Toillåtkjærring på Norgesferie med Drømmemannen, Siste etappe

Siste etappe: Sandefjord, Bekkestua, Kløfta, Hem

Det e no så mang fine plassa en skoilla ha vorre innom å sjett på, men en klare itj alt på en tur.
Inntrykkboksen flyt over te slutt, å en klare itj å ta te sæ mer førri en ha verre hem å hatt litt kvardag ei stoinn igjæn.
Men vi va itj helt klar for å avroinn ferin å fårrå hem helt enno. Vi mangla næmlig en vesentlig ingrediens i turen vår.
Hærlighet, vi ha itj logge på ei strand å bada å kosa oss å bærre slappa av en eneste gång på hele turn.
Så vi planla å kapre oss en fin teltplass på den bæste badecampingplassn attme Sandefjord me en gång vi hadd hatt en deilig hotellfrokost på Hotel Atlantic i Sandefjord by daan ætter.

Men først skoill vi kos oss litt i byn, sjå oss litt roinnt, eta god meddag å legg i hotællsæng.
Byen bær jo preg av å vårrå havn for ColorLine-båten som går tur retur Strømstad. Mest kjent for «harry-handel-tura».
Men no låg båten oppankra å bærre venta på at Sverige ska få kontroll på Koronan sin, så det va stilt å folketomt i gatan.
De flestan tænke vel på Sandefjord som hvalfangerbyen.
Overalt e det minnesmerka å utstillinga som vitne om ei travel og innbringende tid. Det e kvalbein å harpuna, det e bilda tå knaillharde kvalfangera som stolt vise fram fangst å trofeer.
Statua på torvet med bekymra husmødre med stor ongeflokk, som skue lengselfoillt utover sjøen.
Men dein storhetstia e å over no.

Ailt e jo rart for tia.
Å på turn ha vi vorre flenk te å holdt avstand, vaska å sprita fengra å ailt som kreves for å fortsatt ha kontroll på koronasvineriet.
Campingplassan vaskes og desinfiseres, butikkan å hotællan, å spiseplassan likeså. Det føles trygt å ferdes i Norge. Å ailler ha det no vorre så rent på do å i dusjan på campingplassan(ailler så gæli at det itj e godt for nå)
Men hærre varianten ha vi itj vorre ut for før.
Vi bestæmt oss for å eta på en italiensk restaurant i Sandefjord. Sto å venta litt for å få tedelt et ledig bord, for det va ganska foillt da vi kom.
Da vi fekk kom inn å sætt oss, kom kelnern med et staffeli å sætt attme bordet vårres. Å oppi det sættn ei diger tavvel som menyn va skrevve på.

Men maten smakt fortreffelig da.

Tebakers på hotællet svengt vi oss innom kjellerpuben for en bitteliten en før vi stupt i sæng i rene, kvite sængklea.
Mått bærre ta bilde tå bordet vi satt attme.
Hækladuken, bildan, lommure, myntan å ailt som du sjer legg oppå treplata på bordet hadd dæm støpt inn i gjænnomsiktig epoxy. Overflata va helt slett å flat.
Va no litt arti tøkt æ.

Ætte å hatt litt flaks igjæn klart vi sainnele å få oss en teltplass på Vøra Camping attme Sandefjord. Først i køa vettu.
En trivele plass med ei fin lita sandstrainn å romantiske solnedganga.
Å tru du sainnele itj at vi traff søskenbarne mett fra Levanger, hain Per Morten, me familie dær å da. Så koselig!
Hær villa vi leggover i to nætter førri vi laivei på turn hemover.
På Yr sto det at det skoill bli 20 grader å sol daan ætter, å vi hadd jo planan klar.

Jorbær å marsmallows te dessær ætter dagens grillmeddag. Vart itj piska kræm ættersom stavmiksern vart att hem hærre gången.

