Du verden for ei arbeidsøkt vi har hatt den siste halvannen uka!
Beiskosten min har virkelig fått kjørt seg, og er et godt bilde på hvordan vi føler oss nå.
Vi har beisa huset og alt det vi bygde i fjor.
Vi starta med veggen mot veien.
Hagleskurene gikk, men vi beisa på trass.
Jeg orka ikke gå og grue meg til denne jobben lenger, så vi tok sjansen på at veggen var tørr nok.
Og visst var veggen tørr. Knusktørr faktisk!
Skulle vært behandlet for mange år siden. Skikkelig solbrent og oppsprukket.
Gjett om panelet jubla da det endelig fikk fuktighetskrem og solbeskyttelse igjen.
Papphuset til Gringo beisa vi ikke da.
Lille babyen vår fikk ikke så mye oppmerksomhet under beiseperioden, og det har mor litt dårlig samvittighet for.
Men vi fikk kosa ekstra mye veldig tidlig på morgenkvisten vi da, fra kl 04.00 og utover. Skikkelig kosemose og hardkos. Ingen mulighet for å få sove til kl 8 når man har et understimulert barn i huset, med fri tilgang til soverommet vårt.
Men han er veldig god da.
Ryggen til mor har blitt en ny favorittplass
Og det er helt greit å få sitte på opp trappa også.
Avstigning høyre side på perrong spisebordet.
Så fikk vi endelig lånt oss en tilhengerlift.
Leide den likegodt hele langhelga, fra onsdag til tirsdag. Så fikk 2 av naboene lånt den også.
Jeg hadde aldri brukt lift før, så litt famling ble det i starten. Men etterhvert fant jeg utav det. Ikke vanskelig i det hele tatt, men mye mer vinglete enn jeg hadde sett for meg.
Jeg tror nok at vi leide en litt for liten lift.
Vi feilberegna litt med tanke på rekkevidde, for vi fikk ikke plassert den helt inntil veggen og brukte litt av lengden/høyden til liften for å komme borttil veggen.
Men ingen av oss har BE-lappen, så vi var avhengig av å låne en lift som ikke veide mer enn det vi fikk lov å kjøre på vanlig bil-lappen.
Så da ble det denne, som kunne løfte oss 9,7 meter opp.
Og dermed måtte vi strekke den ut maksimalt for å nå opp, og da ble den skikkelig vinglete.
Særlig under manøvrering. Jeg var nødt til å sette malebøtta ned på golvet i kurva når jeg skulle justere liften nedover, for da gjorde den et rykk på en halvmeter i gangen, og malebøtta hadde nok hoppet av kroken sin.
Fy flate så ekkelt det var!
Men selve beisinga gikk greit.
For å komme til høyest oppe i mønet måtte vi bruke forlengerskaft på kosten.
Lift er da altså ikke løsningen på alt.
Ikke enkelt å komme nærme nok.
Løsningen ble forlengerskaft fra lift, men også fra lita gardintrapp på toppen av trappa her. Aldri et alternativ å gi opp iallefall.
Fredag dro vi på Ekra og kjøpte hærlige sommerblomster.
Vi kjøper de samme artene som vi har god erfaring med fra før.
De skal helst blomstre hele sommeren, uten at de trenger noen avansert bearbeiding underveis, de skal bli store og bugnende og det skal se ut som vi er verdens beste gartnere.
Jo forresten, vi prøver noe nytt i denne kroken i år. Lavendel er alltid ryddig og velduftende vakkert. Men det nye er GRESS! De skal bli ca 1 meter høye, med en dusk på toppen. Tanken var at de skal danne en liten diskrè skjerm mot nabo-verandaen.
Gringo har fått beis på luftegården sin. Så går den også mer i ett med bakgrunnen.
Uten at det hjelper på hans lyst til å være der inne alene.
Han er muligens litt bortskjemt, og mjauer helt til vi kommer inn og setter oss der sammen med han. Det er altså ikke bra nok at vi sitter i hagemøblene på verandaen.
Det ble terassebeis i fargen Eventyr på trappa og omramminga rundt blomsterbedet. Huset er malt i Trebitt oljebeis farge Tjærebrun.
Og det ser ut som om det meste av det vi planta i fjor har overlevd vinteren, og strekker seg etter sol og varmt regn. Spennende å følge med.
Vi sier oss veldig fornøyd med jobben og resultatet. Selv om man blir sliten etter en slik økt, så er det godt å tenke på at en har gjort det sjøl. Det er godt gjennomført og vi har gjort det sammen. Og ikke minst, det vises så godt at man har beisa. Forskjellen er enorm.
17.mai kom, og endelig ble det god tid og masse oppmerksomhet til Gringo.
Med halen til værs satte vi kursen mot skogen.
Det er så digg å gå i skogen, og bare sniffe inn lukta av vår, høre på et massivt fuglekvitter og bare være.
Når øvre del av rygg kjennes ut som etter å ha gått Vasaloppet uten festesmøring (tror man bygger masse muskler med å beise et helt hus), så er det godt å slippe ned skuldrene og trekke pusten og finne roen i skogen.
Gringo har funnet ut at det ikke er stas med maur, men å jakte humle er topp.
Skal man gå tur på 17.mai må man pynte seg med 17.mai-sløyfe.
Kanskje det blir bunad til neste år…
