Toillåtkjærring på tur - Toillåtkjærring

20. august 202320. august 2023

En Topp Tur

Utsikt hjemmefra utover Leinstrand, Øyås, Øysand og Byneset

Vil liksom ikke innrømme det, men vi har snart brukt opp august, og med det går sommeren 2023 over i høst.
Heldigvis har Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn hatt en opplevelsesrik sommer, men mange gode minner som vi tar med oss inn i høsten og vinteren.
Om dere ikke har lest om vår eventyrlige sommer allerede, så gå gjerne tilbake ett innlegg i denne bloggen og gjør det.

Hverdagen har kommet med sine trygge, faste rutiner. Vi er godt igang på jobb igjen etter sommerferien og alt er som det skal være.
Toillåtkjærringa har til og med kommet i gang med zumba-treninga si igjen.
Men når yr.no gir meg ei sånn værmelding for helga, så kribler det i turskoene altså.
Vi har snakka om det lenge, at vi skulle tatt en tur innover i Innerdalen i Sunndalen i Møre og Romsdal.
Har sett flotte bilder derfra, og lest om at hvis man kjører om Ålvundeid og derfra inn mot parkeringa i Viromdalen, ved Nerdal, så er det fin sætervei innover mot både Renndølssætra, Innerdalshytta og selvfølgelig Innerdalstårnet.
Dessuten har vi kjøpt oss fjelltelt som vi ikke har fått prøvd ennå.

Og Gringo er med på alt som har med telt og friluftsliv å gjøre han, bare vi kan være sammen.
Her tar vi en liten luftetur på ferjeleiet i Kvanne mens vi venta på ferja (går hver halvtime, hel og halv herfra, kvart på og kvart over fra andre siden).
Vi kjørte om Rinndal og Surnadal, tok ferja Kvanne-Rykkjem og plutselig var vi i Ålvundeid. Der sto det tydelig skiltet med Innerdalen. Ikke vanskelig å finne fram i det hele tatt.
Men vær oppmerksom på smal vei innover derfra, så kjør pent og vær klar for å møte en fartsgal tysk turist i en altfor bred Transporter rundt enhver sving.
Ved Nerdal var det flere store parkeringsplasser.
Da vi kom frem dit på lørdag var det hundrevis av biler der, men heldigvis plass til oss også. Betal parkering med Vipps, kr 75,- pr dag.
Det henger plakater om dette på alle parkeringsområdene.
Husk at hvert område har hver sin Vippskode. (Dette så vi først da vi kom ned igjen)
Det er en selvbetjent kiosk ved den innerste parkeringa, der veien starter.

Se på det landskapet da!
Det er så mektig, trollsk og vakkert.
Og vi er jo i Trollheimen, vi har mer i vente.
Dette er veien innover i Innerdalen. Helt super til barnevogn, sykkel osv.
Fra parkeringa inn til Innerdalshytta er det 4 km.
Men vær klar over at det er VELDIG bratt oppover 3/4 av stykket.
Vi hadde sekk på ryggen begge to, mens Drømmemannen skøyv Gringo-vogna oppover i tillegg.
Det lønner seg å ikke starte for brått, og man må ha med drikke.
Tror det står at man må beregne å bruke 2 timer.

De er seige de bakkene altså.
I 20 varmegrader tok vi oss mange pauser.
Men plutselig er man på toppen av bakkene. Det er jo ikke langt, men veldig bratt.
Og på toppen blir man rikelig premiert med en utsikt som kan ta pusten fra de fleste.

Herfra er det bare litt nedover og bortover langs vannet
Det blåste en del da vi kom, men det var varm vind fra sør og bare deilig.

Og skal man først til seters, så må man regne med å møte en del husdyr underveis.
Gringo syns de kvigene var store. Greit å bare bli sittende i vogna.
Dessuten var de bare opptatt med å spise hele tiden, og ofra ikke oss ett blikk engang.

Vi tok en rast på Renndølssætra, som er den første åpne sætra man kommer til.
Ligger idyllisk til nede ved vannet, og har overnatting, servering og gårdsmatutsalg.
Helt nydelig plass.
I godværet satt vi oss selvfølgelig ute
Vi kjøpte oss vafler med rømme og solbærsyltetøy, og drakk ei hel mugge med rødsaft.
Tror det var den beste safta noensinne.
Gringo elsker å ligge under benken når vi har spisepause. Der har han skygge og full oversikt.
Han får mat han også og koser seg veldig.
Men han ville opp i trilla si igjen da han plutselig fikk besøk av ei høne under benken.
Høna søkte tilflukt der etter å ha blitt jaga rundt på tunet av en liten gutt.

Ca 300 meter videre kommer vi til Innerdalshytta, og enden av setervegen.
Herfra beregner man 7 timer tur/retur til toppen av Innerdalstårnet.
Vi hadde ingen plan om topptur.
Gringo hadde ikke lyst,
Drømmemannen hadde heller ikke lyst,
og Toillåtkjærringa hadde ikke lyst til å gå opp alene.
Dessuten var det vind med 19 i kastene der oppe.
Det var bare helt nydelig å sitte ute på benken ved Innerdalshytta og bare nyte utsikten, stillheten og roen.
Vi bestilte oss 3-retters middag på hytta og kjøpte oss teltplass med tilgang på do og dusj inne i hytta.

Det ble da noe til mas med den fotograferinga, ser du ikke at jeg spiser!

Det skya over til kvelds, men likevel 20 grader og deilig utevær.
Her er vi på tur til teltet etter en deilig middag på Innerdalshytta.
Soppsuppe, Helstekt ørret med sandefjordsmør, og Aprikoskompott med vaniljesaus til dessert.

Teltet fungerte helt som det skulle. Det var enkelt å sette opp, og hadde god plass.
Forteltet rommet godt både sammenslått Gringo-vogn, sko og to sekker.
Og det viktigste av alt, Gringo kosa seg veldig.
Vi fikk straks besøk av en gjeng med sauer da vi skulle legge oss, men det gikk bra det og. Gringo fulgte godt med da de skulle gresse helt inntil teltet en stund, men så gikk de sin vei og vi sovna hele gjengen.
Toillåtkjerringa savna puta si, og må finne en superlett pute som ikke tar noe plass i sekken til neste fjelltelttur.
I løpet av natta starta det å regne, men det også gikk veldig bra.
Gringo ga seg raskt med å følge dråpene på teltduken etterhvert som det ble mørkt.
Så teltet er like helt.