Det va helt nydele med en dag på stranda. Uten å gjørrå nå ainna einn å bad, sol sæ å eta lunsj å kos sæ. Bærre vårrå lat å flat helt ut. En hel dag.

Alltid godt å gå en kveldstur førri en kryp inni teltet te kvelds.
Å da sjern no litt forskjelli da… Hær en annerledes vri på postkassestativ.

Solnedgangen på stranda

Fredag kom å vi hadd planlagt besøk te Drømmemannens tante i Bærum. Kjæmpekoselig å hilse på.
Det e no forgæli å itj stekk innom når en fær sålles, men læll så bli det itj tia te å fårrå innom aill en kjenne på en sånn tur.
Trur vi må ta en tur dær vi kun fær imellom familie å vænner i Norge senar, når koronan gi sæ.
Men vi va no ganske flenk på dein hær turn, tross ailt.
For ætte supertrivelig tantebesøk med god mat og fine samtaler, for vi rætt te Kløfta der bror min, Terje, å ho Grete bor.
Å det va no likar einn å bo på hotæll me foillpænsjon.
Å som vi kosa oss å flira.

Drømmemannen å æg har læng hatt løst på et nytt familiemedlem, et lite kjærlighetsbarn. Å no e vi da ailtså på jakt etter en pusonge i størrelse XL som har løst te å bo sammen med oss. Vi ønske oss en Maine Coon katt(verdens største tamkatterase).
Så me det såmmå vi va på Kløfta va vi innom en oppdrættar dær for å hæls på, å bli litt mer kjent med rasen.
Hælledussan for nån nøsta, dæm e jo såååå nætt.
Det va vanskele å fårrå dærifrå utn å ta me sæ hele hurven hem.
Men vi trøng litt mer ti på å bestæmm oss, vi vil vårrå sekker på at vi vælge rætt pus for oss.
Men æ love at når det skjer, så ska dåkk få våttå ailt om det. Garantert!

No har vi kommehematt, å sett inni litjstu å e helt still.
Rosenborg ha voinne bægge kampan sin i kveill, biln e tømt, teltet e lagt i garasjen, lortåtklean legg klar for vask i mårrå, å vi har itj nå mer å bidra me i dag kjenne æ.
Vi trøng tid te å fordøy alt det vi ha verre me på no ja.
Hærlighet for en tur!
Vi ha vorre på tur roinnt i Norge i 14-dåggå, tia ha fløgge, men likevæl kjennes det ut som evigheter sia vi for hemant.
Plaintan å blomstern hem va i live å såg itj ut som om dæm hadd savna oss nå.
No bli det godt å dusj å hopp te sængs, kvil hauvve, å sti opp i mårrå å fortsætt på prosjekt hage.
Vi har fræmdeles ferie, å dein ska vi nyt, sammen

Toillåtkjærring på Norgesferie med Drømmemannen, 4.etappe

Dyreparken, Lillesand, Kristiansand, Tvedestrand

Hadd det itj vorre for bjøktrea i bakgrunn, så ha man tænkt at det hær bilde e tatt en plass my længer sør i verden.
Dyreparken i Kristiansand e profft opplægg. Forhåndsbestilling av billætta å tidsponkt for inngang. Å bestilling av mat på app. Ailt for å begrens køståing å sammenstiming tå folk i disse korona-tider.
Vi tøkt det va behagelig å gå i dyreparken når det itj va stappfoillt overalt.
Vi like å gå i fine dyreparka, sjøl om vi e vakse, å sjå på aill de rare og fasinerende dyran.
Det e itj så ænkelt å ta gode bilda tå aillt når main bærre bruke kamerae på mobiln. Skoilla ønska æ hadd stativ å rættle telelins på speilreflækskamera da ulveflokken kom sprengan ned fra skogen.
Løvan å Gepardan låg bærre ni grase å vaska sæ, å gaupa såg vi itj nån stan(men ho såg sekkert oss)

Ætte at vi kom att fra Dyreparken, parkert vi biln attme teilte vårres og gikk inn te Lillesand sentrum igjæn.
Dagens meddag va kvitvinsdampa blåskjell ått Toillåtkjærringa, å Bryggetoast te Drømmemannen.
Nino’s hadd supergod mat å trivelig betjening.
På tur tebakers ått teilte tok vi en runde roinnt i byn for å sjå.
Det e jo så nydelig der.
Kvite sørlandshus i trange gata, rosa aillstan.
Å masse puser ut på kveldstur!
Helt vindstillt, å næsten itj en lyd.

