2021

Det er tid for å stoppe opp og se seg over skuldra, og reflektere litt over året vi nå straks har brukt opp.
Jeg har brukt litt tid for å komme i gang. Den siste tiden har krevd hele meg, og jeg har ikke vært flink nok til å hvile og hente meg inn. Mye har skjedd i nær omkrets, og jeg har en tendens å leve meg inn i det for mye.
Heldigvis har jeg Drømmemannen med verdens største tålmod, som alltid er der for meg. Trygg og god.
Jeg har lært mye og gjenoppdaget sider ved meg selv.
Jeg har blitt mer bevisst mine svakheter, utfordringer og hvordan jeg påvirker de jeg er glad i.
Jeg er i ferd med å finne mitt bedre jeg, uten garanti mot at jeg kan falle tilbake i feil spor innimellom. Jeg lærer og utvikler meg hver dag, og det føles godt.


Vi gikk ut av 2020 med en grusom rasulykke på Ask, Gjerdrum. Med en imponerende redningsaksjon som fulgte oss langt inn i 2021.
Når man har vokst opp og levd nesten hele livet på kvikkleire, klarer man meget godt å sette seg inn i skrekken og fortvilelsen, og føler veldig med alle de involverte.
Det er godt at alle ble funnet til slutt. Og det ser ut som om lokalsamfunnet har vært dyktige på å hjelpe hverandre. Men livet blir aldri det samme etter dette.
Varme tanker til folkene i Gjerdrum
Håper vi til slutt lærer oss at grunnforholdene må granskes nøye, og sikring mot kvikkleireskred må på plass der det ferdes og bor folk, og at ingen får bygge eller rote i jorda der det er usikkert. Med all teknologi og kunnskap vi har i dag, skulle slike katastrofer være mulig å unngå.

Covid-19 ble også med oss inn i 2021, og alt tyder på at vi skal få slite med en eller annen variant i lang tid framover.
Ja, vi er drittlei, men det fratar ikke denne pandemien alvoret. Så vi må nok fortsatt krige videre med full styrke.
Samtidig som vi kan ta et minutt i stillhet for de som tapte kampen, alle deres nære og kjære som mistet en i krigen mot korona.
Nytt av året var påbud av munnbind, og Vaksinen.
De fleste av oss følte på samfunnsansvaret og takket ja til både dose 1, 2 og 3, og de aller fleste har foreløpig kommet ganske bra utav det. Vi mistet dessverre noen tapre soldater til Astra Zenica tidlig i vaksineringen. Heldigvis fikk mange bare en liten smaksprøve på sykdommen i et par dager etter stikket. Jeg tenker at denne sykdommen i fullversjon vil jeg ikke ha, og er glad jeg er bestukket, og tar gjerne siste stikk med rak rygg.
Min tillit til Camilla Stoltenberg er fullstendig.
(Camilla vs Charter-Svein&andre vaksinemotstandere=10-0)

Likevel er ikke alt tungt og svart.
Midt oppi pandemien, permitteringer, konkurser og arbeidsledighet fikk jeg meg jobb. Et vikariat som kundekonsulent hos Wright trafikkskole på Tiller og på Orkanger. Starta 11. januar, og jobber der ennå. Trives kjempegodt.

Klassebilde av 1.klasse Allmennfag(Samfunnsfag m/Media som linjefag) på Tiller Videregående skole 1988/89

På grunn av pandemien og smittesituasjonen i vår, var vi nødt til å utsette vårt 30-års jubileum til november. Men da ble det Russefest altså.
Vår høyt elskede og superspreke klasseforstander, Astrid Gynnild, hadde funnet fram avskjedstalen fra 1991, og fikk fram både latter og tårer.
Praten gikk naturlig og lett, og vi mimret og koste oss med god mat og drikke på Benja Siam Syd.
Og vi hadde bildeframvisning, (med bilder som slett ikke egner seg her) Vi var enige om at heldigvis så fantes ikke facebook og instagram, eller tiktok den gangen.
Det er utrolig at det er 30 år siden vi var Tiller-Russ’91

Toillåtkjærringa som 4 år, 40 år og 70 år i følge Snapchat

Jeg har hørt at når man blir ordentlig gammel så vokser det ut bart, både over og under leppa, men håper det ikke blir så mye.