Morgenbilde i dag. Utsikten fra teltet vårt

Takk for oss for denne gang, Innerdalen. Vi kommer gjerne tilbake.

21. august 202221. august 2022

2 dager

Kunsten å ta styring over livet sitt, og kose seg når man kan

Følelsen av at livet raser forbi uten at man rekker å henge på.
Dagene som kom og gikk, og ble fylt med jobb, sur kaffe og en dårlig tv-serie.
Fridagene som kommer like brått på hver gang, så midt i fleisen overraskende at man ikke rekker å være kreativ nok til å finne på noe genialt artig som alle vil være med på.
Panikken som brer seg over at man sløser bort verdifull tid med å ikke gjøre noe?
Alle drømmene man hadde, alle de gangene man tenkte: ååhh det skal jeg gjøre en gang.
Men så blir det liksom aldri tid nok, eller så passer det bedre en annen gang.
Og når man endelig har tid så klarer man jaggu meg ikke å huske på en eneste av de drømmene.
Stress!
Kanskje man drømmer for stort? Kanskje krever man for mye av seg selv når det gjelder kreativitet og geniale påfunn?
Kan det være sunnere, og gi mer glede om en slipper skuldrene ned og tenker enkelt?
Kan livet bli litt enklere om ikke innbiller seg at alt må være perfekt i alle andres øyne, at det ikke trenger å gi deg 1000 nye likes på sosiale medier?
Er det lov å bare tenke på egen godfølelse, uten å måtte imponere andre?
Å tørre å tro på seg selv og det man føler og liker.
Trivsel!
Og det kan man jo bruke noen dager av livet til.
Å bare trives.
Ikke bortkastet tid det

Vi er inne i en god flyt når det gjelder å finne på noe i helgene.
Mulig vi ennå lever godt på energien vi fikk av sommerferien vår.
Drømmemannen hadde lenge snakket om å dra tilbake til der han er født, og videre hadde sine barndoms feriedager, han ville vise fram stedet til Toillåtkjærringa.
Vi planla reiserute, og ble enige om at Gringo skulle få være hjemme. Her ble det for mye bilkjøring på svingete og dårlig vei.
Men Drømmemannen og Toillåtkjærringa liker å kjøre bil, oppdage nye steder og kjøre veier de ikke har vært på før. Og selvsagt var det rom for å ta avstikkere på ruta.

Vi kjørte fra Melhus om Hølonda og Svorksjøen, og da måtte jeg vise hvor loppemarkedet den 10.september skal være, i Vonheim forsamlingshus på Jåra mellom Korsvegen og Gåsbakken.
Rett ved siden av der igjen ligger Kolbrandstad Stavkirke, og der hadde vi jo ikke vært før.

Kolbrandstad Stavkirke er bygget på stedet der den gamle stavkirka lå.(nedlagt i 1681)
3000 dugnadstimer ble brukt i perioden 1997-1999, og hele bygda var i arbeid.(130 lokale arbeidsfolk). Både lokal smed og treskjærer. Furu fra Melhus, og steinene i grunnmuren er fra et gammelt fjøs i nærheten.

Da vi var der var ikke kirka åpen, men den blir jevnlig brukt til både gudstjeneste, dåp, vielse og enkelte katolske messer.
Den ligger på en helt nydelig plass, med fenomenal utsikt over dalen sørover.
Her kan man nyte stillheten og finne ro.
Veien fra Korsveien er godt skiltet, så det er lett å finne frem.

Dette er en av mine drømmer.
En vei til huset mitt, med gress på midten.
Fra Hølonda kjørte vi via Svorksjøen, og kom inn på gamle riksveg 65 på Svorkmo. Sørover derfra og en liten stopp på Coop Marked Nybø, på Rindalsskogen.
Vi måtte jo ha is.
Vi tok av ved et skilt som det sto Lomunda på.
Drømmemannen viste meg flotte seterdaler og topp jaktterreng innover fjellene mot Søvasskjølen.
Vi kjørte forbi den gamle skolen som engang var i Drømmemannes families eie. Der fortalte han om fullt hus, lek og moro og mange gode minner fra påske og sommerferier.
Nå er det nye eiere, men heldigvis godt tatt vare på.

På denne lille gården i Lommunddalen hadde Drømmemannen jobb som slåttekar på somrene i tidlige ungdomsår.
Gården ble drevet av et søskenpar som var født og oppvokst på stedet.
Barnløse, men utrolig snille og gjestfrie. Drømmemannen forteller om hardt arbeid, men god lønn. Han ble godt tatt vare på, og passet på så han ikke skadet seg i arbeidet. Det er mange farer på en gård, og hvis man ikke er forsiktig og våken kan det gå ille.
Det var spesielt viktig å vokte seg så man ikke kom i klem mellom kyrne når de skulle inn og ut av fjøset, før og etter melking.
Likevel klarte Drømmemannen å havne på sykehus etter en episode nede i siloen. Heldigvis gikk det bra, sjøl om blindtarmen ble fjernet ved en feil.

Drømmemannen forteller om et tilsynelatende godt liv på gården, tross enkle kår. Huset var kaldt og trekkfullt på vinteren, og en kan forestille seg at det måtte føles ensomt, uten barn og ektefeller, men de hadde jo hverandre de to søsknene. Og 5 kyr, og katt. Og de hadde mye besøk, de var jo så hyggelige og snille. Alltid topp oppvarting uansett hvem som kom innom.

