flere mil. Det er ikke toalett eller kiosk der, og du må gå i ca 20 minutter igjennom en skog for å komme dit. Hverken parkeringa eller stien er merket, men som regel står det andre biler parkert der, og alle stiene fører ned til stranden. Og du møter folk som kommer opp fra stranden som kan bekrefte at du er på riktig vei. Stiene deler seg og samles igjen igjennom hele skogen. Flere steder inne i skogen er det sandbunn, som på stranda, og det er ikke lett å trille pusevogn her. Men strandopplevelsen er verdt strevet, det kan hende du får nesten hele stranda for deg selv.
Om du klarer å unngå å finne roen der, så er du god.
Selvfølgelig glemte Toillåtkjærringa telefonen i bilen så derfra har jeg ingen bilder.
På tur tilbake til bilen ville Gringo gå litt i bånd, og det gjorde det enklere å trille gjennom sanden.
Plutselig begynner han å grave litt i sanden, setter seg og lukker øynene. Han tisser ute!
Det ble et lite øyeblikk der ute i skogen.
Det er nemlig meget sjelden han gjør dette ute i naturen. For Gringo ble dette som en stor kattedokasse sikkert.
Etterpå klarte vi å gå oss bort, men fant en liten åpning i skogen med en bitteliten rød stuga.
På trappa satt det en bestemor med tre barnebarn rundt seg, og leste eventyr. Litt usikker, men i mitt hode hadde alle jentene hvite sommerkjoler, og gutten hvite shorts og hvit skjorte.
Kanskje hadde de en blomsterkrans på hodet også.
Det var komplett idyll der inne i skogen.
Självklart kunne de vise oss vegen opp til bilen, de var superelskverdige.
I noen sekunder føltes det som vi var i en Astrid Lindgren-film

Nord på Fårø ligger Hälgumannens fiskeläge.
Det var en gang i tiden Fårøs viktigste fiskevær, her lå det ofte 20-talls fiskebåter

Her ute er naturen helt annerledes, og bærer preg av at det er værhardt her.

Også her ute finner vi svære raukfelt.
Her ser Drømmemannen utover havet fra Langhammars.
Vi blir fasinert over det rare landskapet.
Rundtur på Fårø 64 km, 1time og 16 minutter

På restauranten Bonden och bönderna i Slite finner vi på nytt den helt unike stemningen og nydelig velanrettet mat.
En litt loslitt landsby på østsiden av Gotland, mellom Fårøsund og Åminne.
Hvem skulle tro man fant en slik gourmetrestaurant her?
Det lønner seg å lete på de utenkelige steder.

Når man har vært på Fårø en hel dag, så må man jo spise får til middag

Ved Lummelunda-Grottan, rett nord for Visby.
Åminne-Lummelunda 36 km, 36 minutter
Et vakkert sted med stor park, og fine trillestier.
Her kan man bli med på visning inne i grotten også, men vi hoppet over den delen og spaserte litt rundt i stedet.
For 420 millioner år siden var grotten en del av et korallrev i ett tropisk hav. Nå kan du oppleve grotten ved hjelp av guider som tar deg med i båt inne i selve korallrevet.

Også i Lummelunda fant vi oss en trivelig bakhage med servering.
Våffel med safranglass, vispgädde och salmbärssylt. Og Krusbärslesk selvfølgelig.
Lokalmat funker veldig godt og smaker helt topp på en benk under et blomstrende tre.

Vi rydder leir, og forflytter oss til Visby strandby. En fin campingplass med gang og trilleavstand til Visby innerstad.
Her skal vi bo i 2 netter
Gringo er fornøyd med utsikten, men liker ikke den frekke stæren som sitter på gjerdet.
Da blir det skvatring frem og tilbake en stund må du tro.

Vi tar en trilletur innom murene i Visby.
Gringo sniffer rundt på muren fra middeladeren og syns det lukter merkelig.
Munnen forblir åpen en stund mens han analyserer alle duftene.

Nok en gang ramler vi opp i en skjult perle av en restaurant.
Vi havner i bakhagen, under et blomstrende tre og får servert nydelig engelsk mat. Shepherd’s pie.
Black Sheep Arms anbefales.
Gringo fikk seg 2 nye følgere på instagram på nabobordet.

Visby og hele vestsiden av Gotland er kjent for sine vakre solnedganger, så det måtte vi jo få med oss

Siste hele dag på øya, i morgen tar vi båten over til fastlandet.
Fine grøntarealer rett utenfor muren også.

Jada, vi havna på samme spisested i dag også. Like hyggelig betjening og like god mat som i går.
Men nå har vi brukt opp katta.
Vi har gått så mye rundt på brostein, samlet så mange inntrykk, sniffet så mange nye dufter at Litjguten har gått ned for telling. Han sover seg igjennom hele restaurantbesøket., og leer ikke på et øyelokk når hunden på nabobordet sniffer på trilla og titter inn.
Dakar liten.

Han sov i trilla si på hele ferjeturen også.
Båten la til kai i Nynäshavn kl 15.45, og valgte derfor en kort etappe videre.
Örebro neste. 208 km, 2 timer og 29 minutter

Som sagt, en ser mye rart langs veien

Jepp, vanntilgangen er kontrollert og godkjent på Scandic Örebro
Godt å få ligge i seng igjen

Dagens dessert-drink. Rabarbrapai ettellerannet. Knallgod.

Ny reisedag hjemover, ny underholdning langs veien. Her har vi da fått en Zumba-buss foran oss, som svinger med bakparten

Vel fremme på Scandic Oslo Airport er det kontroll av utsikt. Godkjent.
Örebro-Gardermoen 318 km, 4 timer og 4 minutter

Sjekk av vanntilgang. Godkjent

Morens fot-ende kontrollert og sertifisert.

På Vinstra har dem mange elbilladere, og nydelig gress.
Vi strekker på oss og tar en is her. Målet for dagen er hytta på Oppdal
Gardermoen-Oppdal 368 km, 4 timer og 53 minutter
Deilig å komme på hytta og lage seg middag. Gringo er i kjempeform

Dagen etter kjører vi inn til Gjevillvasshytta og rusler en liten tur rundt omkring. Kaffe og vaffel etterpå.

Neste dag er det meldt godt turvær, så vi bestemmer oss for å trille en tur innover vakre Dindalen for å spise rømmegrøt på Uvssætra. Fin trillevei helt innover.

Gringo får øyenkontakt med sauen.
Måtte blåholde båndet så han ikke sprang etter sauen. Mulig han har litt gaupegener…

Noen ganger skal man stoppe opp og bare nyte øyeblikket

På Uvssætra har dem masse morsomme dyr. Griser, kaniner, høner og geiter. Og 2 stk katter.
Og bare glem det jeg sa om gaupegener.
Nå er dyra skumle plutselig.
Nekter å se på hønene, og setter seg med ryggen til.

Bedre å sitte her under slipsteinen og spise gress.
Gringo gikk til seters og spiste seg fet på gress, og vi på rømmegrøt

Guttene mine

Fotogene sauer er ikke alltid lette å finne, i allefall ikke parvis som her

Å starte dagen på plena i morgensol

Ut på landeveien igjen, gjennom vakre Sunndal.
Målet for dagen er hytta på Strandgjelen i Halsa
Oppdal-Halsa 143 km, 2 timer og 34 minutter

Ny kontroll av utsikt, nå med god hjelp av mormor Jorid. Godkjent.

Det er utrolig godt å komme hjem igjen etter en lang reise.
Strandgjelen-Melhus 132 km, 1 time og 53 minutter
Dusje, ligge i egen seng, nyvaska klær og alt dette.
Gringo elsker å løpe fritt på verandaen igjen, uten sele og bånd.
Men vi utsetter hverdagsrutinene litt ennå

Når yr.no melder 20 grader og sol, og det arrangeres Bryggerifestival i Trondheim, da tar vi bare bussen til byn kl 11 vi og koser oss. Vi har da ferie.
Gringo slapper av hjemme i dag, tror han syns det var helt greit.

Vi har blitt litt glad i Bakklandet i Trondheim. Mye sjarm og en del koselige restauranter.
Vi valgte Kalas og Canasta til dagens middagssted, og ble veldig positivt overrasket.
Vi fikk dagens kjøttrett som bare ramla fra hverandre og samtidig var så smakfullt og saftig. Hit går vi gjerne en gang til. Topp service i tillegg.
Vi satt ute på gata, og fikk gratis jazzkonsert fra Antikvariatet rett over gata.

Må jo ta en selfie i Lykkens portal (Gamle bybro)

Toillåtkjærringa og drømmemannen får noen innfall innimellom. Nå fikk vi så lyst til å være turister på Fosen-Ørlandet. Kjøre litt rundt og se.
Tok ferja Flakk-Rørvik og kjørte om Stadsbygd og Rissa. En runde om Hasselvika og en avstikker til Råkvåg.
Egentlig litt skuffet over Råkvåg, har hørt så mye bra.
Syns det var solbleka og slitent, og dødt. Vi hadde vel forventa å finne sild eller noe annen lokale fiskeretter på menyen, men eneste som ligna var fish&chips eller baccalao.
Og ikke veldig lokal dessverre.

Sjøgata på Uthaug er sjarmerende da.

