Sammen på nye eventyr
Gringo er antagelig den første katta som har vært på Tverrfjellet, iallefall i nyere tid.
En flott plass med fabelaktig utsikt mot Snøhettamassivet og Hjerkinn.
Vi kjørte av E6 ved Hjerkinn togstasjon, og fulgte skiltinga til en stor og gratis parkeringsplass. Derfra var det ca 1,5 km god grussti opp til Utsiktspunktet og den spesielle bygningen. Alltid åpen, gratis å gå inn. Ingen adgang for hund, så da gikk vi ut fra at dette gjalt katt også.
Moderne utedo litt til siden for hovedbygningen.
Absolutt tilgjengelig for de aller fleste, selv om det er litt bratt. Stien er bred og det er mulig å trille vogn med små hjul. På tur ned møtte vi en kar på krykker.
Det er ikke lov å sykle opp/ned.
Dessverre hadde skyene falt ned over toppen på Snøhetta denne dagen, så vi bare ante hvor den lå. Storslått utsikt uansett.
Gringo syns vogna si er god å krype oppi når det blir for mange folk og hunder for nærme. Det har blitt en trygg plass, men nysgjerrigheten tar over så han må titte ut og følge med på alt som skjer.
Han sjarmerer lett utenlandske turister, og han får MYE oppmerksomhet uansett hvor han ferdes.
Dessuten er det alltid servering av våtfor og snaks i vogna, og det er stas. Ingen tvil om at han trives på oppdagelsesferd sammen med oss.
Alltid trygt og godt i fars armer.
Viewpoint Snohetta/Utsiktspunkt Snøhetta er en meget spesiell bygning designet av det norske, og prisbelønnede arkitektbyrået Snøhetta
Dette var nå i helga, vi har allerede vært på jobb en hel uke, men vi forlenger feriefølelsen med slike turer.
Oppdraget vårt på hytta på Oppdal i helga var egentlig å bære inn veden som kom forrige helg, og klippe den altfor lange plena.
Veden fikk vi i hus på lørdag formiddag, før denne turen, og plena ble klipt så godt som råd var på søndag formiddag før vi dro hjem.
Vi kom hjem fra ferietur på søndag kveld, da hadde vi vært hjemmefra i 17 dager. Pakka ut, demonterte takboksen, og fikk vaska masse klær. Og vi fikk med nød og neppe klipt plena hjemme innimellom regnskurene. Og luka i blomsterbedet.
Men vi hadde ennå noen dager igjen til ferien var over.
Jeg nekta på at vi skulle sitte hjemme å forbanne styggværet resten av ferien. Enten måtte vi finne på passende aktiviteter i styggværet, eller så måtte vi rømme. til et sted med bedre vær.
Vi rømte på hytta på Oppdal. Der var været litt bedre. Vi kunne selvsagt dratt til Sundsvall også, der var været mye bedre, men vi hadde ikke lyst på enda en laaang biltur nå som vi akkurat hadde kommet hjem fra Danmark.
Gringo syns hytta på Oppdal er topp. Der kan han jakte fluer på plena mens moren og far sitter på verandaen og kikker på.
Toillåtkjærringa og Drømmemannen lever det gode liv, og vet å kose seg. Her på Domus på Oppdal, med Softiskaffe. Gruelig godt!
Men Gringo vil også være med på eventyr.
Her på Rødøra, stranda ved Gjevillvatnet.
Det er litt skummelt med så åpne plasser uten en busk å gjemme seg i, og særlig med det svære vannet, så vogna var god å ha.
Vi brukte vogna da vi dro opp til Gjevilvasshytta for å spise vafler og nyte utsikten derfra også.
Flott sted hvor man virkelig kan finne roen, selv om Gringo tiltrekker seg masse oppmerksomhet. Men det er bare hyggelig. Og vi mistenker Gringo for å like oppmerksomheten veldig godt.
Lørdag dro vi hjem, Drømmemannen skulle på Lerkendal og støtte Rosenborg.