Lerkendal 17.10.2021

Vi har tidvis levd som «normalt» i 2021. Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn fikk oss en flott tur til SydSverige i sommerferien, og har sluppet ned skuldrene litt når det gjelder sosial omgang. Vi har vært på byen og spist og kost oss sammen med gamle og nye kollegaer. Men ikke så altfor ofte. Det frister ikke så mye som tidligere, vi venter til det blir trygt før vi slipper oss helt løs.
Men på Lerkendal var vi 17.oktober og så Rosenborg tapte mot Vålerenga.

Nyhavn København

I slutten av oktober holdt Wright årsfest på Danskebåten, og Toillåtkjærringa fikk seg en nydelig dag i København. Deilig å bare se på folkelivet, kjenne litt på storbypulsen. København er en nydelig by, som jeg trives veldig godt i. Men jeg savnet å ha Drømmemannen med meg denne gangen.
Selvfølgelig måtte jeg nyte sildebord med en lille en.

Danske styrkedråper

Hjemme fikk vi da endelig opp en forbedret versjon av sikkerhetsgjerdet rundt verandaen. Nå ble vi kvitt de provisoriske, stygge, kvite gjeterpinnene. Vi satte opp solide tre-spiler i stedet, og festet nettingen med strips. Stødig og solid, og mye penere.
Nå kan Gringo være ute når han har lyst, vi slipper han ut via verandadøra på kjøkkenet. Så kan han løpe helt inn i luftegården sin på andre siden av huset. Og mor trenger ikke være bekymret for at han faller utfor kanten 2 etasjer når han jakter fluer.
Gringo trives kjempegodt der ute.

Men det er fremdeles stas å gå tur i bånd.
Gringo er en ansvarlig trafikant og bruker refleksvest og blinkende lys i mørket.

Ja…nei, altså… Gringo driver fortsatt med svømmekurs for fisken. Samtidig som han lærer den andre fisken å spise våtfor.
Uforklarlig oppførsel, men ikke uvanlig blant Maine Coon har vi hørt. Han slipper også andre små stoffleker i vannskåla si, for så å fiske de opp og holde de med labben og se at vannet renner av dem. Noen leker klemmer han ut vannet av med munnen mens han studerer det hele med stort alvor. Sånn kan han holde på en halvtime, flere ganger om dagen.
Han er god til å aktivere seg selv.

Matjesild

Det dukker stadig opp retter på vår matradar som vi ikke har smakt. Denne gangen Matjesild, en tradisjonsrett opprinnelig fra Nederland, men også mye spist i Sverige.
Vi er jo livredd for å gå glipp av noe som smaker godt, så dette måtte vi prøve.
Ikke lett å finne Matjesild i Trondheim, men vi vet det selges på vestlandet/Møre.
Heldigvis trengte vi bare dra til fiskedisken til Mega på Orkanger.
Det var knaillgodt!

Jeg har visst det lenge, at Volvon trenger å få komme til et hjem som liker å stelle med gamle biler. Jeg har ikke et vondt ord å si om min kjære følgesvenn igjennom 13 år, men innser at jeg ikke kan gi han det han trenger lenger.
Håper han finner et nytt og kjærlig hjem snart
Dermed måtte jeg se meg om etter en ny bil jeg kan stole på, som tar meg til jobb og hjem igjen hver dag.
Valget falt på en vakker e-Golf fra 2019.
Lett å trives med, god å kjøre, fremkommelig på vinterføre og enkel drift.