I går tok vi bussn inn te Kristiansand. Tok bærre 40 min, å bussan gjekk kvar halltime, så det va så lettvindt.

Vi starta me en utepils i det fine være. Det va tjukkt tå resturanga å spiseplassa i Kristiansand, så det va bærre å vælg å vrak ætte kolles mat en hadd løst på.
Vi hadd løst på tapas (smårætta/fingermat), å stima innpå en restaurant som hette San Sebastian. I Trondheim særvere dæm tapas på den plassn som hette det næmli.
Vi dompa oss innpå oppå sofan, kelnern ønska oss pent vælkommen, å delt ut menyn.
Men dær sto det itj nå om nå mat vettu.
Vi hadd havna på en cocktailbar!
Vi lata som ingenting(her gjailt det å itj tap ansekt) å klinka te me husets Gin&Tonic å en øl.
My go mat i god drikke…
Mens vi satt dær å kosa oss, kom det inn et ongt par på såmmå viset som vi, å fekk menyn å byinnt å diskuter.
Så koinn vi flir å himle me øuan litt da dæm oinnskyillt sæ te kelnern å sa at dæm trudd dæm fekk servert mat dær, å så stima dæm på dør…(simæ væ dæm fra lainnje eilr?)

Men det vart da ei rå me mat ått oss å, for rætt over gata låg det en sånn tapas-restaurant som vi villa på.
Å hærlighet for nå smaka å rætta. Å som dåkk sjer, så vart vi mer einn mætt. (hærre va lønsj ja…)
Dein hær plassen anbefale æ ailtså.
Vart så vi bærge utn meddag i går kveill…

I dag brøut vi opp fra Tingsaker camping og snudd biln mot øst. Vi fekk litt rægn i går kveld å i natt, så teltet va bløtt da vi pakka det sammen. Dandert det lett på toppen tå pakkenellikan vårres inni biln så det itj skoill møggel helt.
Målet for dagens etappe e Sandefjord å hotellovernatting. Det va meillt my rægn i kveill å i natt å sjø.
På turn te Sandefjord kjødd vi innom Tvedestrand.
Det va en ainnerledes sørlandsby gitt.
Byen har de typiske kvite små trehusa med liggende panel å blondegardina i vindua, men byen legg i en oppoverbakke å en neåverbakke på ainner sia. Ailtså over en topp å ne mot sjøn på ainner sia.
Byen e kjent som Bokbyen.
Foillt tå antikvariat å bokahaindlera aill stan. Dær hadd dæm teåme en kasse me Donaldbla te 5 kr styttje.
Det minste huse kaille dæm for strykjarne, å e kjæmpesmalt.
3 etasja, men ingen trapp. Det legg sånn te i ei skråning at aill etasjan har inngang fra bakkeplan.

Toillåtkjærring på Norgesferie me Drømmemannen, 1.etappe

1. etappe: Melhus-Sognefjell-Flåm

Plutsele kom dagen vi hadd glædd oss på så læng.
Kjøreruta va planlagt
Vi va pakka og klar, biln va støvsugd og vaska.
Å æ hadd hækla og sydd færddi væska mi(som æg trudd æg skoill ha som hainnarbe på feritur)…

Vi starta ivei på såmmå viset som jobbturn vi va på for 14-daga sia: Tok av E6 tett førri Sel å kjørdd over fjelle te Vågåmo å Lom, bærre at dein hær gången holdt vi te vinster i Lom sentrum, mot Sognefjellet istan for å kjør opp Ottadalen te Strynefjell.