Søndag kom godværet til Trøndelag.
Vi dro på besøk i Buvika. Og jammen meg fikk vi prøvd elsparkesykkel for første gang.
Det gikk jo bra jo.
Ferien starta torsdag 14.juli kl 8.00.
Jeg hadde tatt 2 ekstra dager fri for å rekke ned til feriehuset i Danmark, som vi hadde leid fra lørdag til lørdag. Drømmemannen hadde tjuvstarta ferien for flere dager siden. Han har 4 uker han vettu.
Vi hadde gleda oss lenge på ferie begge to. Og særlig jeg følte virkelig på at jeg trengte ferie. Det har vært mye det siste halve året, og hodet trengte en avkobling og en ny start.
Jeg hadde vært til kiropraktor for å løsne nakken og ei lei hodepine som følge av anspenthet og stress. Takk til Klinikk for alle på Orkanger, det gjorde underverker! Også takk til frisør H2 på City Lade som lysnet håret mitt og satte meg i skikkelig sommermodus.
En må gi seg selv noen belønninger.
Dere ser det ikke på bildet, men jeg hadde malt neglene knall røde.
Toillåtkjærringa følte seg fin og klar for ferietur sammen med Drømmemannen og Litjgutn .
Vi var jo litt spent da, med ny elbil og greier. Id 4 GTX.
Men det gikk jo så fint. Her lader vi for første gang siden vi dro hjemmefra, på Brummundal.
Vi lærte det at vi skulle lade når vi kunne, og ikke vente til vi måtte. Norge er godt utbygget med ladere, Sverige har ladere langs de store hovedveiene, litt mer spredt enn i Norge, og ofte i ustand. Der må man finne seg i å stå litt i ladekø, men innimellom har man flaks og kjører rett til laderen. I Danmark er det ladere i de store byene.
Vi fant raskt ut at det ikke var nyttig å google ladere, da kom alle stikkontaktene i hele området opp. Elton-appen ble en kjær følgesvenn som hjalp oss ut av knipa. Eller, vi var aldri i knipe, vi var aldri i ferd med å gå helt tom for strøm. Det var vel mer følelsen og redselen for å gå tom. Vi liker å være på den sikre siden.
Bilen bruker mer strøm når farten overstiger 110 km/t, og særlig ved ujevn kjøring. Det lønner seg å se langt fram og planlegge feltskifter og forbikjøringer før man må bremse ned for så og gi på igjen.
Men absolutt en god bil å kjøre og å være passasjer i.
«Mor, hvor skal du sove i natt?»
Første overnatting Scandic Hamar. Fint og moderne hotell nær Hamar sentrum.
Vi spiste middag (buffè) på hotellet, for vi fant ingen restaurant i byen som fristet.
Grei mat.
Etterhvert kom hele Bodøglimt og holdt oss med selskap, de bodde på samme hotell og det var kampdag mot Hamkam på lørdag.
Dermed hadde Drømmemannen pupiller som så ut som fotballer resten av kvelden, og til frokost for den del. De spiser jo frokost Bodøglimt.
Gringo på sin side, har utviklet en helt spesiell interesse for rennende vann fra kranen. Hotellvasken er herved godkjent.
Jeg tror også at airconditionen i bilen gjør at han blir veldig tørst. Vi gir våtfor når vi er på tur, for han vil ikke drikke vann av skåla si. da Våtfor gir litt væske til kroppen.
Men altså ikke noe problem, Gringo finner kranen på badet han.
Her er et bilde tatt med kamera i nattmodus.
Vi lurte på hva Gringo gjorde etter vi hadde lagt oss på hotellet, etter det var blitt mørkt i rommet.
Holdt utkikk han, tøffe og tålmodige gutten vår.
På hotellet i Uddevalla var det vinduskarmer å sitte i i det minste.
Skikkelig slitent hotell, men det visste vi, vi lå her i fjor også.