Heidi Bøgeberg Esp

Min store stolthet og største skatt, Heidi, fylte 22 år i november.
Fagbrev som Industrimontør, og nå Bilmekaniker-lærling hos Bilsenteret Heimdal as Meca. Dyktig hobbyfotograf, god skytter, bil- og motorsykkelentusiast.
Omtenksom og hjertegod. Inkluderende og positiv. Ærlig, rettferdig og ansvarsfull. Målrettet og løsningsorientert.

Vi tenker ikke jul før Heidi har hatt bursdag. Men da blir det fullt fokus på juleforberedelser.
Drømmemannen liker å fylle huset med jul allerede tidlig i desember, mens Toillåtkjærringa syns vi skal bake oss ferdig før det er vits i å vaske rundt. Og vi må jo vaske litt før vi kan legge på juleduker og pynte. Vi har blitt enige om å ta litt etterhvert.
Jeg har lagt inn kjøpestopp på julepynt, men etter en tur på Ekra Gartneri ble disse flotte kulene med hjem likevel (sånn er det hver år).

Gringo overvåker juleforberedelsene med stor ro
Aprikos og rosiner klar for å trekke i rom. Skal bli Engelsk fruktkake.

Årets julebakst

Må freshe seg opp litt til jul

Venninnedag hos frisøren H2 på City Lade

Her i huset får vi god hjelp med julegaveinnpakkinga. Men Gringo er også like ivrig med å pakke opp gavene straks etter de er pakket inn. Prøver å forklare at pakkene ikke skal åpnes før på julaften, men….

Bildet er tjuvlånt fra fotograf Sigrid Grøtte

Vi fikk fanga et supert juletre i år også. Tradisjon tro var vi i skogen til min bror Halgeir siste søndag før jul. Vi kosa oss med grillpølser og julebakst i grillhytta, og nøt en flott dag i skogen.
Juletreet var så flott at det nesten ikke trengte pynt på.

Helt supert å ligge i skogen, inne.