Nå står gården til forfalls, naturen er i ferd med å ta tilbake stedet.
Og det er så utrolig trist.
Tenk på hvor mange arbeidstimer som har blitt lagt ned for å bygge opp en fin gård, rydde skog for å lage beite og for til dyra, bygge driftsbygning og bolighus. Alle dagene, årene med hardt kroppsarbeid for å holde seg selv, familien og dyra i live på en god måte.
Å ha en gård og et liv man kunne være stolt av.
Så blir de gamle og ingen til å ta over etter seg. Ingen arvinger som orker tanken på et hardt liv på bygda, uten nevneverdig fortjeneste.
Og så blir bare minnene igjen, en stund…

Det står mange tomme, gamle hus i Lommunddalen. Husene dør samtidig som de som bodde der. De som delte livet sitt med huset.
Et husskjellett fullt av gode og dårlige minner. Et vitne til et helt liv. Om disse veggene kunne fortelle…
Fattigdom og en stusselig tilværelse.
Heldigvis tok de godt vare på hverandre på bygda, det var hjerterom for alle.
Men når man tenker på at det er bare 35 år siden…

Heldigvis er det unge ildsjeler som brenner for bygda fremdeles, også i Lommunddalen. De driver gård og investerer i framtida. Nye ideer og nytt blod strømmer gjennom dalen.
Håper de får støtte og anerkjennelse fra resten av samfunnet for det pågangsmotet de viser.
Det står det virkelig respekt av.
Vi trenger de unge som driver bygda videre, hjerterommet og omtanken for hverandre, inn i kommende generasjoner.

Neste stopp på veien var Hoston, Orkland kommune
Ikke visste jeg at det var så vakkert ved Hostonvatnet.
Man trenger å ta på seg turistbrillene innimellom, for å ta seg tid til å se skjønnheten i nærmiljøet og nabokommunene.
Det hjelper med en iskaffe og litt påsmurt tynnlefse å da.

Og da vi kom til Fannrem tok vi like så godt turen opp Sundlibakkene, og over Lauvåsen og innom Lisbetsætra, Skaun kommune
Dette er et sted som har blitt brukt til mye forskjellig opp igjennom tidene.
Bygd ferdig i 1887.
Med «koldvannsbade, furunålsbade osv egner anstalten sig til behandling af almindelig nervøsitet, morfin- og nikotinforgiftninger samt kroniske fordøielssygdomme»
Etter dette ble driften lagt om til sanatorium for tuberkulosepasienter, og senere igjen hotell og feriested.
I nyere tid har vi kjøpt kaffe og vafler der på søndager. Og blitt underholdt av lokal revy med servering av middag i pausen.
Nå er jeg usikker på livet her på Lisbetsætra, det ser forfallent ut. Ikke vet jeg om det er i kommunens eie eller om det er private som eier stedet. Siste artikkel i avisa fra stedet handlet mest om spøkelser.
Mange fine turstier fra og rundt Lisbetsætra er det iallefall.
Mulig bærterreng, møtte mange med blå lepper(ikke spøkelser), og bærplukkere i hånden.
Det ble en innholdsrik tur på nesten 8 timer.
Artig å bare stikke innom steder som man plutselig husker fra tidligere.

Søndag var det Gringos tur.
Vi tok med soppkurva og dro på Øyberget.
Gringo ønsker seg virkelig ei ny trille med større hjul og dempere.

Selvfølgelig gikk Gringo store deler av turen selv.
På bildet er han på fuglejakt.
Det er mye som tar fokuset bort fra framdriften, så det tar litt tid når Gringo skal gå selv. Men han koser seg, og da gjør vi også det.
En ny milepel ble også satt i dag, da Gringo gikk på do med bommelibom i lyngen for første gang.

Mange pene sopper, som ikke havner i soppkurva vår

Ujevn framdrift, enkelte ganger går det raskt framover. Far er litt utålmodig.

Vi kom fram til Øyberget, nøt utsikten og tok en Litago og en Kvikklunsj.
Gringo fikk yndlingsvåtforet sitt.
Resten av ruta er mindre humpete. Vi slipper å bære vogna med Gringo inni. Hit opp har stien vært full av store klynger med røtter, og da blir det for tøft for denne trilla.

Så fant vi ganske mye sopp da.
Mest kantarell, noe piggsopp og bittelitt traktkantarell.
En helt nydelig dag i skogen

15. august 2022

Sommerferien 2022

Sammen på nye eventyr

Viewpoint Snohetta/Tverrfjellet på Hjerkinn. Ca 1200 moh

Gringo er antagelig den første katta som har vært på Tverrfjellet, iallefall i nyere tid.
En flott plass med fabelaktig utsikt mot Snøhettamassivet og Hjerkinn.
Vi kjørte av E6 ved Hjerkinn togstasjon, og fulgte skiltinga til en stor og gratis parkeringsplass. Derfra var det ca 1,5 km god grussti opp til Utsiktspunktet og den spesielle bygningen. Alltid åpen, gratis å gå inn. Ingen adgang for hund, så da gikk vi ut fra at dette gjalt katt også.
Moderne utedo litt til siden for hovedbygningen.
Absolutt tilgjengelig for de aller fleste, selv om det er litt bratt. Stien er bred og det er mulig å trille vogn med små hjul. På tur ned møtte vi en kar på krykker.
Det er ikke lov å sykle opp/ned.

Dessverre hadde skyene falt ned over toppen på Snøhetta denne dagen, så vi bare ante hvor den lå. Storslått utsikt uansett.
Gringo syns vogna si er god å krype oppi når det blir for mange folk og hunder for nærme. Det har blitt en trygg plass, men nysgjerrigheten tar over så han må titte ut og følge med på alt som skjer.
Han sjarmerer lett utenlandske turister, og han får MYE oppmerksomhet uansett hvor han ferdes.
Dessuten er det alltid servering av våtfor og snaks i vogna, og det er stas. Ingen tvil om at han trives på oppdagelsesferd sammen med oss.

Alltid trygt og godt i fars armer.
Viewpoint Snohetta/Utsiktspunkt Snøhetta er en meget spesiell bygning designet av det norske, og prisbelønnede arkitektbyrået Snøhetta

Dette var nå i helga, vi har allerede vært på jobb en hel uke, men vi forlenger feriefølelsen med slike turer.
Oppdraget vårt på hytta på Oppdal i helga var egentlig å bære inn veden som kom forrige helg, og klippe den altfor lange plena.
Veden fikk vi i hus på lørdag formiddag, før denne turen, og plena ble klipt så godt som råd var på søndag formiddag før vi dro hjem.