Det var kanskje i Uddevalla vi trøbla mest med å finne lader. Mest fordi vi trodde vi skulle finne lader på en bensinstasjon, og ikke så nøye nok på kartet. Laderen var plassert på en Audiforhandler den, akkurat der kartet anviste. Vi fant den til slutt, etter flere runder rundt om i byen. Litt høyere puls enn normalt da. Men det gikk så bra atte.
En av få skulpturer av kvinner i verden. Her i Drottningsgatan i Uddevalla, avduket på kvinnedagen 8.mars 2021, en hverdagshelt fra gamle dager som endelig får litt oppmerksomhet. Og jammen meg har pus fått en velfortjent plass også.
Uddevalla er en liten by som ligger mellom skog, fjell og vintersportsfasiliteter på den ene siden og med den indre vest-Svenske skjærgården på den andre siden. På sommeren kan du ta ferjen ut i skjærgården for bading og kos.
Vi fant en super Indisk restaurant, Everest Masala, med spesialfelt indo-nepali.
En smaksopplevelse, med lag på lag av spennende smaker. Og selvfølgelig bestiller vi nan-brød med kokosflak, kanel og honning.
Endelig godvær.
Aftenpromenade med Drømmemannen før vi går tilbake på hotellrommet der Gringo venter på oss. Litjgutn slapper av litt på rommet etter en lang dag i bil.
Og i morgen skal vi kjøre minst like langt.
Hälsingborg
Velkommen til evigheten!
Det er her det vakreste av Sverige starter, syns jeg da.
Flatt og åpent, med jordbruksland så langt du kan se. Bølgende kornåkrer i alle gulnyanser, grønne maisenger, uendelig store beitemarker for kyr. Nypolerte, skinnende hester innenfor hvite stakitt-innhegninger.
Noen skakke og forblåste trær for å markere eiendomsgrenser, og for å hindre at matjorda blåser vekk.
Plutselig får du øye på en båt midt ute på et jorde, men innser raskt at den seiler på en av de mange kanalene som slynger seg innover det flate landskapet.
Vi tilbakelegger ganske mange mil igjennom sør-Sverige. Høyhastighetsvei og lite trafikk. Vi liker å kjøre bil. Gringo er tålmodig og slapper av i det store buret sitt i baksetet. Han syns ikke noe om å stoppe for en luftetur. Det blir for skummelt, da vil han bare inn i bilen igjen og i det trygge buret sitt. Han spiser litt våtfor i løpet av dagen, men går ikke på do. Selv om vi tilbyr dokassen på rastene våre, så vil han heller vente til vi kommer fram og finner roen.
Litt usikker på hvorfor vi valgte å kjøre over Øresundsbroen på tur ned til Danmark, og ikke ta ferja Helsingborg-Helsingör. Målet for turen var helt nord på Sjelland.
Mulig det var for vi trodde vi måtte forlate Gringo i bilen i overfarten. Det fant vi ut ikke var tilfellet. Turen over tar ca 20 minutter, og alle kan sitte i bilen om man vil.
På tur hjem valgte vi den ruta og forkortet turen med mange mil.
Men jeg fikk oppleve å kjøre over «Broen» for første gang da. Ganske spesielt byggverk.
Ingen tvil om at jeg er på riktig vei i alle fall.
Danmark leverer
Skovvangen 6 i Smidstrup Strand.
Vi er fremme ved feriehuset vi skal bo i en uke.
Alltid spennende å se om det inntrykket vi fikk i annonsen stemmer med virkeligheten.
Denne gangen ble vi positivt overrasket.
Vi visste at huset var gammelt, og ikke topp moderne innredet. Men vi syns det hadde sin sjarm likevel.
Huset var rent og pent, alt av utstyr var i orden.
Uteplassen var godt skjermet med frodige hekker og trær, Gingo hadde en stor plen å boltre seg på.
Det hadde nok vært et flott og moderne hus da det var nytt. Danske designmøbler, originaltegninger av Piet Hein på veggene, samt annen god kunst. Vi innbiller oss at huseieren har vært ute å reist mye i Afrika, kanskje gjennom jobb, for det hang store «Afrika-masker» på veggene.