Kjeungen fyr.
Kanskje man skulle overnattet der ute i litt styggvær en gang?
Bare litt stygt vær altså

Hovde gård på Brekstad er jo utrolig vakker.
Gammel husmorskole som er gjort om til hotell, konferanselokaler, selskapslokaler og serveringssted. Da vi var der var et bryllupsselskap i full gang ute i hagen, og plassen var strødd med hvite pairhjertekonfetti.
Ganske romantisk da.
Men heller ikke her står maten og servicen til forventningene.
Greit nok, men ikke mer enn det.
Skal man følge opp førsteinntrykket fra utsiden, må man nok kneppe opp noen hakk.
Regner med at standarden er bedre inne i hovedbygningen. Vi spiste på restauranten i fjøset.
Og Drømmemannen var veldig fornøyd med fjøspizzaen sin han altså.
Toillåtkjærringa spiste kremet, hvitvinsdampede blåskjell med pommes frites.


Men vi har faktisk brukt noen feriedager til småprosjekter hjemme også.
Vi har stelt i hagen, og vi har ferdigstillt utestua vår.
Kjøpt litt grønnplanter og pynta litt.
Håper noen kommer og ser om oss og vil sitte her ute litt utover sensommeren/høsten.

Publisert

2 dager

Kunsten å ta styring over livet sitt, og kose seg når man kan

Følelsen av at livet raser forbi uten at man rekker å henge på.
Dagene som kom og gikk, og ble fylt med jobb, sur kaffe og en dårlig tv-serie.
Fridagene som kommer like brått på hver gang, så midt i fleisen overraskende at man ikke rekker å være kreativ nok til å finne på noe genialt artig som alle vil være med på.
Panikken som brer seg over at man sløser bort verdifull tid med å ikke gjøre noe?
Alle drømmene man hadde, alle de gangene man tenkte: ååhh det skal jeg gjøre en gang.
Men så blir det liksom aldri tid nok, eller så passer det bedre en annen gang.
Og når man endelig har tid så klarer man jaggu meg ikke å huske på en eneste av de drømmene.
Stress!
Kanskje man drømmer for stort? Kanskje krever man for mye av seg selv når det gjelder kreativitet og geniale påfunn?
Kan det være sunnere, og gi mer glede om en slipper skuldrene ned og tenker enkelt?
Kan livet bli litt enklere om ikke innbiller seg at alt må være perfekt i alle andres øyne, at det ikke trenger å gi deg 1000 nye likes på sosiale medier?
Er det lov å bare tenke på egen godfølelse, uten å måtte imponere andre?
Å tørre å tro på seg selv og det man føler og liker.
Trivsel!
Og det kan man jo bruke noen dager av livet til.
Å bare trives.
Ikke bortkastet tid det

Vi er inne i en god flyt når det gjelder å finne på noe i helgene.
Mulig vi ennå lever godt på energien vi fikk av sommerferien vår.
Drømmemannen hadde lenge snakket om å dra tilbake til der han er født, og videre hadde sine barndoms feriedager, han ville vise fram stedet til Toillåtkjærringa.
Vi planla reiserute, og ble enige om at Gringo skulle få være hjemme. Her ble det for mye bilkjøring på svingete og dårlig vei.
Men Drømmemannen og Toillåtkjærringa liker å kjøre bil, oppdage nye steder og kjøre veier de ikke har vært på før. Og selvsagt var det rom for å ta avstikkere på ruta.

Vi kjørte fra Melhus om Hølonda og Svorksjøen, og da måtte jeg vise hvor loppemarkedet den 10.september skal være, i Vonheim forsamlingshus på Jåra mellom Korsvegen og Gåsbakken.
Rett ved siden av der igjen ligger Kolbrandstad Stavkirke, og der hadde vi jo ikke vært før.

Kolbrandstad Stavkirke er bygget på stedet der den gamle stavkirka lå.(nedlagt i 1681)
3000 dugnadstimer ble brukt i perioden 1997-1999, og hele bygda var i arbeid.(130 lokale arbeidsfolk). Både lokal smed og treskjærer. Furu fra Melhus, og steinene i grunnmuren er fra et gammelt fjøs i nærheten.

Da vi var der var ikke kirka åpen, men den blir jevnlig brukt til både gudstjeneste, dåp, vielse og enkelte katolske messer.
Den ligger på en helt nydelig plass, med fenomenal utsikt over dalen sørover.
Her kan man nyte stillheten og finne ro.
Veien fra Korsveien er godt skiltet, så det er lett å finne frem.

Dette er en av mine drømmer.
En vei til huset mitt, med gress på midten.
Fra Hølonda kjørte vi via Svorksjøen, og kom inn på gamle riksveg 65 på Svorkmo. Sørover derfra og en liten stopp på Coop Marked Nybø, på Rindalsskogen.
Vi måtte jo ha is.
Vi tok av ved et skilt som det sto Lomunda på.
Drømmemannen viste meg flotte seterdaler og topp jaktterreng innover fjellene mot Søvasskjølen.
Vi kjørte forbi den gamle skolen som engang var i Drømmemannes families eie. Der fortalte han om fullt hus, lek og moro og mange gode minner fra påske og sommerferier.
Nå er det nye eiere, men heldigvis godt tatt vare på.

På denne lille gården i Lommunddalen hadde Drømmemannen jobb som slåttekar på somrene i tidlige ungdomsår.
Gården ble drevet av et søskenpar som var født og oppvokst på stedet.
Barnløse, men utrolig snille og gjestfrie. Drømmemannen forteller om hardt arbeid, men god lønn. Han ble godt tatt vare på, og passet på så han ikke skadet seg i arbeidet. Det er mange farer på en gård, og hvis man ikke er forsiktig og våken kan det gå ille.
Det var spesielt viktig å vokte seg så man ikke kom i klem mellom kyrne når de skulle inn og ut av fjøset, før og etter melking.
Likevel klarte Drømmemannen å havne på sykehus etter en episode nede i siloen. Heldigvis gikk det bra, sjøl om blindtarmen ble fjernet ved en feil.

Drømmemannen forteller om et tilsynelatende godt liv på gården, tross enkle kår. Huset var kaldt og trekkfullt på vinteren, og en kan forestille seg at det måtte føles ensomt, uten barn og ektefeller, men de hadde jo hverandre de to søsknene. Og 5 kyr, og katt. Og de hadde mye besøk, de var jo så hyggelige og snille. Alltid topp oppvarting uansett hvem som kom innom.

Nå står gården til forfalls, naturen er i ferd med å ta tilbake stedet.
Og det er så utrolig trist.
Tenk på hvor mange arbeidstimer som har blitt lagt ned for å bygge opp en fin gård, rydde skog for å lage beite og for til dyra, bygge driftsbygning og bolighus. Alle dagene, årene med hardt kroppsarbeid for å holde seg selv, familien og dyra i live på en god måte.
Å ha en gård og et liv man kunne være stolt av.
Så blir de gamle og ingen til å ta over etter seg. Ingen arvinger som orker tanken på et hardt liv på bygda, uten nevneverdig fortjeneste.
Og så blir bare minnene igjen, en stund…

Det står mange tomme, gamle hus i Lommunddalen. Husene dør samtidig som de som bodde der. De som delte livet sitt med huset.
Et husskjellett fullt av gode og dårlige minner. Et vitne til et helt liv. Om disse veggene kunne fortelle…
Fattigdom og en stusselig tilværelse.
Heldigvis tok de godt vare på hverandre på bygda, det var hjerterom for alle.
Men når man tenker på at det er bare 35 år siden…

Badeplassen ved Rørvatnet

Heldigvis er det unge ildsjeler som brenner for bygda fremdeles, også i Lommunddalen. De driver gård og investerer i framtida. Nye ideer og nytt blod strømmer gjennom dalen.
Håper de får støtte og anerkjennelse fra resten av samfunnet for det pågangsmotet de viser.
Det står det virkelig respekt av.
Vi trenger de unge som driver bygda videre, hjerterommet og omtanken for hverandre, inn i kommende generasjoner.

Hostonvatnet

Neste stopp på veien var Hoston, Orkland kommune
Ikke visste jeg at det var så vakkert ved Hostonvatnet.
Man trenger å ta på seg turistbrillene innimellom, for å ta seg tid til å se skjønnheten i nærmiljøet og nabokommunene.
Det hjelper med en iskaffe og litt påsmurt tynnlefse å da.

Lisbetsætra

Og da vi kom til Fannrem tok vi like så godt turen opp Sundlibakkene, og over Lauvåsen og innom Lisbetsætra, Skaun kommune
Dette er et sted som har blitt brukt til mye forskjellig opp igjennom tidene.
Bygd ferdig i 1887.
Med «koldvannsbade, furunålsbade osv egner anstalten sig til behandling af almindelig nervøsitet, morfin- og nikotinforgiftninger samt kroniske fordøielssygdomme»
Etter dette ble driften lagt om til sanatorium for tuberkulosepasienter, og senere igjen hotell og feriested.
I nyere tid har vi kjøpt kaffe og vafler der på søndager. Og blitt underholdt av lokal revy med servering av middag i pausen.
Nå er jeg usikker på livet her på Lisbetsætra, det ser forfallent ut. Ikke vet jeg om det er i kommunens eie eller om det er private som eier stedet. Siste artikkel i avisa fra stedet handlet mest om spøkelser.
Mange fine turstier fra og rundt Lisbetsætra er det iallefall.
Mulig bærterreng, møtte mange med blå lepper(ikke spøkelser), og bærplukkere i hånden.
Det ble en innholdsrik tur på nesten 8 timer.
Artig å bare stikke innom steder som man plutselig husker fra tidligere.