Vi kom hjem fra ferietur på søndag kveld, da hadde vi vært hjemmefra i 17 dager. Pakka ut, demonterte takboksen, og fikk vaska masse klær. Og vi fikk med nød og neppe klipt plena hjemme innimellom regnskurene. Og luka i blomsterbedet.
Men vi hadde ennå noen dager igjen til ferien var over.
Jeg nekta på at vi skulle sitte hjemme å forbanne styggværet resten av ferien. Enten måtte vi finne på passende aktiviteter i styggværet, eller så måtte vi rømme. til et sted med bedre vær.

Vi rømte på hytta på Oppdal. Der var været litt bedre. Vi kunne selvsagt dratt til Sundsvall også, der var været mye bedre, men vi hadde ikke lyst på enda en laaang biltur nå som vi akkurat hadde kommet hjem fra Danmark.
Gringo syns hytta på Oppdal er topp. Der kan han jakte fluer på plena mens moren og far sitter på verandaen og kikker på.

Toillåtkjærringa og Drømmemannen lever det gode liv, og vet å kose seg. Her på Domus på Oppdal, med Softiskaffe. Gruelig godt!

Men Gringo vil også være med på eventyr.
Her på Rødøra, stranda ved Gjevillvatnet.
Det er litt skummelt med så åpne plasser uten en busk å gjemme seg i, og særlig med det svære vannet, så vogna var god å ha.

Vi brukte vogna da vi dro opp til Gjevilvasshytta for å spise vafler og nyte utsikten derfra også.
Flott sted hvor man virkelig kan finne roen, selv om Gringo tiltrekker seg masse oppmerksomhet. Men det er bare hyggelig. Og vi mistenker Gringo for å like oppmerksomheten veldig godt.

Lørdag dro vi hjem, Drømmemannen skulle på Lerkendal og støtte Rosenborg.

Søndag kom godværet til Trøndelag.
Vi dro på besøk i Buvika. Og jammen meg fikk vi prøvd elsparkesykkel for første gang.
Det gikk jo bra jo.

Ferien starta torsdag 14.juli kl 8.00.
Jeg hadde tatt 2 ekstra dager fri for å rekke ned til feriehuset i Danmark, som vi hadde leid fra lørdag til lørdag. Drømmemannen hadde tjuvstarta ferien for flere dager siden. Han har 4 uker han vettu.
Vi hadde gleda oss lenge på ferie begge to. Og særlig jeg følte virkelig på at jeg trengte ferie. Det har vært mye det siste halve året, og hodet trengte en avkobling og en ny start.
Jeg hadde vært til kiropraktor for å løsne nakken og ei lei hodepine som følge av anspenthet og stress. Takk til Klinikk for alle på Orkanger, det gjorde underverker! Også takk til frisør H2 på City Lade som lysnet håret mitt og satte meg i skikkelig sommermodus.
En må gi seg selv noen belønninger.
Dere ser det ikke på bildet, men jeg hadde malt neglene knall røde.
Toillåtkjærringa følte seg fin og klar for ferietur sammen med Drømmemannen og Litjgutn .

Vi var jo litt spent da, med ny elbil og greier. Id 4 GTX.
Men det gikk jo så fint. Her lader vi for første gang siden vi dro hjemmefra, på Brummundal.
Vi lærte det at vi skulle lade når vi kunne, og ikke vente til vi måtte. Norge er godt utbygget med ladere, Sverige har ladere langs de store hovedveiene, litt mer spredt enn i Norge, og ofte i ustand. Der må man finne seg i å stå litt i ladekø, men innimellom har man flaks og kjører rett til laderen. I Danmark er det ladere i de store byene.
Vi fant raskt ut at det ikke var nyttig å google ladere, da kom alle stikkontaktene i hele området opp. Elton-appen ble en kjær følgesvenn som hjalp oss ut av knipa. Eller, vi var aldri i knipe, vi var aldri i ferd med å gå helt tom for strøm. Det var vel mer følelsen og redselen for å gå tom. Vi liker å være på den sikre siden.
Bilen bruker mer strøm når farten overstiger 110 km/t, og særlig ved ujevn kjøring. Det lønner seg å se langt fram og planlegge feltskifter og forbikjøringer før man må bremse ned for så og gi på igjen.
Men absolutt en god bil å kjøre og å være passasjer i.

«Mor, hvor skal du sove i natt?»
Første overnatting Scandic Hamar. Fint og moderne hotell nær Hamar sentrum.
Vi spiste middag (buffè) på hotellet, for vi fant ingen restaurant i byen som fristet.
Grei mat.
Etterhvert kom hele Bodøglimt og holdt oss med selskap, de bodde på samme hotell og det var kampdag mot Hamkam på lørdag.
Dermed hadde Drømmemannen pupiller som så ut som fotballer resten av kvelden, og til frokost for den del. De spiser jo frokost Bodøglimt.

Gringo på sin side, har utviklet en helt spesiell interesse for rennende vann fra kranen. Hotellvasken er herved godkjent.
Jeg tror også at airconditionen i bilen gjør at han blir veldig tørst. Vi gir våtfor når vi er på tur, for han vil ikke drikke vann av skåla si. da Våtfor gir litt væske til kroppen.
Men altså ikke noe problem, Gringo finner kranen på badet han.

Her er et bilde tatt med kamera i nattmodus.
Vi lurte på hva Gringo gjorde etter vi hadde lagt oss på hotellet, etter det var blitt mørkt i rommet.
Holdt utkikk han, tøffe og tålmodige gutten vår.

På hotellet i Uddevalla var det vinduskarmer å sitte i i det minste.
Skikkelig slitent hotell, men det visste vi, vi lå her i fjor også.
Det var kanskje i Uddevalla vi trøbla mest med å finne lader. Mest fordi vi trodde vi skulle finne lader på en bensinstasjon, og ikke så nøye nok på kartet. Laderen var plassert på en Audiforhandler den, akkurat der kartet anviste. Vi fant den til slutt, etter flere runder rundt om i byen. Litt høyere puls enn normalt da. Men det gikk så bra atte.

En av få skulpturer av kvinner i verden. Her i Drottningsgatan i Uddevalla, avduket på kvinnedagen 8.mars 2021, en hverdagshelt fra gamle dager som endelig får litt oppmerksomhet. Og jammen meg har pus fått en velfortjent plass også.

