Stikkord: Baklidammen

Høsten er den årstiden alt faller på plass, og kommer i normal gjenge igjen etter sommerferien.
Sommerferien da man glemmer hvilken dag det er og ingenting har sin faste plass. Alt bare flyter i en eneste stor koseboble.
Nå ringer vekkerklokka til fast tid hver morgen, vi har funnet tråden på jobb, og tatt igjen det forsømte, kommet igang med trening igjen, hverdagsklærne har allerede vært i vaskemaskina flere runder allerede, salami og leverpostei topper handlelista, og brødet har blitt grovere.
Toillåtkjærringa liker høstens klare luft, utsikten blir lengre og videre.
Liker å gå i skogen og sanke bær og sopp.
Finne fram urfølelsen av å høste av naturen for å klare seg igjennom den harde vinteren. Joda, fryseren inneholder bær og sopp fra både 2021 og 2020, så det går bra uten også, men skogen lokker.
Og man vet jo aldri i disse tider.

Det å dele en turopplevelse med gode venner er fantastisk.
Å skravle seg opp de bratteste bakkene, ta en velfortjent hvil med spekemat, øl og akevitt på toppen, og å konkurrere om å finne den største kantarellforekomsten på tur ned.
Livet er godt

Og når kvelden ennå er ung, og man ønsker å holde på den gode stemninga fra turen, hva er vel bedre enn å sette seg ved bålpanna, og bare nyte det beste selskap og Bynesets flotteste utsikt.
Slike stunder ønsker man aldri tar slutt.

Vi hadde dårlig samvittighet for å ha vært på flott tur uten Gringo, så søndag var Gringodag.
Og turen gikk til Ladestien, og til slutt på Ladekaia, en koselig restaurant på kaikanten og midt på turstien.

Her er det lov å ta med hund (og katt, regna vi med) innendørs i den ytterste avdelingen av restauranten.

Etterhvert krøp Gringo opp i sofaen i mellom moren og far, og tok en liten blund.
Her var det trygt og godt.
Det er jo nesten så man holder pusten, for Gringo bruker ikke å komme og legge seg så nær.
Han ligger aldri i sofaen hjemme, og aldri i fanget.
Det er bare å nyte øyeblikket.
Takk til Ladekaia for god og trygg atmosfære, og god mat.

«Se på den tøffe, nye vogna mi da!!!» Gringo sitter stolt og rakrygget i nyvogna si på tur.
Endelig ble det ny vogn med større hjul og demping.
Større plass til Gringo ble det også.
Jomfruturen gikk fra Vådan til Grønlia i Bymarka, Trondheim

En kan jo ikke bare sitte i vogna, Gringo liker å strekke på beina og sniffe rundt.
Her nyter han utsikten utover Sjelbreia fra Grønlia

Det ble faktisk så godt å være på tur i ny trille, at etter å ha spist en porsjon våtfor så sovna Gringo i vogna si.
Drømmemannen og Toillåtkjærringa kosa seg i sola med is og kaffe.

Ut og sjekke området rundt hytta før vi starter hjemtur

Alltid spennende å komme seg opp i høyden for et bedre overblikk

Gringo følger interessert med på sauene som beiter ved Stykket.
Denne turen ble full av spennende møter med mange ulike dyr.
Det startet da vi gikk igjennom boligfeltet fra parkeringa på Vådan. Da kom det løpende en katt med mus. Katta rullet rundt og lekte seg med fangsten sin midt på plena foran oss, som om den ville vise oss hva den hadde fanget. Gringo fikk selvfølgelig med seg alt fra tilskuerplass i vogna si.
Selvsagt fikk vi se mange ulike hunder underveis.
De fleste løper rett forbi vogna uten å ense at Gringo er der, og noen bare later som de ikke ser han.
Noen bruker disse møtene som trening og roser hunden sin når de går forbi uten bjeffing osv.
Gringo bare setter seg på rumpa og lar de passere, om han er ute av vogna og går selv.
Vi møtte en kar på sykkel med en stor Samojed i bånd.
Han gikk av sykkelen og kortet inn båndet på hunden da de gikk forbi. Jeg tok Gringo i armene og snudde ryggen til. (Gringo var ute av vogna og gikk på egen hånd akkurat da) Mannen sa at hunden hans hadde en formening om at puser hadde et høyt næringsinnhold, så han valgte å kontrollere hunden trygt forbi oss. Tusen takk! Vi liker at hundeeiere tar ansvar og viser hensyn. Tror ikke hunden så Gringo, så ingen dramatikk i denne episoden.
Vi passer selvsagt ekstra på når vi er på tur sånn, men heldigvis har de aller fleste hunden i bånd og under kontroll.
Så traff vi en hakkespett inne i skogen. En flaggspett som drev å jobba med et tre rett ved stien. Vi hørte han lenge før vi fikk lokalisert og sett den.
Gringo ble helt perpleks, og klarte ikke å få frem fulglejakt-lyden sin engang. Tror han var usikker på om dette var en fugl eller maskin.
Rett før parkeringsplassen sprang det et ekorn over veien før oss. Da satt Gringo inni vogna si, men spissa ørene og studerte ekornet mens det fløy opp og ned trestammene ved veien.

Her er Gringo på luftetur rett ved der vi bor.
Det satt en rødstrupe inne i buskene rett ved fortauet.
Sett på lyd og hør Gringo skvatrer og fuglen kjefter og varsler de andre fuglene om katt i nærheten.

Ny dag, nye eventyr.
Vi måtte ta en tur i dag også.
Det går ikke å sitte inne i det nydelige været.
Her er vi på tur til Teisendammen i Bymarka, Trondheim

Det er alltid mest spennende inni skogen, utom stien.
Det prøvesmakes gress, det sniffes og analyseres.
Ting som muligens rører litt på seg må kontrolleres.
Far får testa tålmodet.

Intens stirrekonkurranse med svær and ved Baklidammen, Bymarka i Trondheim.
Gringo er usikker på om størrelsen på dette byttedyret er i overkant
Far har stramt bånd på Litjgutn sånn i alle tilfeller