Søndag var det Gringos tur.
Vi tok med soppkurva og dro på Øyberget.
Gringo ønsker seg virkelig ei ny trille med større hjul og dempere.

Selvfølgelig gikk Gringo store deler av turen selv.
På bildet er han på fuglejakt.
Det er mye som tar fokuset bort fra framdriften, så det tar litt tid når Gringo skal gå selv. Men han koser seg, og da gjør vi også det.
En ny milepel ble også satt i dag, da Gringo gikk på do med bommelibom i lyngen for første gang.

Mange pene sopper, som ikke havner i soppkurva vår
Ujevn framdrift, enkelte ganger går det raskt framover. Far er litt utålmodig.

Vi kom fram til Øyberget, nøt utsikten og tok en Litago og en Kvikklunsj.
Gringo fikk yndlingsvåtforet sitt.
Resten av ruta er mindre humpete. Vi slipper å bære vogna med Gringo inni. Hit opp har stien vært full av store klynger med røtter, og da blir det for tøft for denne trilla.

Så fant vi ganske mye sopp da.
Mest kantarell, noe piggsopp og bittelitt traktkantarell.
En helt nydelig dag i skogen

Publisert

2021

Det er tid for å stoppe opp og se seg over skuldra, og reflektere litt over året vi nå straks har brukt opp.
Jeg har brukt litt tid for å komme i gang. Den siste tiden har krevd hele meg, og jeg har ikke vært flink nok til å hvile og hente meg inn. Mye har skjedd i nær omkrets, og jeg har en tendens å leve meg inn i det for mye.
Heldigvis har jeg Drømmemannen med verdens største tålmod, som alltid er der for meg. Trygg og god.
Jeg har lært mye og gjenoppdaget sider ved meg selv.
Jeg har blitt mer bevisst mine svakheter, utfordringer og hvordan jeg påvirker de jeg er glad i.
Jeg er i ferd med å finne mitt bedre jeg, uten garanti mot at jeg kan falle tilbake i feil spor innimellom. Jeg lærer og utvikler meg hver dag, og det føles godt.


Vi gikk ut av 2020 med en grusom rasulykke på Ask, Gjerdrum. Med en imponerende redningsaksjon som fulgte oss langt inn i 2021.
Når man har vokst opp og levd nesten hele livet på kvikkleire, klarer man meget godt å sette seg inn i skrekken og fortvilelsen, og føler veldig med alle de involverte.
Det er godt at alle ble funnet til slutt. Og det ser ut som om lokalsamfunnet har vært dyktige på å hjelpe hverandre. Men livet blir aldri det samme etter dette.
Varme tanker til folkene i Gjerdrum
Håper vi til slutt lærer oss at grunnforholdene må granskes nøye, og sikring mot kvikkleireskred må på plass der det ferdes og bor folk, og at ingen får bygge eller rote i jorda der det er usikkert. Med all teknologi og kunnskap vi har i dag, skulle slike katastrofer være mulig å unngå.

Covid-19 ble også med oss inn i 2021, og alt tyder på at vi skal få slite med en eller annen variant i lang tid framover.
Ja, vi er drittlei, men det fratar ikke denne pandemien alvoret. Så vi må nok fortsatt krige videre med full styrke.
Samtidig som vi kan ta et minutt i stillhet for de som tapte kampen, alle deres nære og kjære som mistet en i krigen mot korona.
Nytt av året var påbud av munnbind, og Vaksinen.
De fleste av oss følte på samfunnsansvaret og takket ja til både dose 1, 2 og 3, og de aller fleste har foreløpig kommet ganske bra utav det. Vi mistet dessverre noen tapre soldater til Astra Zenica tidlig i vaksineringen. Heldigvis fikk mange bare en liten smaksprøve på sykdommen i et par dager etter stikket. Jeg tenker at denne sykdommen i fullversjon vil jeg ikke ha, og er glad jeg er bestukket, og tar gjerne siste stikk med rak rygg.
Min tillit til Camilla Stoltenberg er fullstendig.
(Camilla vs Charter-Svein&andre vaksinemotstandere=10-0)

Likevel er ikke alt tungt og svart.
Midt oppi pandemien, permitteringer, konkurser og arbeidsledighet fikk jeg meg jobb. Et vikariat som kundekonsulent hos Wright trafikkskole på Tiller og på Orkanger. Starta 11. januar, og jobber der ennå. Trives kjempegodt.

Klassebilde av 1.klasse Allmennfag(Samfunnsfag m/Media som linjefag) på Tiller Videregående skole 1988/89

På grunn av pandemien og smittesituasjonen i vår, var vi nødt til å utsette vårt 30-års jubileum til november. Men da ble det Russefest altså.
Vår høyt elskede og superspreke klasseforstander, Astrid Gynnild, hadde funnet fram avskjedstalen fra 1991, og fikk fram både latter og tårer.
Praten gikk naturlig og lett, og vi mimret og koste oss med god mat og drikke på Benja Siam Syd.
Og vi hadde bildeframvisning, (med bilder som slett ikke egner seg her) Vi var enige om at heldigvis så fantes ikke facebook og instagram, eller tiktok den gangen.
Det er utrolig at det er 30 år siden vi var Tiller-Russ’91

Toillåtkjærringa som 4 år, 40 år og 70 år i følge Snapchat

Jeg har hørt at når man blir ordentlig gammel så vokser det ut bart, både over og under leppa, men håper det ikke blir så mye.

Lerkendal 17.10.2021

Vi har tidvis levd som «normalt» i 2021. Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn fikk oss en flott tur til SydSverige i sommerferien, og har sluppet ned skuldrene litt når det gjelder sosial omgang. Vi har vært på byen og spist og kost oss sammen med gamle og nye kollegaer. Men ikke så altfor ofte. Det frister ikke så mye som tidligere, vi venter til det blir trygt før vi slipper oss helt løs.
Men på Lerkendal var vi 17.oktober og så Rosenborg tapte mot Vålerenga.

Nyhavn København

I slutten av oktober holdt Wright årsfest på Danskebåten, og Toillåtkjærringa fikk seg en nydelig dag i København. Deilig å bare se på folkelivet, kjenne litt på storbypulsen. København er en nydelig by, som jeg trives veldig godt i. Men jeg savnet å ha Drømmemannen med meg denne gangen.
Selvfølgelig måtte jeg nyte sildebord med en lille en.

Danske styrkedråper

Hjemme fikk vi da endelig opp en forbedret versjon av sikkerhetsgjerdet rundt verandaen. Nå ble vi kvitt de provisoriske, stygge, kvite gjeterpinnene. Vi satte opp solide tre-spiler i stedet, og festet nettingen med strips. Stødig og solid, og mye penere.
Nå kan Gringo være ute når han har lyst, vi slipper han ut via verandadøra på kjøkkenet. Så kan han løpe helt inn i luftegården sin på andre siden av huset. Og mor trenger ikke være bekymret for at han faller utfor kanten 2 etasjer når han jakter fluer.
Gringo trives kjempegodt der ute.

Men det er fremdeles stas å gå tur i bånd.
Gringo er en ansvarlig trafikant og bruker refleksvest og blinkende lys i mørket.

Ja…nei, altså… Gringo driver fortsatt med svømmekurs for fisken. Samtidig som han lærer den andre fisken å spise våtfor.
Uforklarlig oppførsel, men ikke uvanlig blant Maine Coon har vi hørt. Han slipper også andre små stoffleker i vannskåla si, for så å fiske de opp og holde de med labben og se at vannet renner av dem. Noen leker klemmer han ut vannet av med munnen mens han studerer det hele med stort alvor. Sånn kan han holde på en halvtime, flere ganger om dagen.
Han er god til å aktivere seg selv.

Matjesild

Det dukker stadig opp retter på vår matradar som vi ikke har smakt. Denne gangen Matjesild, en tradisjonsrett opprinnelig fra Nederland, men også mye spist i Sverige.
Vi er jo livredd for å gå glipp av noe som smaker godt, så dette måtte vi prøve.
Ikke lett å finne Matjesild i Trondheim, men vi vet det selges på vestlandet/Møre.
Heldigvis trengte vi bare dra til fiskedisken til Mega på Orkanger.
Det var knaillgodt!

Jeg har visst det lenge, at Volvon trenger å få komme til et hjem som liker å stelle med gamle biler. Jeg har ikke et vondt ord å si om min kjære følgesvenn igjennom 13 år, men innser at jeg ikke kan gi han det han trenger lenger.
Håper han finner et nytt og kjærlig hjem snart
Dermed måtte jeg se meg om etter en ny bil jeg kan stole på, som tar meg til jobb og hjem igjen hver dag.
Valget falt på en vakker e-Golf fra 2019.
Lett å trives med, god å kjøre, fremkommelig på vinterføre og enkel drift.

