2. etappe: Haugesund-Egersund-Jøssingfjord-Mandal
Jæren.
Godt å sjå åpent landskap og flatt land igjæn.
Vi valgt å kjør Rv 44 langs kysten istan for motorveien E39, så fekk vi mer følels me kåss livet uttpå hær e.
Jaggu har dæm hatt mang timas arbe me å plokk sten tå åkran uttpå hær, i motvind fra aill kainta.
Sjer at livet ha vorre tøfft for dæm som levve tå naturn å jorda hær å, me storhavet rætt på.
Men sauen sjer ut te å trives, kjyn likeså.
Å æ som trudd Sørlandet va sol, varme, skjærgård, kvite hus vakkert sammenklynga fra kaia å oppigjænnom ei skråning, tøff-tøff-lyd fra gamle trebåta, å onga i sixpence å kortboks og småblomstråt sommerkjola.
Å det e det sekkert å, nån plassa, innimeillom.
Men hærregud (på sørlandet e det på sin plass å bruk det ordet), for nå bratte, blankskura fjell!
Itj så høg som på vestlandet, men absolutt lik bratt.
Å hær ha dæm komme på at dæm skoill årn vei oppi.
Roinnt kvar en bærgknaus, kvart et fjellvatn, attåfram neætte å oppætte fjellsian.
Å smal å svengåt si du!
Ja, hær trur æ Lerum’en måtta gitt opp å ja.
Vi stoppa å åt lønsj i Egersund, og gjekk en tur i byn bærre for å føl litt på sørlandsstæmninga.
Men dær va det tamt gitt.
Det bli leksom så laber stemning når det e fler koronaspritapparat einn det e følk i gatan.
Ætte ca 17 802 stk 180-graders svenga havna vi omsider i Jøssingfjorden i Sokndal kommune.
Det e sååå vakker utsikt utover hær. (når du eindele har fått roa ned hjernen som trur hain fræmdeles e på tivoli å kjøre bærg-å-dalbane)
Innerst i fjorden legg Helleren, en stor overhenganes blokk tå fjellet som stekk ut å ha sørga for ly for bosetting her sia 1500-talet.
Husa som står dær no e fra 1800-talet.
Helt oppoinner fjelle står dæm, ailldeles sånn som dæm ha stått i mæsta 200 år.
Dørren va åpen, å det lov å gå inn å sjå.
Dagens endestopp e Mandal. Norges sørligste by.
Å det e en vakker sørlandsby med dein rætte stæmninga.
Vi legg på Sjøsanden camping med gangavstainn te byen.
Hær overnatte vi i telt i 2 nætter.
Nydelig strand, koselig strandpromenade inn te byen, trivelige folk og god mat.
Det e itj så knaillsol å varmt mens vi e i Mandal, så vi hoppe over bading og soling å reise ut te Lindesnes fyr istan.
Å længer sør kjæm en itj i fastlands-Norge.
Dær uttpå va det iværtfaill vinnåt!
Ættersom restauranten Under (dein som legg oinner havoverflata vettu) itj hadd ledi bord te oss(ha-ha), tok vi feskkak-lønsj på kafeen Over i stan.
