Æ e så heildi å ha vekse opp me hainnarbe roinnt mæ på aille kainta.
2 bæssmødre som hækla store duka å sængtæppen, å brodert duka å bilda, strekka å bøtt lugga å våtta.
Ei mamma som sauma klea, strekka gensra å oillboksa, brodert hardangersaum, sydd lappeteknikk, mala på stentroll, sydd kostmus å ailt mule ainnja.
Tante som strekka å sauma dåkklea, å litt stør klea.
Det va leksom itj nå mangel på inspirasjon mot det kreative.
Da æ va lita va æ my inn ått ho Mommo(farmor) på kåreinnen tå huset på gårn.
Ho hadd ei lita kørg som va foill tå prøvelappa ho hadd hækla for å sjå kåss mønstre vart, kor stor dæm vart osv.
Å som æ hoill på me dæm, la dæm utover å studert, sortert å la dæm sammen att. Æ tøkt det va sånn stas.
Heildie mæ som arva prøvelappan !
Ha sydd dæm sammen te en laang løpar, sånn at æ kain ta dæm fram å bruk dæm innimellom.
Nån tå lappan e hølåt å gulna, nån e små og nån e stor å skjev.
Men for mæ e dæm en av mine mest dyrebare skatter, foill av gode minner.