Uddevalla er en liten by som ligger mellom skog, fjell og vintersportsfasiliteter på den ene siden og med den indre vest-Svenske skjærgården på den andre siden. På sommeren kan du ta ferjen ut i skjærgården for bading og kos.
Vi fant en super Indisk restaurant, Everest Masala, med spesialfelt indo-nepali.
En smaksopplevelse, med lag på lag av spennende smaker. Og selvfølgelig bestiller vi nan-brød med kokosflak, kanel og honning.

Endelig godvær.
Aftenpromenade med Drømmemannen før vi går tilbake på hotellrommet der Gringo venter på oss. Litjgutn slapper av litt på rommet etter en lang dag i bil.
Og i morgen skal vi kjøre minst like langt.

«Jag trivs best i öppna landskap»
Hälsingborg

Velkommen til evigheten!
Det er her det vakreste av Sverige starter, syns jeg da.
Flatt og åpent, med jordbruksland så langt du kan se. Bølgende kornåkrer i alle gulnyanser, grønne maisenger, uendelig store beitemarker for kyr. Nypolerte, skinnende hester innenfor hvite stakitt-innhegninger.
Noen skakke og forblåste trær for å markere eiendomsgrenser, og for å hindre at matjorda blåser vekk.
Plutselig får du øye på en båt midt ute på et jorde, men innser raskt at den seiler på en av de mange kanalene som slynger seg innover det flate landskapet.

Vi tilbakelegger ganske mange mil igjennom sør-Sverige. Høyhastighetsvei og lite trafikk. Vi liker å kjøre bil. Gringo er tålmodig og slapper av i det store buret sitt i baksetet. Han syns ikke noe om å stoppe for en luftetur. Det blir for skummelt, da vil han bare inn i bilen igjen og i det trygge buret sitt. Han spiser litt våtfor i løpet av dagen, men går ikke på do. Selv om vi tilbyr dokassen på rastene våre, så vil han heller vente til vi kommer fram og finner roen.

Litt usikker på hvorfor vi valgte å kjøre over Øresundsbroen på tur ned til Danmark, og ikke ta ferja Helsingborg-Helsingör. Målet for turen var helt nord på Sjelland.
Mulig det var for vi trodde vi måtte forlate Gringo i bilen i overfarten. Det fant vi ut ikke var tilfellet. Turen over tar ca 20 minutter, og alle kan sitte i bilen om man vil.
På tur hjem valgte vi den ruta og forkortet turen med mange mil.
Men jeg fikk oppleve å kjøre over «Broen» for første gang da. Ganske spesielt byggverk.

Mellom Græsted og Smidstup, Sjelland Danmark

Ingen tvil om at jeg er på riktig vei i alle fall.

Danmark leverer

Skovvangen 6 i Smidstrup Strand.
Vi er fremme ved feriehuset vi skal bo i en uke.

Alltid spennende å se om det inntrykket vi fikk i annonsen stemmer med virkeligheten.
Denne gangen ble vi positivt overrasket.
Vi visste at huset var gammelt, og ikke topp moderne innredet. Men vi syns det hadde sin sjarm likevel.
Huset var rent og pent, alt av utstyr var i orden.
Uteplassen var godt skjermet med frodige hekker og trær, Gingo hadde en stor plen å boltre seg på.
Det hadde nok vært et flott og moderne hus da det var nytt. Danske designmøbler, originaltegninger av Piet Hein på veggene, samt annen god kunst. Vi innbiller oss at huseieren har vært ute å reist mye i Afrika, kanskje gjennom jobb, for det hang store «Afrika-masker» på veggene.
Det var absolutt et hus med sjel, og vi trivdes med en gang.

Gringo fant seg raskt til rette ved en liten skog av bambus. Deilig skygge, og litt beskyttet fra eventuelle farer fra lufta. (Måker)
Måker ble aldri et problem heldigvis, men vi hadde et rikt fugleliv i trærne rundt oss. Og ekorn. Helt perfekt.

Vi leide oss sykler denne uka. Vi bare sendte en mail til firmaet som leide ut, og så sto syklene på døra morgenen etter. Leiekontrakten lå på bagasjebrettet. Avtalen var å komme innom firmaadressen og betale når det passet sånn. (Det gjorde vi selvsagt)
Syklene ble hentet ettermiddagen før vi skulle dra fra huset.

Gringo har fått seg eget telt. Godt å ligge i skyggen

Har man sykkel kan man dra på oppdagelsesferd. Og når det er for mye bølger og vind, må man finne på annet enn å bade.

Vi var de eneste med sykkelhjelm da, men må ta vare på det vesle vettet man har syns vi.

Stranda er vakker uansett vær, bare på forskjellig vis

Sykkeltur til Gilleleje, ca 5 km.
Er man i Danmark, må man spise sild og drikke snaps. Vi har helt dilla på sild, faktisk.
Det å sitte på en fortausrestaurant og nyte folkelivet i havna og kose seg med danske klassikere på dette viset er helt topp for vår del. Da er hodet mitt på ferie iallefall.

Er det ikke søtt? Stokkroser i alle farger, en litt overfylt hage, halmtak og murhus.

Og når du oppdager nye sykkelveier, langt borte fra bilveien….

…med utsikt over blikkstille hav, mellom hagene til de flotteste strandhusene du kan tenke deg, gjennom naturvernet skog…

….og plutselig så dukker det opp en ølservering og minigolfbane langs sykkelstien. Klart vi nyter livet da, Drømmemannen og Toillåtkjærringa.

Men det er helt ok å ta en dag på stranda også.
Gringo vil helst være inne i feriehuset, liker ikke solsteiken og bølgene på stranda.

En må jo smake på stedet man besøker.

Gringo fikk seg en due-venn i løpet av besøket. Her sitter dua på taket og prater med Gringo

Når det blir for varmt hjemme i hagen.

Spicy skalldyrssuppe med utsikt over havnen.
Føltes helt riktig faktisk.

Vi var så heldige å få besøk av to kjekke karer på gjennomreise. Aleksander og Kristoffer, Drømmemannens sønner, mine kjære bonussønner. Det var ledig plass i annekset som de kunne bruke.. Her er vi på nok en middagstur til Gilleleje.

Nok en dansk klassiker, Tatar.
Bare i ekstra stor denne gangen. Som hovedrett.
Ca på størrelse med en diiger hamburger.
Var veldig god, men velger nok tatar som en liten forrett neste gang.