Været va itj som det skoill, skyan hadd dotte neppå fjelltoppan å gjømt aill 2000-metringan for oss. Ty no det hadd vorre trivele å sjett Galdhøpiggen når vi for sålles, men sånn e det bærre. En må ta det en får å gjørrå det bæste utav det.
Vart itj så my fine bilda da.

Men du værden for ei opplevels!

Smal å svengåt vei.
Nån stan va det itj lov å stopp pga rasfaren.
Hær oppå finn du gammel-Norge. Hær e det fræmdeles naturn som rår.
Hær skjønne du kor liten å stakkarsle du e i forhoill.

Sist deln tå vein gjekk i 1400-meters høgde over havet.
Ailler ha æ sjett så svære brøytepinna!
3-4 meter lang, å kraftiar einn hæsjstaur.
Hær e det alvor oppo om vintern

Det va 2,5 grader da vi kjørdd dær, vi hadd såmmårdækk(i juli ja), å det rægna/slattra.
Vi hadd itjnå løst på blankis akkurat da.
Troillstigen, eiller vein opp fra Geiranger te Dalsnibba bli bærre pønglat i forhoill te vein ne forbi Turtagrø å videre ne mot Sognefjorden.

Så læng trur æ ailler æ ha hoilt pusten!
Det gjekk i sikk-sakk neover fjellsia, me 8-10%helling HELE TIA!
Utom asfailltkaintn tosja æ mæsta itj å sjå (autoværn? Hæh-Ka e det?)
Mersom stupbratt!
Å smalt si du!
To gång va det itj nok å bærre hoill pustn, æ mått trækk pustn å for at biln skoill krømp 2 cm i breidda.
Kom da bila imot da sjø, ME SVÆR KÆMPINGVOGN!
Å mett inni konsentrasjon min om å itj breinn opp bræmsan på biln, samtidi som æ itj mått bruk for stor plass, så sjer æ det blenke ti nå digre lyskastera nerri lia dær.
Trur du b….. itj at hele saftlageret te Lerum kjæm kjøran opp dær da!!!
Å æ skjønt jo tvært koffern blenka me lysa ått mæ. Hain villa æ skoill stopp dær æ va, sånn at vi koinn møtes dær, for dær va vein 10 cm breiar einn oppo dein brua hain va på. Å hain fylt ti veibreidden kain du si.
Æ fatteitj kåss det dær gjekk bra.
Æ ska lov dæ æ sto heeelt i ro der me Passatn ått Drømmemannen, trækt pustn det æ greidd å bærre overlot aillt te Lerum’en dær å da.
Det va itj en hel cm klaring meillom speile mett å sia på semitrailern engong.
Det va godt å kom ned dærifrå me både hælsa å speila i behoill.

Drømmemainn tosja jammen mæ å lætt mæ få kjør videre, tross ville tilstander på veien så langt.
Vart itj så bratt å så svengåt videre da, men du vet dein gulmalinga dæm driv å måle på mett ætter vein ainna plassa? Dein har dæm ståan att mang spainn tå på lager på væstlainne, for dæm har itj plass ætte veien te dein dær.

Trur itj æ hadd hørdd om Lærdal og Lærdalsøyri førri dein hustre brainn dær i januar i 2014, der 42 hus vart totalskadd å einda fler fekk store skada. Kjøm ihau kolles bøndern sto å spruta vatn me fraøuvognen sin for å prøv å stopp flamman fra å ødlægg mer, å spre sæ te dein gamlast deln av byn. Vinden va så sterk at brainn spredd sæ fort, å 4 hus av den værneverdige tok fyr. Men te slutt vant brainnvæsne å dæm frivillige over flamman, med go hjølp tå at vind løya, å bærga det mæste tå den gamle Lærdalsøyri.