Heidi Bøgeberg Esp

Min store stolthet og største skatt, Heidi, fylte 22 år i november.
Fagbrev som Industrimontør, og nå Bilmekaniker-lærling hos Bilsenteret Heimdal as Meca. Dyktig hobbyfotograf, god skytter, bil- og motorsykkelentusiast.
Omtenksom og hjertegod. Inkluderende og positiv. Ærlig, rettferdig og ansvarsfull. Målrettet og løsningsorientert.

Vi tenker ikke jul før Heidi har hatt bursdag. Men da blir det fullt fokus på juleforberedelser.
Drømmemannen liker å fylle huset med jul allerede tidlig i desember, mens Toillåtkjærringa syns vi skal bake oss ferdig før det er vits i å vaske rundt. Og vi må jo vaske litt før vi kan legge på juleduker og pynte. Vi har blitt enige om å ta litt etterhvert.
Jeg har lagt inn kjøpestopp på julepynt, men etter en tur på Ekra Gartneri ble disse flotte kulene med hjem likevel (sånn er det hver år).

Gringo overvåker juleforberedelsene med stor ro
Aprikos og rosiner klar for å trekke i rom. Skal bli Engelsk fruktkake.

Årets julebakst

Kokosmakroner, Havreflarn,Kroningskaker,Kolakaker, Silkekaker/sjakkruter, Bringebærkjeks. Kroningskaker på brettet
Må freshe seg opp litt til jul

Venninnedag hos frisøren H2 på City Lade

Her i huset får vi god hjelp med julegaveinnpakkinga. Men Gringo er også like ivrig med å pakke opp gavene straks etter de er pakket inn. Prøver å forklare at pakkene ikke skal åpnes før på julaften, men….

Bildet er tjuvlånt fra fotograf Sigrid Grøtte

Vi fikk fanga et supert juletre i år også. Tradisjon tro var vi i skogen til min bror Halgeir siste søndag før jul. Vi kosa oss med grillpølser og julebakst i grillhytta, og nøt en flott dag i skogen.
Juletreet var så flott at det nesten ikke trengte pynt på.

Helt supert å ligge i skogen, inne.

Så kommer vi til det som har satt meg mest ut, og forstyrret nattesøvnen og tulla med samvittigheten min.
Vår kjære Gringo har vært til tannlegen.
Vi ønsker å poengtere på forhånd at dette er vår opplevelse av saken, ingen av de andre partene har fått forsvare seg eller blitt fremvist disse påstandene. Vi ønsker ikke å sverte enkeltpersoner, men håper alle kan lære noe av denne historien og være litt mer kritiske før man stoler blindt på noen. Kanskje det kan være lurt å dobbeltsjekke hvis den dårlige magefølelsen dukker opp.
Det hele startet med en rart plassert fortann, og litt rødt tannkjøtt i juni. Jeg ville høre hva dyrlegen sa til dette da vi likevel skulle på helsesjekk og vaksinering 25.juni.
Hos Evidensia Dyresykehus i Trondheim ble det anmerket noe Gingivitt(tannkjøttbetennelse) og litt Tannstein. Vi fikk beskjed om å komme tilbake på tannsjekk igjen om et halvt år. I mellomtiden har vi periodevis smurt på Stomodine(betennelsesdempende og bakteriedrepende) når vi har sett rødt tannkjøtt, men har nok ikke vært så veldig flink til det da det hørtes ikke ut som det var så mye å bekymre seg for. Vi fikk ingen beskjed om at han trengte tannrøntgen eller tannrens da.
Da vi nå i desember fikk time til tannsjekk hos samme klinikk, kom vi inn til dyrepleier som anbefalte oss tannrøntgen etter at hun observerte betent tannkjøtt. Så måtte vi da bestille time på nytt til det, for timen vi nå hadde fått var en slik «gratis tannsjekk» og inkluderte kun en overflatisk sjekk av tenner på en våken katt. (Vi trodde vi hadde bestilt en ordentlig tannlegetime med røntgen hos veterinær med tenner som spesialfelt).
Da Drømmemannen kom med Gringo for tannrøntgen fikk han ingen forklaring på hva som skulle skje, annet at han måtte skrive under et skjema som forklarte risikoen med å bedøve en katt. Det var ingen som spurte etter historikk, eller hvorfor Gringo var der og skulle ta røntgen. Han fikk bare et prisoverslag på kr 1500,- for røntgen.
Da han hentet Gringo fikk han heller ingen god forklaring på hva som hadde skjedd, han ble kun møtt av en som satt i resepsjonen og leste det som sto i journalen. Da han spurte etter mer informasjon fikk han beskjed om at journalen ble sendt på mail i løpet av dagen. Og at han måtte bestille time til tanntrekk. Han bestilte time og fikk med seg et skriv som beskriver tannrens, og med et tannskjema hvor 3 tenner var markert for tanntrekk. Da vi leste journalen forsto vi ikke hvorfor akkurat disse tennene skulle trekkes. Journalen viste at Gringo hadde lommer og tannfesteløsning(periodinitt) på mange tenner. Da jeg ringte inn til klinikken senere på dagen, fikk jeg heller ingen forklaring på hva som hadde skjedd, om hvorfor det ikke var foretatt tannrens(det sto ikke oppført i journalen som utført), og hvorfor akkurat disse tennene skulle trekkes. Jeg ble lovt at tannekspert skulle ringe meg i løpet av dagen, men ingen ringte. Men jeg fikk vite at det kun var dyrepleier som hadde undersøkt Gringo, ingen veterinær med tenner som spesialfelt denne gangen heller. Det var helt vanlig hos Evidensia å komme til dyrepleier når du bestilte tannlegetime, kunne de fortelle. Heller ikke veterinæren som skulle trekke tennene hadde tenner som speialfelt.
Jeg ba om å få oversendt røntgenbildene på mail og avbestilte tanntrekketimen.
Jeg hadde en meget dårlig magefølelse på hele behandlinga vi hadde fått, følte vi ikke ble tatt seriøst og stanget hodet i veggen da vårt ønske var å få komme til en tannekspert, så jeg kontaktet Gringos oppdretter for å høre hva hun mente om dette.
Hun ble lettere sjokkert og lei seg, og rådet oss til å sende røntgenbildene og journalen (anononymisert) til Dyretannklinikken i Tønsberg for å be om en second opinion.
Dette var en klinikk oppdretteren vår brukte selv til sine katter, og som var best i landet på kattetenner. Denne klinikken videreutdanner veterinærer i tannhelse hos dyr.
Da Dyretannklinikken ringte meg tilbake etter å ha sett på bildene og journalen, kunne de fortelle meg at det var flere tenner som burde trekkes enn de som Evidensia hadde anmerket. Og dette burde gjøres så raskt som mulig for å forhindre at det spredde seg til nabotennene. De var utrolig gode til å forklare hvorfor og hvordan. Men for å slippe å dra til Tønsberg anbefalte de oss å bestille time til Anicura dyresykehus på Stjørdal, til Hilde Landfall som er Trøndelag og Møres fremste tannekspert på katt og hund.


Vi fikk time til Hilde uka etterpå, 22.desember.
Og for en mottakelse vi fikk.
Hilde møtte oss og tok imot Gringo. Hun forklarte i detalj hva som skulle skje. Vi hadde på forhånd sendt henne røntgenbildene og journalen, så hun hadde sett på dette. Men hun sa hun ville ta egne vurderinger på grunnlag av det hun så i munnen til Gringo under bedøvelsen. Hun spurte om vår tillatelse til å trekke de tennene som hun mente måtte trekkes. Hun viste oss tannkjøttet hvor det var rødt og antydet at det måtte trekkes flere tenner enn det Evidensia hadde sagt.
Det var godt å se hvordan hun holdt og behandlet Gringo.
Her ble vi straks trygge, og følte vi kunne stole på henne.
Da vi kom tilbake for å hente Gringo, ble vi tatt med inn på et rom hvor vi ble nøye forklart hva som hadde blitt gjort, og Hilde kom innom for å forklare enda mer om hva vi skulle gjøre framover, hun svarte på spørsmål vi hadde og skrøt av Gringo som hadde vært så medgjørlig og grei. Vi fikk med oss en detaljert beskrevet journal, og en oversikt over hvilke tenner som var trukket.
Det var også blitt foretatt en grundig tannrens, og tatt røntgen etter tanntrekkinga for å se om hele tannrota var blitt med og at alt var i orden.
Små poser med smertestillende og betennelsesdempende medisin lå klar i mappa hans, ferdig dosert og med beskrivelse hvor ofte og lenge den skulle tas. Alt var superproft og veldig betryggende.
Av de tre tennene som Evidensia anbefalte trekking av, ble kun en trukket av Hilde på Anicura Stjørdal. I tillegg trakk Hilde 6 andre tenner angrepet av periodintitt.

Vi ønsker å takke vår kjære oppdretter Trine Hegna for fenomenal støtte og gode råd i denne saken.
Vi takker også Sigbjørn på Dyretannklinikken for god forklaring, en god second opinion og en topp anbefaling av spesialist i Trøndelag.
Og en evig takk til Anicura dyresykehus på Stjørdal som tok så godt i mot oss, og til Hilde Landfall for fantastisk behandling av Gringo og oss.
Det er godt å bli tatt seriøst når det er «ungen» vår det gjelder.