En uke går så alt for fort, vi måtte flytte ut av huset, men ville ikke hjem til trønderværet og hverdagen ennå.
Hva gjør vi da når alle overnattingssteder i nærheten enten er fulle, eller koster helt vilt mye?
Teltet ligger hjemme.
Nei, da drar vi til nærmeste by og kjøper oss et nytt telt da, og nye stoler og bord.
Heldigvis hadde vi med oss liggeunderlag og soveposer, og litt campingutstyr. Og heldigvis hadde vi montert på takboksen på bilen, for et campingplass-telt krever plass.
Så booka vi oss plass på Hornbæk Camping og slo leir.
Gringo trives veldig godt i telt, men nå kunne vi ikke dra noe sted uten han. Han kunne jo ikke bli igjen i teltet alene på samme måten som han gjorde i feriehuset.

Teltlivet er spennende, også når det regner. Da samler det seg vann i små bekker på taket som plutselig renner ned på utsida av teltet. Viktig å følge nøye med på.

Det blir mange inntrykk både for store og små på en slik plass. Gringo velger derfor litt alenetid inne i teltet, hvor han sover et par timer. På bildet ser du han rett innom nettingen på inngangen til teltet. Far finner roen i godstolen.

Man må jo ut å strekke på beina litt også.

Gringo er med på restaurant han vettu. Gjett om han fikk oppmerksomhet da? Alle servitørene var innom og hilste på mange gange, og mistet helt fokuset på oppgavene sine. De var helt på tuppa.
Det syns Gringo er litt stas, da blir de ikke så skumle lenger heller. Trivsel.

Vi og Gringo besøkte selvsagt flere restauranter.
Men til slutt ble det for mye vind og regn for vår smak, også i Danmark.
Jeg var redd teltet knelte i vindkastene.
Vi studerte yr.no og fant det beste været i SørNorge

I Helsingör har de en meget spesiell rundkjøring. Med trafikklys inni selve rundkjøringa. Det tok litt tid å bli kjent med denne. 3-4 felt i alle retninger, hvilket skal man ligge i?
Vi bestilte teltplass på den eneste ledige campingplassen på østlandet, Utne caming i Sarpsborg.
Kom dit, sjekka inn og sjekka ut igjen i løpet av 5 minutter. For en skummel plass. Fikk frysninger av stemninga, folket, gjestene og alt. Her ville ikke jeg ligge i telt!
Det var nok en typisk gjennomtrekksplass der alle kom på kvelden kun for å dra videre neste morgen. Ingen oppmerkede plasser, biler, campingvogner og bobiler sto i alle retninger, altfor nært hverandre. Det satt litt for tøffe gutter og drakk rundt omkring på alle benkene. Jeg så for meg mye bråk, fyllekjøring osv. Og der skulle vi ligge i telt med bare en tynn teltduk som vern.
Heldigvis følte Drømmemannen det samme og var enig i å dra derfra så fort som mulig.
Men hvor skulle vi bo?
Vi ringte rundt til mange campingplasser i nærheten, men ingen hadde ledig plass.
I desperasjon ringte jeg bror Terje som bor på Kløfta for å be om råd. Han og Grete er jo godt kjent i området, men heller ikke de kom med forslag vi ikke hadde prøvd.
Men de inviterte oss hjem for å campe på plena der. Alle sengeplassene inne i huset var opptatt. Stakkar Grete syns det var så flaut å ikke ha ledig sengeplass inne til oss, men vi var overlykkelige. Vi hadde jo med oss hus og seng, manglet bare tomta. Og dessuten var det godvær. Vi er evig takknemlig for at dere redda oss ut av denne knipa, og vi hadde det så utrolig godt sammen med dere. Takk for all oppvarting, god stemning og servering.
Men før vi dro til Kløfta tok vi en bonusovernatting på Gardermoen, Scandic Oslo Airport Hotel.

Her var vi virkelig heldige og fikk Juniorsuite. Det digre rommet, med nedsenkbar tv, svært bad med to innganger, sofakrok, svær seng. Skikkelig luksus.

Gringo gikk rundt med halen i været og småprata, her var det skikkelig fint. Vinduene gikk ned til gulvet, og der kunne han sitte å se på flyene som landa og letta på flyplassen. Han bruker å følge med på flyene ellers også, så dette var topp. Og så plutselig hørte vi vannet rant på badet. Da hadde Gringo skrudd på vannet selv i vasken, og sto der og drakk. Han altså.
Og det var digg å strekke seg ut i ei så diger og deilig seng.
Gringo var lykkelig.
Når sjefen er fornøyd ,er vi også det.

Dagen etter var vi på luftetur ved Nordbytjernet før vi dro hjem til Grete og Terje og satte opp teltet.

Vi kan trygt anbefale Gretes camping på Kløfta. Alle fasiliteter, nydelig mat, super service, meget hyggelig personale. Skjermet og fredelig campingområde. Rent og pent. Flott servicebygning. Vi håper å få komme tilbake

10. august 202110. august 2021

Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn på tur

I går gikk vi tur rundt Kvernberget, med stopp på Øyberget for å nyte utsikten.
Toillåtkjærringa fikk plukka litt sopp også.

Det er jo litt mening i den Steinsoppen, trenger ikke mange slike før kurven er full.

Dette ble Gringos lengste spasertur hittil, 3 km.
I dag sto ikke Gringo opp før kl 13, ifølge Drømmemannen som har hjemmekontor.
Jeg klarte å stå opp da alarmen på telefonen gikk kl 06.45
Hverdagen kom brått på i dag, vi var da så godt i gang med å ha ferie.
Men vi er overlykkelige for å ha en god hverdag, en super jobb å gå til og masse gode minner fra 3 uker med ferie.

Vi kosa oss før ferien og vi altså. Det er helt himmelsk å komme hjem etter en lang arbeidsdag og få denne velkomsten.
Sto og vaska hendene, og vipps satt Gringo på ryggen/nakken min og moillkosa me mæ. Gromguten te moren sin.

Vi har tilbrakt mye tid her ute på verandaen i sommer, og etterhvert tok vi sjansen på å slippe Gringo løs her ute, uten sele og bånd. Så kunne verandadøra stå åpen, og han kunne løpe fritt ut og inn, og inn i luftegården sin igjennom vinduet.