Det var absolutt et hus med sjel, og vi trivdes med en gang.
Gringo fant seg raskt til rette ved en liten skog av bambus. Deilig skygge, og litt beskyttet fra eventuelle farer fra lufta. (Måker)
Måker ble aldri et problem heldigvis, men vi hadde et rikt fugleliv i trærne rundt oss. Og ekorn. Helt perfekt.
Vi leide oss sykler denne uka. Vi bare sendte en mail til firmaet som leide ut, og så sto syklene på døra morgenen etter. Leiekontrakten lå på bagasjebrettet. Avtalen var å komme innom firmaadressen og betale når det passet sånn. (Det gjorde vi selvsagt)
Syklene ble hentet ettermiddagen før vi skulle dra fra huset.
Gringo har fått seg eget telt. Godt å ligge i skyggen
Har man sykkel kan man dra på oppdagelsesferd. Og når det er for mye bølger og vind, må man finne på annet enn å bade.
Vi var de eneste med sykkelhjelm da, men må ta vare på det vesle vettet man har syns vi.
Stranda er vakker uansett vær, bare på forskjellig vis
Sykkeltur til Gilleleje, ca 5 km.
Er man i Danmark, må man spise sild og drikke snaps. Vi har helt dilla på sild, faktisk.
Det å sitte på en fortausrestaurant og nyte folkelivet i havna og kose seg med danske klassikere på dette viset er helt topp for vår del. Da er hodet mitt på ferie iallefall.
Er det ikke søtt? Stokkroser i alle farger, en litt overfylt hage, halmtak og murhus.
Og når du oppdager nye sykkelveier, langt borte fra bilveien….
…med utsikt over blikkstille hav, mellom hagene til de flotteste strandhusene du kan tenke deg, gjennom naturvernet skog…
….og plutselig så dukker det opp en ølservering og minigolfbane langs sykkelstien. Klart vi nyter livet da, Drømmemannen og Toillåtkjærringa.
Men det er helt ok å ta en dag på stranda også.
Gringo vil helst være inne i feriehuset, liker ikke solsteiken og bølgene på stranda.
En må jo smake på stedet man besøker.
Gringo fikk seg en due-venn i løpet av besøket. Her sitter dua på taket og prater med Gringo
Når det blir for varmt hjemme i hagen.
Spicy skalldyrssuppe med utsikt over havnen.
Føltes helt riktig faktisk.
Vi var så heldige å få besøk av to kjekke karer på gjennomreise. Aleksander og Kristoffer, Drømmemannens sønner, mine kjære bonussønner. Det var ledig plass i annekset som de kunne bruke.. Her er vi på nok en middagstur til Gilleleje.
Nok en dansk klassiker, Tatar.
Bare i ekstra stor denne gangen. Som hovedrett.
Ca på størrelse med en diiger hamburger.
Var veldig god, men velger nok tatar som en liten forrett neste gang.
En uke går så alt for fort, vi måtte flytte ut av huset, men ville ikke hjem til trønderværet og hverdagen ennå.
Hva gjør vi da når alle overnattingssteder i nærheten enten er fulle, eller koster helt vilt mye?
Teltet ligger hjemme.
Nei, da drar vi til nærmeste by og kjøper oss et nytt telt da, og nye stoler og bord.
Heldigvis hadde vi med oss liggeunderlag og soveposer, og litt campingutstyr. Og heldigvis hadde vi montert på takboksen på bilen, for et campingplass-telt krever plass.
Så booka vi oss plass på Hornbæk Camping og slo leir.
Gringo trives veldig godt i telt, men nå kunne vi ikke dra noe sted uten han. Han kunne jo ikke bli igjen i teltet alene på samme måten som han gjorde i feriehuset.
Teltlivet er spennende, også når det regner. Da samler det seg vann i små bekker på taket som plutselig renner ned på utsida av teltet. Viktig å følge nøye med på.