For en plass!
Bittesmå, søte hus i pastellfarga, me Geranium å blondegardina i vinduan, å gamle rosebuska i bittesmå haga.
Mett i mellom høge fjell og fossefaill

Fra Lærdal kjørdd vi igjænnom verdens lengste vegtunnell, Lærdalstunneln, på 24 509 meter (24,5 km. Ganske spesielt ailtså. Me farga lys kunstferdig sætt opp 3 plassa inni dær. I rom som store sala.

Dagens endestasjon va Flåm Camping og Vandrerhjem. Heldigvis va det et ledi rom i «hærberget» for oss, sånn at vi slapp å legg i telt i størtrægnet.
Vi hadd bestilt oss bord på restauranten te Ægir bryggeripub på forhånd. Å det va bra, for hær va det foillt tå folk som va hongri å villa ha mat.

Sælfølgele gjekk vi for signaturrættn Vikingplanke, en 5-retters med 5 ulike øl brygga hos Ægir bryggeri.
Det va så fantastisk godt!
Perfekt mætsj mellom øl og matrett, moinn jubla, smaksløkan slo hjul, å maven kosa sæ.

På tur tebake te rommet vårres møtt vi nå hypersosiale gjeiter.
Drømmemannen e særs dyrekjær og fainn tonen med dæm tvært.

E man i Flåm må en ta Flåmsbanen.
Vi tok den tur retur Flåm-Myrdal stasjon (ved Bergensbanen) -Flåm. Nån fortsætte videre me toget te Bergen eiller Oslo, nån vælge å sykkel eiller spaser ned Rallarvegen, mens nån toillinga tar Zipline ned fra toppen.
Det bratt å kronglåt oppi dær å, å sjølve banen e bøgd med høg ingeniørbragd. Kolles dæm fekk det te me det utstyre dæm hadd dein gången e no et under.
Men for en togtur!
For en utsikt, for en natur!
Det va mæsta som å vårrå i en eventyrverden med knaillgrønne fjellsia, fossefaill som slør overailt.
Vanskele å få te bra bilda igjænnom togvindue, men vi stoppa attme Kjosfossen å fekk gå tå toge dær for å ta bilda.
Under hele turen vart vi gaida av en behagele stæmme fra høytalern i toget.

Det e no så mang plassa som en ha hørdd om å som en har løst te å sjå på en sånn tur, men vi har foinne ut at det e lurt å itj gap over for my i gangen. Du møte et mætningsponkt for kor my fossefaill å vill natur du klare på en tur sånn. (hørres rart ut, men faktisk..)
Fra Flåm kjørdd vi videre igjænnom Gudvangatunneln å over Hardangerbrua å kom te frukthimmelen Hardanger.
Fræmdeles supersmale veie, bærre bratte skråninga, fossa å svenga.
MEN å Sider!
Mått innom en gård å kjøp rættle sider vettu.

Låtefoss e jo et landemerke.
For min del e det Øystein Sunde som må ta skylda for at æ ha hørt om dein.
Men mektig e dein

Det hørres sekkert rart ut, men no vil itj æ sjå nå mer foss på ei stoinn.
Vess en ska stopp å ta bilde tå aill de vakre, mæktige, høge, lange, breie fossefaillan på dein hær vein…
Bærre en siste førri vi vende vestover mot Haugesund…

Livet mellom to reiser

Utsikt fra Hesttrøa utover Leinstrand mot Ringvoll

Livet e jo en reise i sæ sjøl, dær opplevelsan står i kø.
Nån gang fårn vårrå me å bestæm reiserute å aktiviteta, ainna gång må en bærre lætt sæ føre me i strømmen utn å få ha et enaste ord me i laget.
Nåkkå vont, men det mæste bli goe minna å nøtti lærdom som en vælge å ta me sæ videre på reisa.
Di bæste stoinnen e dæm en får del me dæm en e gla ti.