Hva har vi lært?
Først og fremst at katter skal pusse tenner hver dag for å ikke la tannstein legge seg og bakterier slippe til, og at det er viktig å følge med på tannkjøttet. Tannstein kan også legge seg under tannkjøttranden slik at det ikke vises før katten blir bedøvd og en erfaren tannveterinær undersøker den. Derfor er det lite vits i en lett tannsjekk av en våken katt. Tannfor hjelper mye mot belegg på tennene og tannstein, men erstatter ikke tannbørsten.
Det er bakterier som kommer under tannkjøttet som spiser opp tannfestet og gjør at katten får tannverk. Kattens tenner er så små at det er vanskelig å bore og fylle. Derfor må tennene trekkes for å fjerne bakteriene, og hindre dem fra å spre seg videre.
Katten har mange tenner og lever godt med å trekke noen. Dagens katter trenger ikke å fange maten sin selv for å overleve, og kan få tilpasset for om de må trekke alle tennene også.
Maine Coon er en av rasene som er mest utsatt for tannproblemer, men veterinær sier nesten alle katter, uansett rase eller huskatt har noe tannproblemer i løpet av livet.
Kattens immunforsvar er ikke fullstendig utviklet før i 2-3 årsalderen, dermed er unge katter mer utsatt for infeksjon i munnhulen enn voksne katter.

Vi innrømmer at vi ikke har vært flinke til å pusse tenner, og må leve med dårlig samvittighet for det vi har påført Gringo.
Men jeg mener også at om
Gringo hadde blitt anbefalt tannrøntgen og tannrens allerede i juni kunne mye av dette vært unngått.
Da hadde vi også forstått viktigheten med tannpuss, og vi kunne ha stoppet bakteriene fra å angripe tennene hans. Vi kunne ha spart han for mye smerte, for han har hatt veldig vondt i tennene sine stakkar.
Når vi bestiller time for et kjent problem, i god tid i forveien, forventer vi få å komme til en veterinær som har spesialkunnskap om dette. Vi ber om hjelp fra fagfolk, for vi er helt amatører og vet ingen ting.
Evidensia, vi stolte på dere.

I tillegg til dette har vi fått beskjed om alvorlig sykdom i nære familie. Heldigvis ser det ut til at det finnes behandling og gode prognoser. Vi krysser fingre og alt som er. Og sender gode, varme, styrkende tanker.

Nå vet dere hvorfor jeg har vært litt fraværende i de siste dagene.
Jeg har registrert at vi har fått mange fine julehilsener, og gledet meg over dem, men ikke vært i stand til å svare.
Så vil med dette takke for alle gode hilsener.
Vi har holdt juleselskap julaften, men jeg husker knapt jeg gikk å la meg.
Det ble juledag før jeg fikk sett over og gledet meg over alle de flotte gavene vi fikk.
Tusen takk for gavene alle sammen
En stor takk til mine gode bonussønner for kokkelering og servering av nydelig julemat, slik de gjør hver jul
Beklager for fraværenheten.
Gringo er i dag ferdig med all medisinering, og skal spise våtfor i 10 dager til før han får tørrfor igjen.
Da skal vi også starte med daglig tannpuss.
Gringo skal følges opp med en skikkelig tannsjekk etter 6 mnd, og om det ser bra ut da, tannrens og sjekk hvert år framover.
Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjguten kommer sterkere tilbake.



Publisert

Den store reisen

En nydelig septembermorgen, fredag 25. satte vi kursen sørover for å hente hjem vårt nye familiemedlem.

Sola skinte og det gnistret i vakre høstfarger i fjellet.
På Kløfta hos Grete og Terje ventet god mat og trivelig selskap. Godt å dele opp reisen litt, slik at vi var mest mulig uthvilt og klare for det store møtet.
Tror ingen av oss husker så mye av kjøreturen fra Kløfta til Hølen, Vestby på lørdag morgen.
Vi var så spente på hva som møtte oss der, hvordan de andre kattene var, ville de hilse på oss? Ville Gringo bli med oss hjem, eller sprang han og gjemte seg?
10.000 tanker svirra igjennom hodet, og minst like mange sommerfugler dreiv med flyoppvisning i magen.
Men alt gikk jo så utrolig bra.
Vi ble møtt på trappa av 2 nydelige puser, og oppdretter Trine Hegna ba oss inn på kaffe og deilig hjemmelaget appelsinkake. Inne rådet en trygg og god stemning. Store Maine Coon puser lå og kosa seg og blunka med øynene mot oss. Noen kom for å hilse, andre bare observerte oss på avstand. Så kom to små banditter galopperende over golvet, med stor og bustete hale og krom rygg. Gjett om de skulle tøffe seg da.
Den ene skulle vi røve med oss hjem.
Vi ble mer og mer trygg på at vi hadde valgt rett oppdretter, Saucerful Secret Maine Coon. Alt var så seriøst og fornuftig. Kattene var så trygge og fine, et koselig hjem, ryddig og rent og veldig pent. Alt var på stell.
Og matmor/oppdretter Trine har et sunt og riktig syn på kattehold som samsvarer med våre verdier.
Dette er ikke en kattefabrikk med utstillingskrav, men et lite oppdrett med fokus på god kattehelse og et godt katteliv. Her på Saucerful Secret kommer nye familiemedlemmer og kompiser til verden.
Men likevel veldig profesjonell.
Alt av papirer og kontrakter var gjort klar på forhånd, helseattest og stamtavle var klar, og pusongene hadde fått 2 vaksiner, var chippet og forsikret. Hun tok seg god tid til å gå grundig igjennom alt, og vi fikk gode råd og smarte tips med på veien. Og for en kunnskapsrikdom! Vi bare sugde til oss alt. Skikkelig godfølelse.

Vi kunne vært der ennå, det var så trivelig. Men vi hadde en 7 timer lang kjøretur hjem, så vi var nødt til å bryte opp og ta fatt på hjemveg. Gringo fikk med seg pledd og noen kosedyr med kjent lukt på for å ha i buret.
Stakkar liten, brått revet opp fra en trygg tilværelse med familie og kjente omgivelser, og stengt inne i et ukjent bur helt på egen hånd, i en bil med to helt ukjente mennesker.
Jeg satt i baksetet sammen med Gringo, med ei hånd inne i buret for at det muligens skulle kjennes tryggere ut.
Heldigvis hadde vi satt en solid bilfører ved rattet, som kjørte behagelig og mykt hjem.
De første milene var forferdelig.
Gringo mjaua, sikla og pesa, og var skikkelig bilsyk. Takk og pris for at han ikke kasta opp.
Vi tok en pause på Myklagard, og Gringo fikk litt våtfor og vann. Og etter det forsvant kvalmen.
Gringo sov resten av turen, men mjauet hvis han våkna og jeg ikke hadde hånda i buret. Så der satt jo jeg da i ganske lik stilling i baksetet i 7 timer i strekk, men hva gjør man ikke for babyen sin.

Endelig hjemme.
Gringo er rimelig forfjamset etter å ha sovet seg gjennom halve Norge, og vet ikke helt om han skal tørre å gå ut av buret og gå inn i en helt ukjent verden.
Vi løfter han ut etterhvert, og viser han kattetoalettet.
Han sniffer litt rundt, og blir etterhvert med opp i 2. etasje.
Da smakte det virkelig godt med mat altså.
Vi som frykta han kom til å gjemme seg under sofaen med det samme han kom inn.
Gringo var klar for å strekke på føttene han, og fant raskt lekene sine. Det tok ikke lang tid før han sprang over stuegulvet med en liten ball, og kasta ei lekemus opp i været.
Og siden det har han blitt mer og mer husvarm.

Tenk, for en morgenstund med disse to gutta.
Første morgenen her i Hesttrøa 19 d for lille Gringo.

  • Så myke poter. Helt ny, ren og varm.
  • Tar en liten dupp innimellom, midt i musejakta. Greit med tålmodig mus som venter til pus våkner igjen.

Kjekt å trampe rundt på «Storesøster» Heidi og klatre opp låret på Kristian.
Så tillitsfull og trygg.

  • Følger nøye med når far er ute og reparerer fuglebrettet.
  • Kan den fanges tro?
  • …når far spyler gårdsplassen med hageslangen

Gringo prater masse, og har et stort «vokabular» med ulike lyder og tonefall. Maine Coon-katter er kjent for å være pratsomme, og Gringo er slettes ikke noe unntak. Han kaller på oss når han er i et annet rom eller etasje enn oss. Da sier han tydelig ho-ho og hallo. Jeg tror han egentlig prøver å si navnet sitt, bare at han ikke klarer å uttale G. Han er godt kjent med den lyden, lystrer navnet sitt og kommer tvert vi roper på han, med halen rett til værs. (nå tror du sikkert vi har blitt helt ko-ko, men det er heeelt sant altså)
Han varsler alltid før han skal på do, og etter han er ferdig. Da med et dypere tonefall.

Vår vakre, snille, nysgjerrige, pratsomme og kosne lille Gringo. Vær forberedt på å bli bombardert med pusebilder framover.

Elsker å sitte i sola og stelle pelsen sin. Ikke helt kontroll på alle kroppsdeler ennå, det hender det kommer en bakfot og blander seg inn i ansiktsvasken.
Gjett om vi har underholdning.