Det blir mange inntrykk både for store og små på en slik plass. Gringo velger derfor litt alenetid inne i teltet, hvor han sover et par timer. På bildet ser du han rett innom nettingen på inngangen til teltet. Far finner roen i godstolen.
Man må jo ut å strekke på beina litt også.
Gringo er med på restaurant han vettu. Gjett om han fikk oppmerksomhet da? Alle servitørene var innom og hilste på mange gange, og mistet helt fokuset på oppgavene sine. De var helt på tuppa.
Det syns Gringo er litt stas, da blir de ikke så skumle lenger heller. Trivsel.
Vi og Gringo besøkte selvsagt flere restauranter.
Men til slutt ble det for mye vind og regn for vår smak, også i Danmark.
Jeg var redd teltet knelte i vindkastene.
Vi studerte yr.no og fant det beste været i SørNorge
I Helsingör har de en meget spesiell rundkjøring. Med trafikklys inni selve rundkjøringa. Det tok litt tid å bli kjent med denne. 3-4 felt i alle retninger, hvilket skal man ligge i?
Vi bestilte teltplass på den eneste ledige campingplassen på østlandet, Utne caming i Sarpsborg.
Kom dit, sjekka inn og sjekka ut igjen i løpet av 5 minutter. For en skummel plass. Fikk frysninger av stemninga, folket, gjestene og alt. Her ville ikke jeg ligge i telt!
Det var nok en typisk gjennomtrekksplass der alle kom på kvelden kun for å dra videre neste morgen. Ingen oppmerkede plasser, biler, campingvogner og bobiler sto i alle retninger, altfor nært hverandre. Det satt litt for tøffe gutter og drakk rundt omkring på alle benkene. Jeg så for meg mye bråk, fyllekjøring osv. Og der skulle vi ligge i telt med bare en tynn teltduk som vern.
Heldigvis følte Drømmemannen det samme og var enig i å dra derfra så fort som mulig.
Men hvor skulle vi bo?
Vi ringte rundt til mange campingplasser i nærheten, men ingen hadde ledig plass.
I desperasjon ringte jeg bror Terje som bor på Kløfta for å be om råd. Han og Grete er jo godt kjent i området, men heller ikke de kom med forslag vi ikke hadde prøvd.
Men de inviterte oss hjem for å campe på plena der. Alle sengeplassene inne i huset var opptatt. Stakkar Grete syns det var så flaut å ikke ha ledig sengeplass inne til oss, men vi var overlykkelige. Vi hadde jo med oss hus og seng, manglet bare tomta. Og dessuten var det godvær. Vi er evig takknemlig for at dere redda oss ut av denne knipa, og vi hadde det så utrolig godt sammen med dere. Takk for all oppvarting, god stemning og servering.
Men før vi dro til Kløfta tok vi en bonusovernatting på Gardermoen, Scandic Oslo Airport Hotel.
Her var vi virkelig heldige og fikk Juniorsuite. Det digre rommet, med nedsenkbar tv, svært bad med to innganger, sofakrok, svær seng. Skikkelig luksus.
Gringo gikk rundt med halen i været og småprata, her var det skikkelig fint. Vinduene gikk ned til gulvet, og der kunne han sitte å se på flyene som landa og letta på flyplassen. Han bruker å følge med på flyene ellers også, så dette var topp. Og så plutselig hørte vi vannet rant på badet. Da hadde Gringo skrudd på vannet selv i vasken, og sto der og drakk. Han altså.
Og det var digg å strekke seg ut i ei så diger og deilig seng.
Gringo var lykkelig.
Når sjefen er fornøyd ,er vi også det.
Dagen etter var vi på luftetur ved Nordbytjernet før vi dro hjem til Grete og Terje og satte opp teltet.
Vi kan trygt anbefale Gretes camping på Kløfta. Alle fasiliteter, nydelig mat, super service, meget hyggelig personale. Skjermet og fredelig campingområde. Rent og pent. Flott servicebygning. Vi håper å få komme tilbake