Så kommer vi til det som har satt meg mest ut, og forstyrret nattesøvnen og tulla med samvittigheten min.
Vår kjære Gringo har vært til tannlegen.
Vi ønsker å poengtere på forhånd at dette er vår opplevelse av saken, ingen av de andre partene har fått forsvare seg eller blitt fremvist disse påstandene. Vi ønsker ikke å sverte enkeltpersoner, men håper alle kan lære noe av denne historien og være litt mer kritiske før man stoler blindt på noen. Kanskje det kan være lurt å dobbeltsjekke hvis den dårlige magefølelsen dukker opp.
Det hele startet med en rart plassert fortann, og litt rødt tannkjøtt i juni. Jeg ville høre hva dyrlegen sa til dette da vi likevel skulle på helsesjekk og vaksinering 25.juni.
Hos Evidensia Dyresykehus i Trondheim ble det anmerket noe Gingivitt(tannkjøttbetennelse) og litt Tannstein. Vi fikk beskjed om å komme tilbake på tannsjekk igjen om et halvt år. I mellomtiden har vi periodevis smurt på Stomodine(betennelsesdempende og bakteriedrepende) når vi har sett rødt tannkjøtt, men har nok ikke vært så veldig flink til det da det hørtes ikke ut som det var så mye å bekymre seg for. Vi fikk ingen beskjed om at han trengte tannrøntgen eller tannrens da.
Da vi nå i desember fikk time til tannsjekk hos samme klinikk, kom vi inn til dyrepleier som anbefalte oss tannrøntgen etter at hun observerte betent tannkjøtt. Så måtte vi da bestille time på nytt til det, for timen vi nå hadde fått var en slik «gratis tannsjekk» og inkluderte kun en overflatisk sjekk av tenner på en våken katt. (Vi trodde vi hadde bestilt en ordentlig tannlegetime med røntgen hos veterinær med tenner som spesialfelt).
Da Drømmemannen kom med Gringo for tannrøntgen fikk han ingen forklaring på hva som skulle skje, annet at han måtte skrive under et skjema som forklarte risikoen med å bedøve en katt. Det var ingen som spurte etter historikk, eller hvorfor Gringo var der og skulle ta røntgen. Han fikk bare et prisoverslag på kr 1500,- for røntgen.
Da han hentet Gringo fikk han heller ingen god forklaring på hva som hadde skjedd, han ble kun møtt av en som satt i resepsjonen og leste det som sto i journalen. Da han spurte etter mer informasjon fikk han beskjed om at journalen ble sendt på mail i løpet av dagen. Og at han måtte bestille time til tanntrekk. Han bestilte time og fikk med seg et skriv som beskriver tannrens, og med et tannskjema hvor 3 tenner var markert for tanntrekk. Da vi leste journalen forsto vi ikke hvorfor akkurat disse tennene skulle trekkes. Journalen viste at Gringo hadde lommer og tannfesteløsning(periodinitt) på mange tenner. Da jeg ringte inn til klinikken senere på dagen, fikk jeg heller ingen forklaring på hva som hadde skjedd, om hvorfor det ikke var foretatt tannrens(det sto ikke oppført i journalen som utført), og hvorfor akkurat disse tennene skulle trekkes. Jeg ble lovt at tannekspert skulle ringe meg i løpet av dagen, men ingen ringte. Men jeg fikk vite at det kun var dyrepleier som hadde undersøkt Gringo, ingen veterinær med tenner som spesialfelt denne gangen heller. Det var helt vanlig hos Evidensia å komme til dyrepleier når du bestilte tannlegetime, kunne de fortelle. Heller ikke veterinæren som skulle trekke tennene hadde tenner som speialfelt.
Jeg ba om å få oversendt røntgenbildene på mail og avbestilte tanntrekketimen.
Jeg hadde en meget dårlig magefølelse på hele behandlinga vi hadde fått, følte vi ikke ble tatt seriøst og stanget hodet i veggen da vårt ønske var å få komme til en tannekspert, så jeg kontaktet Gringos oppdretter for å høre hva hun mente om dette.
Hun ble lettere sjokkert og lei seg, og rådet oss til å sende røntgenbildene og journalen (anononymisert) til Dyretannklinikken i Tønsberg for å be om en second opinion.
Dette var en klinikk oppdretteren vår brukte selv til sine katter, og som var best i landet på kattetenner. Denne klinikken videreutdanner veterinærer i tannhelse hos dyr.
Da Dyretannklinikken ringte meg tilbake etter å ha sett på bildene og journalen, kunne de fortelle meg at det var flere tenner som burde trekkes enn de som Evidensia hadde anmerket. Og dette burde gjøres så raskt som mulig for å forhindre at det spredde seg til nabotennene. De var utrolig gode til å forklare hvorfor og hvordan. Men for å slippe å dra til Tønsberg anbefalte de oss å bestille time til Anicura dyresykehus på Stjørdal, til Hilde Landfall som er Trøndelag og Møres fremste tannekspert på katt og hund.