Publisert

5 dager

Dette kunne likegodt vært en «selfie» av Toillåtkjærringa akkurat nå.

Mye har skjedd siden siste blogginnlegg, og høydepunktet er vel at vi har fått lov å hente vår lille hjertevenn Gringo en uke tidligere enn først avtalt.
Det vil si at førstkommende lørdag kveld, om alt går etter planen, flytter Gringo inn her hos oss og blir en del av vår lille familie.
Kjenner det kribler i kroppen og vi er nok veldig spente begge to.
Hvordan vil han reagere på den lange bilturen fra Vestby?
Hva er det første han gjør når han kommer hit?
Vil han utforske sitt nye hjem, og føle seg trygg her sammen med oss?
Eller løper han og gjemmer seg langt under sofaen og tør ikke komme frem selv om vi lokker med godbit og favorittmaten?
En liten pusonge, plutselig 52 mil borte fra trygge og kjente omgivelser, matmor Trine, mammapus Xhesika og bror Gangster, og alle de andre pusene han kjenner er nesten 7 timers skummel biltur unna.
Alt er nytt og han kjenner ingen her.
Kommer han til å våkne av mareritt midt på natta, og trenge trøst og omsorg?
Vi skal iallefall være her for han. Kose og leke masse.
Sørge for at favorittmaten står klar.
Her er det god plass til å boltre seg, og bli konge av Hesttrøa 19 d.
5 dager…
I morgen, tirsdag blir sikkert en surredag (se bilde over, av purreløken ) slik som denne. Må vel vaske litt og gjøre det fint her til Gringo kommer.
Sende noen jobbsøknader, et lite møte med Nav, hekle litt
Danse litt House og trene litt Yoga på 3T til kvelds.
Onsdag skal Gringo få sin andre vaksine. Håper dette går bra. Vi er klar over at han kan få bivirkninger av denne en stund framover. Feks nyseanfall. Og litt nedsatt immunforsvar. Men vi skal ikke ta med Gringo utendørs, eller presentere han for andre katter/dyr på lenge ennå, så det går nok bra.
Torsdag har Gringo bursdag. Han er født 24.juni 2020 og blir 3 måneder. Hipp-Hurra!
Danse litt på 3T da også, mens Drømmemannen ser fotballkamp.
Fredag morgen kjører vi til bror Terje og Grete på Kløfta. Reisen til Hølen i Vestby har startet. Her koser vi oss i godt selskap, og overnatter.
Lørdag morgen freser vi videre mot Saucerful Secret Maine Coon og Gringos fødested.
Vi skal møte vårt nye familiemedlem for første gang, og ta ham med oss hjem.
Håper å få hilse på mammapus Xhesika, pappapus Fire, pusebror Gangster, og alle de andre nydelige pusene som bor hos Trine Hegna.
Gleder oss så veldig mye.

Har hekla litt flere ullpledd til Gringo.
Det finnes for mye pent garn der ute, klarer ikke å la vær å kjøpe.

Ikke så dumt å ha litt garn liggende sjø.
Dette artige ullgarnet kjøpte jeg på salg til 10 kr nøstet for flere år siden.
Nå ble det bruk for det da jeg kom på å hekle kattehule.
Tovet i tørketrommelen.
Kanskje Gringo vil gjemme seg inni her?

Ute er det høst, og tid for å plante løk.
Jeg syns de tulipanene så så fine ut, ligner på Peon.
Putta 5 løker av dem i blomsterbedet så får vi håpe at de vil blomstre her hos oss, ca i april-mai.
Jeg har alltid ønska meg en sånn oransje lilje som Mommo(farmor) hadde. Hun kalte den for Keiserkrone. Den var så fin.
Neste høst kommer denne opp av blomsterbedet og vekker gode minner, er vi heldige kommer det 2 stykker.

  • Smørbukk
  • Flatklokke
  • Blodslirekne
  • Klaseormedrue
  • Hestemynte
  • Floks
  • Kaprifol
  • Klematis
  • Klematis med knopper
  • Alrunrot
  • Engletrompet

Tross kaldt og ufyselig høstvær i det siste, blomstrer det i det nye blomsterbedet vårt. Mange av plantene kommer med knopper, og vi er spent på om de rekker å slå ut før kulda kommer for alvor.
Kaprifolen har strekt seg veldig og ser ut for at den er i ferd med å klatre opp treveggen. Det haster med å få beisa huset til våren, og særlig denne veggen, før Kaprifolen vokser videre.
Den noe mer skjøre Klematisen har også fått knopper. Bare den tynne stengelen ikke knekker av i vinden.
Engletrompeten må settes på en varmere og lunere plass for at den skal blomstre. I fjor blomstret den så sent som i oktober.
Men er litt usikker på hvor den skal stå. Vi kan iallefall ikke ta den inn og sette den i gangen slik som før. Den er kjempegiftig så Gringo skal ikke ha tilgang til den.
På vinteren står den inne i boden, og der står den mørkt og bak lukket dør. Men før det hadde det vært fint om den hadde kommet med blomster, de er så utrolig store og vakre.

Den åpne 3-etasjes trappa vår utgjorde en viss risiko for at Gringo kan skli imellom trinnene og falle ned og ødelegge seg.
Selv om det sies at katter alltid lander på føttene, så stemmer ikke dette alltid.
I denne trappa kan pus treffe flere harde utstikk, og kattunger har ikke fullt ut utviklet landingsteknikken.
Dessuten er Gringo en veldig tung katt, slik at et så høyt fall vil være veldig belastende på leddene.
Nå har vi sikret åpningen mellom trinnene med lerretstoff, så nå kan Gringo løpe i vill fart i trappa uten å være i fare for å skli imellom.

I dag kom postbudet med 45 kg kattesand på døra. Så har vi en stund.
Dette er en klumpesand som oppdretteren har anbefalt, og som Gringo er vant med å bruke.
Litt ekstra nøye på kvaliteten når pelsen er så lang. Både på halen, i baken og på labbene er Gringo veldig fluffy.
Tipper det kan bli «litt» sand utover golvet likevel.

Men da mener vi at vi har alt klart til den lille løven kommer, dette var det siste punktet på vår innkjøpsliste/gjøreliste foreløbig.

Publisert

Mens vi venter…

Klarte ikke å rydde unna saga for vinteren vi vettu.
Det kribla for mye i Drømmemannens snekker-gen, og her er han i full gang med å sage materialer til luftegård som skal stå klar til lille Gringo som kommer hit om 24 dager.
Nå har vi signert reservasjonsavtale og betalt inn en liten tingingsavgift til oppdretter.
Dermed har vi reservert den ene pusongen av de to brødrene i kullet, og oppdretter har sikret et godt hjem for pus.
Den endelige kjøpekontrakten blir signert ved overtakelse.
Nå begynner det virkelig å bli alvor.
Vi skal få oss en liten attpåk(l)att.

Luftegården skal løftes på plass helt oppi hjørnet der til slutt og skrus fast i veggen, men mens vi bygger trenger vi plassen rundt for å komme til.

Gringo må jo ha en liten plenflekk inne i luftegården sin.
Da var det mest praktisk med ferdigplen fra Ekra Gartneri. Vi så for oss at om vi sådde plenfrø så ble det for morsomt å rote i jorda for pus. Katter er jo fødte gartnere og elsker å rote i jorda, og gjerne gjødsle litt også.
Vi håper han foretrekker do-kassen sin til sånt arbeid, og heller bruker plena til å ligge på og spise litt gress istedet.
Toillåtkjærringa har ingen erfaring med ferdigplen, så da jeg dro til gartneriet for å høre om jeg kunne få kjøpe en sånn liten mengde, så hadde jeg ingen formening om hva jeg kunne forvente.
Da damene på gartneriet sa at det hadde blitt litt ferdigplen til overs denne dagen sånn at jeg kunne få kjøpe en rull (de solgte kun hele ruller), så måtte jeg spørre om de trodde jeg fikk den med meg i bilen. Jeg så for meg en liten rundball/traktoregg. Skjønte ikke helt hvorfor de lo mens de utstyrte meg med et gråpapirark og et par engangshansker.
Men da jeg kjørte rundt bygget for å hente rullen med plen, måtte jeg le jeg også.
Selvfølgelig fikk jeg den inn i bilen.

Håper pus liker den nye plena si, og bambusbusken. Denne skal inn i luftegården, men ikke før vi har fått løfta gården på plass.
Det er selvsagt Drømmemannen som har snekra selve kassen.
Vi har også henta et fint klatretre, donert av pappa i Buvika, som vi skal feste godt inne i luftegården slik at pus kan klatre og kvesse klør så mye han bare orker.
Og når været blir litt for ufyselig for en liten pus, så kan han gå inn det lune og fine huset som Drømmemannen har laget.

I går kveld fikk vi utrolig god hjelp av to supersterke karer som hjalp oss å løfte på plass «løveburet».
Det gikk jo som en lek.
Tusen takk til Kristoffer og Terje, vi har ikke fått det til uten dere.
Så nå mangler det å sikre klatretreet inni der, byggen noen solide hyller som Gringo kan ligge på i høyden og eliminere alle mulige rømningsveier.
Alt av «stikkerter» og fliser må pusses ned med sandpapir slik at ikke den lille kan skade seg.
Vi valgte å legge et tak av PVC-bølgeplater, slik at lyset slipper inn. Dermed blir det ikke så mørkt inne i utestua på andre siden av veggen heller. Vi dekker jo for hele vinduet der med å plassere luftegården akkurat her.
Men vi tenkte jo at etterhvert som vi får laget oss skyvedør på andre enden av utestua, så kunne vi åpne vinduet og Gringo kan gå inn der om han har lyst til det.
Men den skyvedøra blir nok ikke satt opp før til våren.
Nå skal saga og snekkerutstyret ryddes inn i garasjen altså.

