Vi hadde et rom til overs, som ikke ble brukt til noe annet enn å sette ifra seg kasser med ting som heller ikke ble brukt til noe annet enn å være lagret i en kasse.
Rommet ligger rett ved stua, og vi må gå igjennom dette rommet for å komme ut på verandaen på den siden av huset.
Jeg hadde et ønske om å kunne åpne opp i mellom stua og roterommet, for å få lyset igjennom hele etasjen, men da måtte vi gjøre noe med det «døde» rommet først. Den prinsesserosa fargen var forferdelig, og passa overhodet ikke inn i stilen i resten av huset.
Prinsesserosa rom 
Døra inn til stua 
Flott lys strømmer inn gjennom verandadøra
Jeg liker veldig godt å male. Det er en rimelig og enkel måte å «pusse opp» på. Å så vises det så godt etterpå, alle ser forandringen og skryter av at man har vært så flink.
Det er litt jobb med å maskere, men har funnet ut at man sparer seg for mye ekstraarbeid etterpå. Bare husk å ta av teipen før den setter seg fast til gangs.
Vi var innom mange forslag på hva vi skulle bruke rommet til. Vi hadde ikke behov for flere soverom. Kontor og hobbyrom har vi i 3. etasje, tv-stue likeså. De som kommer og vil overnatte (har aldri skjedd) legger vi på flatseng på rommene der oppe i 3.
Jeg har alltid hatt en hemmelig drøm om et bibliotek, riktignok et svært et med peis, store ørelappstoler og Chesterfield-møbler, og hemmelig dør bak bokreolene, men nå hadde jeg iallefall muligheten til å lage et koselig rom der en kan sitte i ro og fred og lese bøker, eller bare prate.
For å få mest mulig ro i rommet, valgte vi en helt matt, mørk brun farge på veggene. Espresso. På listene og karmene rundt vinduene malte vi i lys brun. Cortado.
Mørke møbler og tunge mørkebrune gardiner gjorde at vi fikk en følelse av lunhet.
Døra mellom stua og dette rommet plukka vi av. Dermed ble det gjennomlys fra øst til vest, og stua ble litt større.
Vi hadde en gammel lampe liggende. Den ble det så fint lysmønster av på taket og veggene.
Litt farge må man jo ha. 2 små, enkle godstoler i knalloransj matcher de brune kaffe-fargene godt.
Kunsten på veggen er det datteren min som har fotografert.
Her kan vi sitte og nyte stillheten, bla i gamle album, lese ei god bok, eller bare drømme oss bort.