Vi fikk time til Hilde uka etterpå, 22.desember.
Og for en mottakelse vi fikk.
Hilde møtte oss og tok imot Gringo. Hun forklarte i detalj hva som skulle skje. Vi hadde på forhånd sendt henne røntgenbildene og journalen, så hun hadde sett på dette. Men hun sa hun ville ta egne vurderinger på grunnlag av det hun så i munnen til Gringo under bedøvelsen. Hun spurte om vår tillatelse til å trekke de tennene som hun mente måtte trekkes. Hun viste oss tannkjøttet hvor det var rødt og antydet at det måtte trekkes flere tenner enn det Evidensia hadde sagt.
Det var godt å se hvordan hun holdt og behandlet Gringo.
Her ble vi straks trygge, og følte vi kunne stole på henne.
Da vi kom tilbake for å hente Gringo, ble vi tatt med inn på et rom hvor vi ble nøye forklart hva som hadde blitt gjort, og Hilde kom innom for å forklare enda mer om hva vi skulle gjøre framover, hun svarte på spørsmål vi hadde og skrøt av Gringo som hadde vært så medgjørlig og grei. Vi fikk med oss en detaljert beskrevet journal, og en oversikt over hvilke tenner som var trukket.
Det var også blitt foretatt en grundig tannrens, og tatt røntgen etter tanntrekkinga for å se om hele tannrota var blitt med og at alt var i orden.
Små poser med smertestillende og betennelsesdempende medisin lå klar i mappa hans, ferdig dosert og med beskrivelse hvor ofte og lenge den skulle tas. Alt var superproft og veldig betryggende.
Av de tre tennene som Evidensia anbefalte trekking av, ble kun en trukket av Hilde på Anicura Stjørdal. I tillegg trakk Hilde 6 andre tenner angrepet av periodintitt.

Vi ønsker å takke vår kjære oppdretter Trine Hegna for fenomenal støtte og gode råd i denne saken.
Vi takker også Sigbjørn på Dyretannklinikken for god forklaring, en god second opinion og en topp anbefaling av spesialist i Trøndelag.
Og en evig takk til Anicura dyresykehus på Stjørdal som tok så godt i mot oss, og til Hilde Landfall for fantastisk behandling av Gringo og oss.
Det er godt å bli tatt seriøst når det er «ungen» vår det gjelder.

Hva har vi lært?
Først og fremst at katter skal pusse tenner hver dag for å ikke la tannstein legge seg og bakterier slippe til, og at det er viktig å følge med på tannkjøttet. Tannstein kan også legge seg under tannkjøttranden slik at det ikke vises før katten blir bedøvd og en erfaren tannveterinær undersøker den. Derfor er det lite vits i en lett tannsjekk av en våken katt. Tannfor hjelper mye mot belegg på tennene og tannstein, men erstatter ikke tannbørsten.
Det er bakterier som kommer under tannkjøttet som spiser opp tannfestet og gjør at katten får tannverk. Kattens tenner er så små at det er vanskelig å bore og fylle. Derfor må tennene trekkes for å fjerne bakteriene, og hindre dem fra å spre seg videre.
Katten har mange tenner og lever godt med å trekke noen. Dagens katter trenger ikke å fange maten sin selv for å overleve, og kan få tilpasset for om de må trekke alle tennene også.
Maine Coon er en av rasene som er mest utsatt for tannproblemer, men veterinær sier nesten alle katter, uansett rase eller huskatt har noe tannproblemer i løpet av livet.
Kattens immunforsvar er ikke fullstendig utviklet før i 2-3 årsalderen, dermed er unge katter mer utsatt for infeksjon i munnhulen enn voksne katter.

Vi innrømmer at vi ikke har vært flinke til å pusse tenner, og må leve med dårlig samvittighet for det vi har påført Gringo.
Men jeg mener også at om
Gringo hadde blitt anbefalt tannrøntgen og tannrens allerede i juni kunne mye av dette vært unngått.
Da hadde vi også forstått viktigheten med tannpuss, og vi kunne ha stoppet bakteriene fra å angripe tennene hans. Vi kunne ha spart han for mye smerte, for han har hatt veldig vondt i tennene sine stakkar.
Når vi bestiller time for et kjent problem, i god tid i forveien, forventer vi få å komme til en veterinær som har spesialkunnskap om dette. Vi ber om hjelp fra fagfolk, for vi er helt amatører og vet ingen ting.
Evidensia, vi stolte på dere.

I tillegg til dette har vi fått beskjed om alvorlig sykdom i nære familie. Heldigvis ser det ut til at det finnes behandling og gode prognoser. Vi krysser fingre og alt som er. Og sender gode, varme, styrkende tanker.