Jeg har strikka noen ullpledd/liggeunderlag som pus skal få ligge på.
Man må jo strikke litt til babyen som kommer, og ull er jo gull.
Av Naturgarn fra Vikinggarn.
Må ha ett i pusehuset ute i luftegården, ett i sofaen, ett i transportburet, ett på soverommet… hm jeg må nok hekle/strikke fler.

En snartur på Øyberget i deilig høstsol

Forrige onsdag tok jeg turen til Kvernberget/Øyberget med mål om å finne litt sopp. Været var helt nydelig.
«Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro…»
Kunne ikke vært mer treffende. Det er så deilig å bare være inni skogen. Skuldrene senker seg, en trekker automatisk inn den friske lufta dypt ned i lungene, og finner roen.
Det lukter så godt, og alt lever rundt en. Det er alltid en fugl som flyr mellom greinene, som varsler høylytt når du kommer.
Du lytter og speider etter elgen, for den vil du ikke overraske der ute.
Alle små detaljer i skogbunnen, på trærne, i rotveltet og på stubben kommer så nære og blir så tydelig.
Etterhvert som du tusler rundt i skogen alene, er det nærmest som om du kjenner pulsen på skogen, naturen inntar deg og du er absolutt til stede akkurat her og akkurat nå.
Verden utenfor er milevis unna i både tanker og sinn.

  • Små detaljer på skogbunnen blir med ett så tydelig
  • Små Traktkantarell-babyer
  • Stort og grovt
  • Fasinerende utvalg av ulike sopparter. Har ikke peiling på alle disse er, så lar de stå. Fint å ta bilde av da.
  • …men disse får bli med meg hjem. Kantarell, skogens gull.

Dagens fangst.
Vanlig gul kantarell, trakt-kantarell, blek piggsopp og noen litt umodne tyttebær

Så kom høsten for alvor, med tordenbyger og hagl.

På oppdagelsesferd i Vassfjellskogen med Drømmemannen

Søndag ble en nydelig høstdag med lav sol og klar luft.
Jeg og Drømmemannen tok med soppkurven og spaserte rett ut døra og uti skogen.
Hadde planer om å lete opp nye soppplasser, for her i Vassfjellskogen er vi ikke så godt kjent med hvor vi kan finne sopp.
Men det er ikke alltid så lett å finne riktig sted, før noen andre har vært der og forsynt seg iallefall.
Vi fant helt klar ut hvor det ikke vokser kantarell, så neste gang leter vi andre steder.

Vi fant da alltids noe i skogen. Jeg fant mye fint å ta bilde av, og Drømmemannen fant blåbær.

Her har elgen pynta litt på matfatet sitt. …en liten dusk på toppen…
Å du mamma, uansett hva du sier om at dere brukte ko/kvae til tyggis da dere var små, -det er ikke særlig godt altså. Måtte jo bare prøve en gang til, lærer aldri.

Disse «bæra» plukka vi ikke.
Tenker kanskje at det er en sykdom, eller parasitt. Tror ikke det skal vokse bær på denne lille tre-avleggeren nemlig.

Fossen «vår»
Spennende å følge hvordan den forandrer seg igjennom alle årstider.
Nå var den nesten trivelig, og slett ikke så skummel som i vår.
Lav vannføring og mulig å gå forbi på veien uten å få en dusj.
Ja, jeg drista meg faktisk så nærme at jeg fikk noen vanndråper i pannen.

Firblad. Fikk stå i fred, er giftig. Men stilig da.

Så ut som en liten sommerfugl.
Gaukesyre, eller surblad.
Har stått der og pyntet skogbunnen helt siden tidlig i vår, nå trekker den grønnfargen tilbake inn i rota og tar en velfortjent hvil over vinteren.

…er det et troll der oppi skrenten?
Er man på oppdagelsesferd, så er man på oppdagelsesferd

Kos i skogen.
Storfurua har funnet sin klemmevenn, og holder varsomt rundt den magre avleggeren.
Venner for livet.

Joda vi fant da litt spiselig der ute i skogen, om ikke sopp.
Blåbær, tyttebær og bringebær.

Kom da på jeg skulle lage Trollkrem av bringebær.
Supergodt til vaniljesaus.
Tyttebæra sparer vi til noen kommer og vil spise vafler med ekte Trollkrem sammen med oss.

Ja, med det samme vi er på kjøkkenet.
Var hos mamma i Buvika og fikk plukka meg noen epler.
Er vel ikke superhekta på vanlig eplesyltetøy, syns det er litt tamt.
Men kom på at hvis jeg tilsetter chili, tabasco, lime og sitron og sukker, så ble det noe som passet godt på ostebordet.
Og det ble kjempegodt faktisk.
Blåmuggost + Toillåtkjærringas eplechutney = digg!

24 dager…

Når man går og venter på noe bra skal skje, så går tia ganske sakte.
Om 24 dager skal vi ta med vårt nye familiemedlem fra Vestby til Melhus.
Mange tanker om hvordan det skal gå, om han vil trives her sammen med oss, langt borte fra pusemamman og pusebroren, og matmora si.
Vi skal ta oss god tid til å bli kjent med hverandre, kose og leke masse.
Vi skal sørge for at han har alt han trenger og at han føler seg trygg her sammen med oss.
Vi diskuterer oppdragelse, og planlegger nye rutiner.
Øver på å lukke dolokket, der nedi vil vi ikke at Gringo skal være.
Sikrer hjemmet vår for farer, kaster ut giftige inneplanter, setter unna husholdningskjemikalier i skap som ikke nås av pus, henger opp stoff på baksida av den 3 etasjers åpne trappa vår slik at ikke Gringo faller ned mellom trinnene.
Ser etter slik at alle høye skap og kommoder sitter godt fast i veggen bak og ikke kan velte.
En pusonge er kreativ og elsker å utforske i vill fart. Det er greit at det kan foregå i trygge omgivelser.

Gringo har fått seg en liten kopp på badet med litt utstyr i allerede.
Kam for å gre den lange fine pelsen med, sånn at den ikke tover seg.
Klosaks, om klørne vokser seg for lang. Innekatter sliter ikke så mye på klørne som utekatter, og trenger derfor litt hjelp med pedikyr.
Tannkrem og tannkost, tennene må pusses slik at det ikke dannes tannsten og råte, og for å holde tannkjøttet friskt og fri for sykdom.
Alt dette må vi prøve å innarbeide som en koselig rutine hver dag. Det krever nok mye tålmod, list og masse godbit i starten, men forhåpentligvis vil det bli helt naturlig etterhvert.
I tillegg til dette har vi kjøpt sele og bånd som vi skal bruke når vi skal ut og gå tur.
Den må vi også prøve å venne Gringo på å gå med, slik at han syns det er helt greit.
Må nok øve mye inne først.
Det er mye jobb med småbarn, men aller mest kos og glede.

På mandag ringte det på døra her. Utenfor sto en liten ung mann med en diiiger kasse på 28 kg.
Jeg fikk åpna eska og fant at den var stappfull av plysj.

Kunne det være en fuskepelskåpe med dertilhørende hatt??

Etterhvert som jeg grov meg videre nedigjennom eska oppdaget jeg noen fastere deler, en umbraco-nøkkel og en pose med bolter og skruer.
Jeg bøyde meg med hatten, slik at den ble liggende på golvet, og fant til slutt monteringsbeskrivelsen på forsendelsen.

Aha, det ble et solid og stødig klore/klatrestativ.
Passer perfekt midt i stua vår. Vi har jo møbler i lys eik fra før.
Velkommen Gringo.
Vi gleder oss sånn til du kommer.

Publisert

I lykkelige omstendigheter

Pusene er fotografert av oppdretter Trine Hegna, https://www.facebook.com/SaucerfulSecret-Maine-Coon-1874567592606282/ hos SaucerfulSecret Maine Coon. Bildet brukes her med tillatelse fra fotografen.

