En nydelig septembermorgen, fredag 25. satte vi kursen sørover for å hente hjem vårt nye familiemedlem.
Sola skinte og det gnistret i vakre høstfarger i fjellet.
På Kløfta hos Grete og Terje ventet god mat og trivelig selskap. Godt å dele opp reisen litt, slik at vi var mest mulig uthvilt og klare for det store møtet.
Tror ingen av oss husker så mye av kjøreturen fra Kløfta til Hølen, Vestby på lørdag morgen.
Vi var så spente på hva som møtte oss der, hvordan de andre kattene var, ville de hilse på oss? Ville Gringo bli med oss hjem, eller sprang han og gjemte seg?
10.000 tanker svirra igjennom hodet, og minst like mange sommerfugler dreiv med flyoppvisning i magen.
Men alt gikk jo så utrolig bra.
Vi ble møtt på trappa av 2 nydelige puser, og oppdretter Trine Hegna ba oss inn på kaffe og deilig hjemmelaget appelsinkake. Inne rådet en trygg og god stemning. Store Maine Coon puser lå og kosa seg og blunka med øynene mot oss. Noen kom for å hilse, andre bare observerte oss på avstand. Så kom to små banditter galopperende over golvet, med stor og bustete hale og krom rygg. Gjett om de skulle tøffe seg da.
Den ene skulle vi røve med oss hjem.
Vi ble mer og mer trygg på at vi hadde valgt rett oppdretter, Saucerful Secret Maine Coon. Alt var så seriøst og fornuftig. Kattene var så trygge og fine, et koselig hjem, ryddig og rent og veldig pent. Alt var på stell.
Og matmor/oppdretter Trine har et sunt og riktig syn på kattehold som samsvarer med våre verdier.
Dette er ikke en kattefabrikk med utstillingskrav, men et lite oppdrett med fokus på god kattehelse og et godt katteliv. Her på Saucerful Secret kommer nye familiemedlemmer og kompiser til verden.
Men likevel veldig profesjonell.
Alt av papirer og kontrakter var gjort klar på forhånd, helseattest og stamtavle var klar, og pusongene hadde fått 2 vaksiner, var chippet og forsikret. Hun tok seg god tid til å gå grundig igjennom alt, og vi fikk gode råd og smarte tips med på veien. Og for en kunnskapsrikdom! Vi bare sugde til oss alt. Skikkelig godfølelse.
Vi kunne vært der ennå, det var så trivelig. Men vi hadde en 7 timer lang kjøretur hjem, så vi var nødt til å bryte opp og ta fatt på hjemveg. Gringo fikk med seg pledd og noen kosedyr med kjent lukt på for å ha i buret.
Stakkar liten, brått revet opp fra en trygg tilværelse med familie og kjente omgivelser, og stengt inne i et ukjent bur helt på egen hånd, i en bil med to helt ukjente mennesker.
Jeg satt i baksetet sammen med Gringo, med ei hånd inne i buret for at det muligens skulle kjennes tryggere ut.
Heldigvis hadde vi satt en solid bilfører ved rattet, som kjørte behagelig og mykt hjem.
De første milene var forferdelig.
Gringo mjaua, sikla og pesa, og var skikkelig bilsyk. Takk og pris for at han ikke kasta opp.
Vi tok en pause på Myklagard, og Gringo fikk litt våtfor og vann. Og etter det forsvant kvalmen.
Gringo sov resten av turen, men mjauet hvis han våkna og jeg ikke hadde hånda i buret. Så der satt jo jeg da i ganske lik stilling i baksetet i 7 timer i strekk, men hva gjør man ikke for babyen sin.
Endelig hjemme.
Gringo er rimelig forfjamset etter å ha sovet seg gjennom halve Norge, og vet ikke helt om han skal tørre å gå ut av buret og gå inn i en helt ukjent verden.
Vi løfter han ut etterhvert, og viser han kattetoalettet.
Han sniffer litt rundt, og blir etterhvert med opp i 2. etasje.
Da smakte det virkelig godt med mat altså.
Vi som frykta han kom til å gjemme seg under sofaen med det samme han kom inn.
Gringo var klar for å strekke på føttene han, og fant raskt lekene sine. Det tok ikke lang tid før han sprang over stuegulvet med en liten ball, og kasta ei lekemus opp i været.
Og siden det har han blitt mer og mer husvarm.
Tenk, for en morgenstund med disse to gutta.
Første morgenen her i Hesttrøa 19 d for lille Gringo.
Så myke poter. Helt ny, ren og varm.
Tar en liten dupp innimellom, midt i musejakta. Greit med tålmodig mus som venter til pus våkner igjen.
Kjekt å trampe rundt på «Storesøster» Heidi og klatre opp låret på Kristian.
Så tillitsfull og trygg.
Følger nøye med når far er ute og reparerer fuglebrettet. 
Kan den fanges tro? 
…når far spyler gårdsplassen med hageslangen
Gringo prater masse, og har et stort «vokabular» med ulike lyder og tonefall. Maine Coon-katter er kjent for å være pratsomme, og Gringo er slettes ikke noe unntak. Han kaller på oss når han er i et annet rom eller etasje enn oss. Da sier han tydelig ho-ho og hallo. Jeg tror han egentlig prøver å si navnet sitt, bare at han ikke klarer å uttale G. Han er godt kjent med den lyden, lystrer navnet sitt og kommer tvert vi roper på han, med halen rett til værs. (nå tror du sikkert vi har blitt helt ko-ko, men det er heeelt sant altså)
Han varsler alltid før han skal på do, og etter han er ferdig. Da med et dypere tonefall.
Vår vakre, snille, nysgjerrige, pratsomme og kosne lille Gringo. Vær forberedt på å bli bombardert med pusebilder framover.
Elsker å sitte i sola og stelle pelsen sin. Ikke helt kontroll på alle kroppsdeler ennå, det hender det kommer en bakfot og blander seg inn i ansiktsvasken.
Gjett om vi har underholdning.