Nå vet dere hvorfor jeg har vært litt fraværende i de siste dagene.
Jeg har registrert at vi har fått mange fine julehilsener, og gledet meg over dem, men ikke vært i stand til å svare.
Så vil med dette takke for alle gode hilsener.
Vi har holdt juleselskap julaften, men jeg husker knapt jeg gikk å la meg.
Det ble juledag før jeg fikk sett over og gledet meg over alle de flotte gavene vi fikk.
Tusen takk for gavene alle sammen
En stor takk til mine gode bonussønner for kokkelering og servering av nydelig julemat, slik de gjør hver jul
Beklager for fraværenheten.
Gringo er i dag ferdig med all medisinering, og skal spise våtfor i 10 dager til før han får tørrfor igjen.
Da skal vi også starte med daglig tannpuss.
Gringo skal følges opp med en skikkelig tannsjekk etter 6 mnd, og om det ser bra ut da, tannrens og sjekk hvert år framover.
Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjguten kommer sterkere tilbake.



Hallo der!

Er litt uklar her, men det hadde du også vært om du kom ut fra vaskemaskintrommelen…

Jula kom….og dro.
Mye har skjedd og tiden flyr.
Godt å sette seg ned litt og se på bilder fra den siste måneden, slik at en kan kose seg med det enda en gang.
I eget tempo.

Har litt «dilla» på sopp. Syns fluesopp er sååå vakkert! Klarer ikke å la være å kjøpe nye sopper hvert år. Disse er kjøpt på Ekra gartneri til jula 2019. Mer skal det ikke til for å lage julestemning.

Enn at det kom snø til julaften! Akkurat passe mye.
Gringo liker å leke i snøen, helt til potene blir for kalde eller pelsen blir full av snøballer.
Da er det godt å komme inn igjen og plante rumpen godt ned på varmekablene i gangen.
Ser ut som hele katta har smelta, ligger en stor vanndam etter ham på golvet.

Julaften ble akkurat så koselig og spennende som vi hadde håpet.
God mat, våre aller nærmeste rundt oss (på minst 1 meter godt spritet avstand), julekaker, julegaver og hyggelig, avslappet stemning.
Gringo fikk flest gaver, og brukte litt tid på å fordøye det hele.

Det tar på å være selskapsløve…
…men en løve sover aldri veldig tungt.

Gringo ble 6 måneder på julaften.
Han som liker aller best å være med oss overalt, har funnet seg et eget lite krypinn, en hybel, inne i garderoben i yttergangen.
Han følte vel seg klar for å flytte for seg selv, og klarte omsider, etter mange forsøk, å åpne skyvedøra.
Så nå sitter han der inne og roper etter oss som er oppe på stua, for han vil da ha besøk og selskap på hybeln.

Nyttårshelga flykta vi til hytta på Oppdal for å unngå fyrverkeriet hjemme.
Men her var det minst like mye bråk og blink.
Gringo syns det ble for mye og ble bare mer og mer bratt i ryggen, før han gjemte seg under sofaen til det hele var over.

Gringo tar hevn!
Etter alt bråket ute, tar Gringo grep og blir ganske skremmende selv.
Digg å ligge i trappa, se skummel ut og daske menneskene i hodet mens de brygger seg kaffe rett under der.
Uhu!

Vel hjemme etter en noe avkortet hyttehelg, reiste Drømmemannen på jobbreise.
Jeg følte for å rydde ut jula for denne gang, og fikk heldigvis god hjelp av Gringo.
Som dere ser på det nederste bildet, hadde vi pyntet bare øverste halvdel av juletreet. Heldigvis var all juletrepynt uknuselig, for i løpet av jula hadde Gringo vokst seg laaaaaang. Og ikke minst, blitt veldig bevisst den nye rekkevidden sin. Så det gikk veldig raskt å få plukka ned de nederste kulene kan du si.
I linken under kan du se en video av Gringo som plukker kuler:
https://www.instagram.com/p/CJoD17yFPhl/

Noen ganger er det bare godt å krølle seg sammen som en pelsball, snu hodet oppned og la den ene hjørnetanna komme såvidt til syne. Som en liten påminnelse om at dette ikke bare er myk pels, men også et lite rovdyr.
5 sylkvasse i Mors lår.