Men det æ ment å skriv om va mer fysisk og konkret da egentle.
Toillåtkjærringa å Drømmemainn kom jo nættopp att fra en supertur, å no ska dæm sainnele på tur igjæn ganske straks. Dein hær gongen e det ti for feritur.
Men førri vi fær e det en del som ska gjørrås hem hær å sjø.

Da det va på det ailler varmast fekk Drømmemannen ånden over sæ, å starta ivei å laga trapp opp grusgangen opp skråningen langsme husvæggen.
Det hær legg det my fintænking å planlægging bak ailtså, å for en som itj e faglært snekker så bli det litt prøving i starten førri en kjæm inn i rætt spor.
Heildivis like Drømmemainn å holl på me sånnt arbe, å får te det mæste. Hain e dykti!
Toillåtkjærringa strøuk mæsta i sløyd på skolen, å e helt ubrukele te sånnt arbe, men bidrar villig med å tægn å pek på kolles ho vil det ska sjå ut te slutt.
Å ho prøve å alltid vårrå på plætten me skryt å oppmuntring, å en iskaill lettøl.

Men en kain itj slit sæ ut helt i varmen. En må kos sæ litt å.
Så uttpå ettermeddan fekk æ lura me mæ Drømmemainn te Buvika å Brekkfjæra på bading.
Det va helt nydele å vårrå nemme sjøn. Det va over 30 grader i skyggen, sekkert over kokeponkte oppå værandan hem, så den svale trækken fra sjøn va etterlængta.
Å vi bada å bada. Sekkert 18-20 grader i vatne.

Når dansedamer bli badenymfer i Brekkfjurru (Buvika)

Ny tur kreve forberedelser.
Faktisk så e planlegginga halve turen. Æ kose mæ når æ google fram beste reiserute, læs mæ opp på ka som e å sjå langs ruta, beregne kjøretid å planlægge kor vi ska overnatt hæn.
Selvfølgele ska vi på Norgesferie i år, å da e det lett å finn my å gjørrå å sjå på.
Vi kjøre bil og tar me telt, så vi lægg opp ruta dit det e ok vær.
Tungt skydække å rægn som begrense utsikten, eiller stiv kuling som kain riv soinn det svære teilte vårres, prøve vi å uinngå.
Samtidi så vett vi at det kain bli rift om både billætta te attraksjona å plass på de bæste campingplassan no som «aill» ska ferier i eget lainn, så vi prøve å vårrå litt i framkaint å booke å bestille det.
Itj så ænkelt å berægn kåss tid en ska bestill te overalt, for det kain jo heinn at en har løst te å bli længer nån plassa å sånn. Å på nån campingplassa så går det itj an å bestill plass, dæm har bærre drop in i juli. Så da e det bærre å møt opp å satse på flaksen. Men Toillåtkjærringa har ailltid en plan B da vettu.
Å no byinnje pakklista å bli foillskrevve å.

Sjøl om en har det mæste tå utstyre som trøngs for å fårrå på campingtur me teilt, så e det no litt arti å kjøp sæ nåkkå nytt te ferin.

Drømmemannen ha komme langt på trappa å. Mens æ ha vorre på træning (Dance) oppå 3T-Rosten så har hainn voinne å snekkert å spekkulert så my.
Står att å lukke trapptrinnan, å lag en platting på toppen roint der verandatrappa står. Siste finpuss e å lag en «boks» som følge trappa langs væggen, som det ska vårrå lys inni.
Så gjenstår innraminga tå blomsterbedde, å fyill det me jord å plainta, men det bli ætte ferin.

Æ ha no årna mæ nok et hainnarbesprosjekt. (håpløus vettu)
Ha verre på utkikk ætte ei lita hainnvæsk i sånne farga læng, men ha itj foinne. Så kom æ på at æ hækle mæ ei i stan.
Kjækt hainnarbe å ha me på tur dærre sjø.
Æ love å oppdater dåkk me reisebræv fra feriturn vår oinnerveis.