Dette fungerte bra et par kvelder. Gringo galopperte i vill fart her ute og følte seg fri. Her kunne han finne skygge og ly fra den stekende sola.
Helt til han oppdaga at han kunne hoppe opp på gelenderet og følge med på ungene i gata, fra andre etasje.
Dette hadde ikke jeg nerver til. Iallefall ikke da han begynte å sikte seg inn på å hoppe over til naboens veranda 3 meter lenger bort, eller da han skulle fange flua som satt på stuevinduet vårt like langt unna gelenderet. Tror ikke han hadde fått feste på blekkanten under vinduet.
Jeg tenker han er for tung til å hoppe ned fra verandaen i 2 etasje, tror det kunne blitt tøft til leddene hans det.
Han er god til å balansere, men han blir helt vill innimellom når han skal fange fluer, eller vil løpe etter ungene som leker i gata.

Drømmemannen hadde tatt med seg saga og dratt på Oppdal for å bygge bod, så da måtte jeg finne en solid løsning superraskt på egen hånd.
Med hønsenetting og gjeter/gjerde-stolper fra Felleskjøpet, og en umenneskelig mengde med strips, klarte jeg å sette opp et solid og trygt nok gjerde på gelenderet.
Så kunne Gringo igjen nyte sin frihet her ute, skue utover sitt rike og følge med på hva naboene driver med til enhver tid. Uten at jeg ble nervevrak.
Og ja gjerdet ble solid nok til at Gringo kan strekke seg oppover og lene seg mot det.
Men vi har kjøpt tre-lekter/spiler som vi skal beise å skru fast i stedet for de stygge gjerdestolpene i hvit plast.
Da blir det penere og enda mer stabilt.

Noen ganger er det mest spennende oppi blomsterkrukka.
Humlefangeren fra Hølen

Fisken må jo også få mat…

Men så ble det endelig ferie.
Vi hadde planlagt tur til SydSverige, med bil og telt. Området vi skulle reise til var grønt, Gringo hadde pass, og alt var klarert . Kravet for å komme inn i Norge igjen var ferdig utfylt digitalt innreisesjema og en hurtigtest på grensa. Ingen karantene.

For å stresse Gringo minst mulig, bestemte vi oss for å dele opp turen nedover i to overnattinger på hotell, og med flere pauser underveis.
Gringo har ikke likt spesielt godt å kjøre bil tidligere, og har hatt en tendens til å pese og sikle mye under bilturen.
Han har et svært bur som står fastspent i baksetet. Der er han trygg, og kan strekke seg ut og sitte oppreist om han vil. Bilen har egen aircondition for baksetet, den blåste passende kjølig luft inn i buret hele tiden.
På bildet har vi en liten pause på Øyer utenfor Lillehammer, men han følte seg tryggere inne i bilen og i buret sitt.
Bilturen gikk over all forventning. Ingen pesing eller sikling, nesten ingen mjauing. Vi glemte nesten at han var med.

Men det var veldig deilig å komme på hotellrommet og ta av seg sela, spise litt medbragt mat og gå på do i kassen sin.
På Ringsaker spaserte han inn i hotellresepsjonen i bånd, tøffingen.

Han slo seg raskt til ro på hotellrommet. Etter en time med grundig innsjekking, og kontroll på om pleddet, lekene, maten og do-kassen var på plass, kunne vi la han være alene på rommet mens vi gikk og spiste middag.
Da vi kom tilbake lå han som oftest og sov.
Første kvelden hadde han hatt hjemme alene-fest. Han hadde tygd hull på godisposen sin, så det lå tørket kylling utover halve golvet.
Nyter ferien.

Reisedag 2 var vi innom og besøkte mitt kjære tantebarn, Caroline, på Lillestrøm, og Gringo kjører heis for andre gang i sitt liv.
Vi tar det ikke som en selvfølge at de vi kjenner ønsker å ha besøk av en katt inne i huset sitt, men her var det hjerterom for både to og firbente.
Tusen takk for kaffe og småkaker og en god prat.
Gleder oss til vi treffes igjen.

Turen gikk videre til Gringos fødested, Hølen i Vestby.
Hyggelig å hilse på oppdrettermamma Trine Hegna hos Saucerful Secret Maine Coon igjen. Gringo fikk ikke like varm velkomst av sin mammapus, Xhesika, men det hadde vi nesten regnet med. Sånn er det i puseverdenen.
Pusefar, Fire, lå godt i bakgrunnen innimellom buskene og bare observerte.
Tror ikke Gringo husker noe fra den tiden han bodde der.
Men vi hadde en koselig stund og fikk hilse på småkattungene. Gode og runde nøster. Hadde nesten glemt hvor små de var.
Har jo vokst opp med kattunger hver sommer på gården hjemme.
Takk Trine for gode råd, og en betryggende samtale. Vi setter så utrolig stor pris på deg.

Vel framme på Hotellet i Uddevalla hadde vi allerede spist på en McDonalds langs vegen.
Så denne kvelden var vi sammen på hotellrommet hele tiden.
Det var ingen butikker eller matplasser åpne i nærheten heller, og hotellet var nesten tomt for folk.
Gringo og Drømmemannen speider etter folk, men ser bare skumle måser utenfor.
Gringo har 2 store skrekker, og det er måser og isbilen.
Da får han helt hetta, stakkar.

Reisedag 3: Vi kjørte E6 sørover i Sverige i hundreogti, vi slukte mil. Gjennom Gøteborg og forbi Helsingør og Malmø. Landskapet flatet ut, og vi så moden rugåker og hveteåker. Masse hester og fine gårder. Vi så plutselig litt av Danmark, og vi så Broen. Barsebäk rett der borte i enden av alle høyspentlinjene.
Fullt av vindmøller i alle størrelser, og noen av den gamle fine sorten.
Og alla kossarna!
Det er rart du, hvordan språket forandrer seg bare man leser nok svenske skilt og reklameplakater. Stakkar Drømmemannen som fikk høytlesning på svorsk igjennom hele turen gjennom Sverige. Lingon, hallon, glass, gräddfil, prästost, limpa, rekmacka, kreftor, folkøl, ja du aner ikke hvor språkmektig jeg føler meg etter bare noen minutter over grensa i det store utland. Her har jeg jo vært før, så dette kan jeg.