Det ble en kald start på det nye året.
Veldig vakkert, men bitende kaldt.
Tenk å gå barfot i alle disse iskrystallene!
Men det måtte prøves, og vi har vært ute en kort tur hver dag.
Gringo liker å ha kontrollen på det som skjer ute også, han må sniffe inn eventuelle nye dufter og hente inn info.
Det er mulig nabokatta har vært her siden sist.

Og endelig kom han opp i fanget mitt og la seg. Sååå koselig. Første gang.
Noen ganger ligger han bare der med åpen munn og stirrer på meg. Det ser ut som om han skal til å spørre om noe, men det kommer ingen ord. Bare et langtrukkent sukk innimellom, når det blir uutholdelig kjedelig.

Gringo liker å sitte å se ut vinduet nede i gangen.
Ofte ser han sitt eget speilbilde, og da hender det han later som om det er en annen katt han ser og blir litt gira og tullete.
Denne morgenen tok det derfor litt tid før han forsto at det ikke var et speilbilde av seg selv han så, men nabokatta som sto kliss inntil vinduet på utsida og stirret inn.
Gjett om ryggen ble krom og bustete da det gikk opp for ham.

Når været er så kaldt og tørt blir katta helt elektrisk. Pelsen klistrer seg til kroppen, øreduskene strutter og enhver kontakt starter med et gnist og en smell.
Jepp, det går sånn akkurat å skvise seg innunder her ennå. Snart for stor til dette. Mor sier jeg ser ut som en støvmopp når jeg kommer ut herfra.

Så ble det en sånn vest da vettu.
Skulle egentlig ikke ha en sånn som alle har, men klarte ikke å motstå fristelsen da jeg passerte alt det deilige garnet med de lekre fargene.
Gikk raskt å strikke da, med dobbelt garn og pinne nr 10
God og varm i børstet alpakka.
Så trenger jeg ikke å stryke hele skjorta (bare ermene og kragen) når jeg har denne utenpå.
Det var bare det at det var en annen like fin farge også, å så klarte jeg ikke å velge, å så tenkte jeg at jeg skulle kanskje hatt en vest til som matchet den blå skjorta også….ja så kjøpte jeg det garnet også da…og nå som jeg har strikka en, så går det enda raskere med den andre. Helt utrolig fin blåfarge altså…

Mor, hva er det du smører i ansiktet?
Godt å sitte på mors hjemmehekla ullpledd når man er ute i luftegården i -8 grader.

Fredag ble jeg oppringt av regionsjefen for Wright trafikkskole.
Han lurte på om jeg ville komme på jobb som kundekonsulent på mandag. Deres kundekonsulent på Tiller og Orkanger hadde blitt sykemeldt, og de trengte en vikar på ubestemt tid.
Gjett om jeg sa ja da!
Det startet egentlig med at jeg var i et jobbintervju på Stjørdal for samme firma og stilling rett før jul. Dette var via Bjørg Fjell bemanning og Rina Wold der.
(tusen takk Rina!)
Den jobben var det en som bodde på Stjørdal som fikk, men de ba om å få beholde meg på lista si i tilfelle det skulle dukke opp noe i Trondheim/Tiller.
Og plutselig gjorde det det da vettu!
Enn det da, plutselig har jeg jobb!
Har vært på opplæring i 3 dager nå, og det virker som arbeidshverdagen blir innholdsrik og spennende.
Å så har jeg fått så mange supertrivelige kolleger.
Jippppiiiiii!!!
Bobleskål!

Ny hybel?