Er de ikke nydelelige?
En av disse to gullguttene skal bli vår om litt over en måned.
Vi er helt tussete begge to for tia, både Drømmemannen og meg. Vi snakker ikke om annet.
Forberedelsene er i full gang, med bygging av luftegård, innkjøp av nødvendig utstyr og gode samtaler med oppdretter.
Selv om vi begge er godt vant med katt fra tidligere, er rasekattenes verden ny for oss.
Vi har lest det vi har kommet over om rasen Maine Coon, sett alt av videoer på You Tube, spurt og gravd alle vi kjenner med denne rasen.
Heldigvis har vi funnet en superseriøs og meget kunnskapsrik oppdretter med fokus på helse og et godt katteliv, som vil følge oss og være klar til å hjelpe om noe skulle oppstå etter at pus har flyttet inn hos oss.
Vi får bilder og videoer av babyene, og blir oppdatert hele tiden om hvordan de utvikler seg både fysisk og mentalt.
Akkurat nå veier de ca 1500 gram, er straks 10 uker og er i full gang med å spise kattemat, går på kattedo, og er visstnok nesten umulige å få til å sitte så stille at det går an å ta bilde av dem. De angriper alt, leker og utforsker. Alt er bare moro.
Vi skulle ønske vi kunne vært der sammen med dem allerede nå, men siden de bor i Vestby i tidligere Østfold fylke( nå Viken) blir det litt for langt å kjøre for et besøk.
Når vi skal hente pusongen vår i begynnelsen av oktober er han 14 uker. Da har han fått 2 vaksiner, er chippet og forsikret. Helsa er gransket og han kommer selvsagt med stamtavle.
Da starter en ny verden for både oss og pusongen vår.
Vi skal gjøre alt som står i vår makt for at han skal få et hærlig puseliv her hos oss.
Dere, kjære lesere, risikerer å bli bombadert med bilder og oppdateringer på pusefronten framover.

Med Maia til topps

Det er godt å ha venninner som river en ut av hverdagen og tar en med på en luftetur innimellom.
Tirsdag i forrige uke var det meldt finvær og Maia hadde lyst til å bestige Vassfjelltoppen.

Shorts og t-skjorte/singlet var mer enn nok bekledning denne dagen.
Det var helt vindstille hele veien, kun helt oppå toppen av Vassfjellet fant vi en liten vindtrekk.
Heldigvis ikke fluer eller annet åte, men stort væsketap. 1 liter drikke på hver ble litt lite i varmen.
Nydelig klart vær, så utsikten var upåklagelig.
Og helt supert turfølge.
Tror vi prata hele tia, igjennom hele turen.

Fra Vassfjelhytta og opp mot anleggsveien til toppen har de bygget trapp, og lagt fine og stødige klopper

Terrenget i Vassfjellet er kjent for å være tungt å gå i, med stort sett bløute myrer og ganske bratte bakker.
Men nå i de senere år har de oppgradert stiene opp til Vassfjellhytta og til selve toppen veldig med klopper, broer og trapper.
Nå kan «alle» med ok knær klare denne turen, med tiden til hjelp selvfølgelig.
Husk bare å ta med nistepakke og nok drikke.
Tur-retur er nesten ei hel mil i ganske bratt terreng. Returen nedover er muligens tøffest, særlig for oss med tung kropp og skranglete knær.
Jeg anbefaler fjellsko på denne turen, for å gå med våte sokker i våte sko resulterer alltid i gnagsår og vassblemmer hos meg iallefall.
Du må vasse litt i myra innimellom de fine kloppene.

Sjøl om drikkeflaska var tom og føttene var knallsure, kom vi oss opp. Her er vi på Vassfjelltoppen, med masta i bakgrunn. Like blid!

Blomsterbed i størrelse L-itt for stort


Så kom regnet, og vi slapp å vanne blomster. Og jorda i det bratte blomsterbedet ble liggende der den skulle. Heldigvis!
Vi frykta at kraftig regnskyll skulle ta med seg jorda nedover skråningen og ned på parkeringsplassen vår. Det hadde jo vært krise.
Så ringte mamma…

Hun hadde rydda i blomsterbedene sine, både i Buvika og på sommerstedet i Halsa, og lurte på om vi ville ha noen planter.
Selvfølgelig ville vi det. Det var mer enn stor nok plass i blomsterbedet vårt.
Her er det om å gjøre å fylle opp, slik at ugresset får minst mulig boltreplass.
Så får vi heller dele av noen etterhvert som de vokser til og blir for «omfattende»
Men mammas planter kom ikke med navnelapp.
Bra at jeg hadde lasta ned appen «PlantSnap» på telefonen, så kunne jeg bare ta et bilde av planten som appen søkte på. Så kom et bilde med forslag til hvilken plante det kunne være, med det engelske og latinske navnet opp.
Og det navnet googlet jeg jo bare. (nei, jeg kan ikke alle latinske plantenavn utenat, selv om jeg hadde herbarium som skolejente), så fikk jeg det norske navnet der.
Når man søker slik på Google så hender det man får en beskrivelse av planten som blir litt pussig. Særlig hvis informasjonen er direkte oversatt fra engelsk.
Som på bildet under av Prydsvinerot. Legg særlig merke til den siste setningen.

…en erigert urteaktig staude med kamskjellede sladderblader.!!!

I tillegg ble vi da takknemlige eiere av en Fennikel, Koreabronseblad, Valurt, Smørbukk, Tunberg-Astilbe, Sypressvortemelk, Japanspir Montgomery og en stor Doggbladlilje. Så får vi se om de trives her hos oss da.

Siden siste blogginnlegg har vi også kjøpt 3 solcellelykter for å sette litt koselig lys på tilværelsen rundt om. Vi bare skrudde de fast direkte i underlaget slik at ikke Løvset-brisen skal blåse de bort.

Så ble det en blomsterkasse som skjuler strømboksen, akkurat slik jeg ønska meg.

Storhornet, 1589 moh

For å få tiden til å gå litt raskere, og som et forsøk på å få tankene over på noe annet enn pusongen en liten stund, dro vi på hytta på Oppdal, Drømmemannen og jeg.
Lørdag kom med nydelig turvær.
Så vi bestemte oss for å smøre niste og gå opp til Storhornet.
Fra hytta er dette en tur på ca 12 km tur-retur, med en total stigning på 900 hm.
Yr fortalte oss at det var litt vind på toppen, og kun 8 grader, så vindtett bekledning med ull innerst var påkrevet.
Stødige fjellsko med godt grep anbefales også, øverste del av stien går i ei steinur. Her er det lett å trå feil og vrikke ankel, om man er sliten.
Og sliten, det var jeg absolutt da vi kom til denne delen av turen.
Hadde turen i Vassfjellet i kroppen ennå, den satt i ekstra lenge på grunn av for dårlig påfyll av væske den gang (man lærer på sånt).

Det er bratt, uten tvil, men stien er fin og lett å gå på og naturen er slående vakker.
Fjellet har fremdeles sommerklær på, men det varer nok ikke lenge før kulden krever høstfarger i lyngen.

Gulsildre
  • Issoleie
Steinskjegg

På bildet over her ser dere øverste del av stien. Et langt stykke med steinlandskap.
Greit å konsentrere seg om å sette foten riktig her. Vi møtte mange som brukte gåstaver, sikkert ikke dumt å ha noe å støtte seg på, og holde balansen med.
Jeg blir bare mer og mer glad for de halvhøye fjellskoene jeg kjøpte meg i fjor.

  • På toppen av Storhornet 1589 moh
  • Ekstrem utsikt i alle retninger
  • Dette må vel være Okla?

Alltid arti med dyr på tur.
Disse to ungdommene skulle tøffe seg. De sperra liksom stien foran oss, skrapte med framfoten i bakken og prøvde å se skumle ut. Men da mammasau dukka opp med ei kjeftskure uten like, spratt de rett opp og ned noen ganger, og byksa ut i lyngen utenfor stien. Da de fikk litt avstand kunne de ikke dy seg og gjenopptok skrapinga. Ny tirade fra mammasau og dermed nye byks i lufta. De der to altså…

Mens vi venter…

Vi må jo være forberedt til den nye pusongen kommer.
Her er skissene til luftegården Drømmemannen skal bygge.
Pus kan ikke være ute på egen hånd, til det er det for mye trafikk her.
Dessuten er det jo ikke sikkert at alle naboene er like lystne på kattebesøk på terrassen sin som vi er.
Derfor planlegger vi å gå tur med pus i bånd, og bygge luftegård på terrassen, som pus kan klatre i og sitte der og ha oversikt over alle som går forbi her ute.
Vi har kjøpt inn materiale, og klatretre er bestilt hos pappa i Buvika, så vi håper å komme et stykke på vei med dette i løpet av helga.
For at det skal bli litt ekstra «natur» i luftegården, skal han få litt plen og en bambusbusk i en kasse.

Bambus fra Ekra Gartneri selvfølgelig.

Men før vi setter opp luftegård må vi beise veggen der den skal stå.
Vi skal jo ikke beise/olje hele huset før neste år, men for all enkelhets skyld så starter vi med denne delen nå. Lettere å komme til før luftegården kommer opp.

Men jeg klarte jo ikke å stoppe der, med de to veggene i hjørnet. Jeg hadde jo mer maling i spannet, maleklærne var allerede på, og det ble da så stor forskjell med resten som ikke var beisa.
Så jeg tok likegodt resten av gelenderet/rekkverket inne på terrassen med det samme på onsdag.
I går, torsdag, gjøv jeg på med frisk mot på utsiden.
Måtte kjøpe meg en bedre egnet kost for å male spilene med.
Men OMG, som ungdommene sier, det var et tidkrevende pirkarbeid! De spilene hadde jo 4 sider som skulle beises, og vi har MANGE spiler for å si det sånn.

Gjett om jeg var glad da jeg endelig ble ferdig.
Så var det gjort og jeg slipper å beise denne delen neste år(bare resten igjen)
Feiret med 2 treningstimer på 3T etterpå, 60 minutter Just Dance(Hip hop), og 45 minutter med Zumba.
Elsker å danse!