Endelig vel fremme på Falsterbo Resort. Vi hadde booket plass på forhånd, og vi var heldige med både plassering og størrelse av campingtomt. Vi har veldig stort telt, og det er godt med litt avstand til naboene. På tomta var det strømuttak og drikkevann.
Helt flatt gress/sandbunn, med hekk som skille mot nabotomtene.
Lengst mulig unna lekeplassen, men litt for langt unna servicehusene(do og dusj). Og veldig traffikert vei i bakkant av tomta, med solid nettinggjerde i mellom (men helt stille på natta).
Deilige store bjørketrær som ga skygge på teltet på morgenen.

Gringo stortrivdes innunder hekken. Her var både skygge og skjul for måsene.

Gringo sto i tjor ute på tomta hele dagen. Langt bånd festet i en solid jordskrue så han kunne spasere rundt som han ville.
Selvfølgelig var en av oss alltid til stede.

Inne i soveteltet har Gringo stor plass. Med både mat, leker og dokassen sin og oss der var alt bare fryd og gammen.
Tror han sov nesten hele natta han også.

Falsterbo/Skanør er en liten landsby ved havet. En gang hovedstaden for sildefiske i Sverige.
Her er vi i havnen.

Gringo syns det var greit å sitte i trilla her, godt beskyttet fra alle måsene. Bak i bildet ser du den kritthvite sandstranden som omkranser hele Skanør-Falsterbohalvøya.
Fra denne moloen kunne vi også se Broen i det fjerne.
Dessuten har jeg verdens tøffeste Drømmemann, som tør å trille rundt på en pus på denne måten i all offentlighet.

Vi var jo litt spent da hvordan dette skulle gå, med Gringo i trille på restaurant. Fullt av hunder, folk og støy.
Men Gringo spiste villig medbragt pusemat, og ei tørka stingsild, og hadde fullt opp med å følge med på hva hundene gjorde. Tror han følte seg trygg inne i trilla faktisk. Og han er ikke redd hunder.

Utedo.
Gringo går ikke på do ute i naturen, og har derfor med seg do-kassen sin overalt der han skal være over lang tid.
Om den ikke er med holder han seg til vi kommer hjem. Han kan til nød tisse i gresset, men da haster det skikkelig altså. Kan telle på en hånd de gangene han har gjort det.

Vi fikk mye oppmerksomhet på turen. «Næmmen, se, en kissa»(kattepus) » et lite lo-djur»(gaupe). Vi var nok de eneste på campingen med katt. Det var mange hunder der, men katt var nok mer sjeldent.
Mange gjettet på at det var en Norsk Skogkatt, det hadde de hørt om, og det virket som om Maine Coon var mer ukjent.
Bildet viser hvordan det ser ut fra utsiden av teltet når jeg kommer tilbake fra tannpuss og siste dorunde før natta.
Alltid varm velkomst, uansett hvor langt og lenge man har vært borte. Beste som finnes.

Og sånn ser det ut innenifra når far er ute og pusser tennene. Gringo speider utover sitt nye kongerike

Ikke alltid like enkelt å ta selfie når man er tre stykker

Kongen av Falsterbo Resort.
Ikke rart han fikk mye oppmerksomhet. Han satt jo der og kikka på alle som gikk forbi. Han flytta seg ikke en centimeter om det kom store hunder. Heldigvis er svenskene veldig flinke til å holde hundene sine i kort bånd, de svingte til side med god margin når de møtte andre med hund. Vi er imponert, og veldig takknemlig for dette.

På campingplassen var det en bistro.
Der spiste vi middag nesten hver kveld. Det var veldig lettvint for oss med telt, og helt supert at vi fikk komme og spise sammen med Gringo. God mat og veldig hyggelig betjening.
For Gringo var alle hundene, og de små barna topp underholdning. Og han ble nesten trygg på plassens ryddemåse.

Det står en fryktelig gammel og meget spesiell kirke i Skanör. Måtte ta bilde av den.
Bygget er nok typisk for denne regionen, vi så flere bygninger med slike «tagger» i toppen, som ikke var kirker.

Hele byen er superkoselig, med lave, gamle murhus og smale gater med brostein. Stokkroser oppetter veggene, og små søte butikker, bakerier og serveringssteder over alt.

Vi fant en bakgårdsrestaurant og spiste deilig lunsj der en dag. En stor hage med pæretrær og blomsterbed. Skikkelig idyll.
Det satt en gammel mann ved ett av bordene der da vi kom, en byoriginal om du vil, og drakk kaffe og leste ei bok.
Borte ved baren spilte Bob Marley, og ved bordet ved siden av oss satt to søte gamle damer og spiste is.
Vi ble ønsket varmt velkommen av de to som antagelig dreiv stedet da vi kom. Et voksent ektepar. Senere kom de til bordet vårt og slo av en prat. Spurte hvor vi var ifra, og fortalte at de også hadde reist rundt i Norge. Selvfølgelig var de opptatt av Gringo. Han var den første som fikk tilbud om servering.
Jeg drakk en nydelig rabarbradrikke og alt var helt som på en film fra 30-tallet.

Etter ei uke i paradis hadde vi brukt opp campingstolene våre

Gringo var overfylt av nye inntrykk

Det var tid for å pakke sammen og sette snuten hjemover igjen

Gringo sjekker kvaliteten på hotellrommet i Trollhättan.
Første overnatting på hjemturen

Utsikten fra 5.etasje er upåklagelig. Herfra kan Gringo trygt holde måsene på taket på andre siden av gaten under oppsikt.
Heldigvis var det barnesikring på vinduet, slik at vi kunne låse det i en sikker åpen stilling.

Imens Gringo slapper av på hotellrommet, nyter Drømmemannen og Toillåtkjærringa fantastisk Indisk mat på India Palace.
Trollhättan var en veldig fin by, med gågater, restauranter og puber. Mest kjent for produksjon av Saab, men også for sine mange sluser i Göta kanal.
Jeg har vært der en gang før med to venninner, og da var vi på en svær Hööks(Hestesportbutikk)
Her kunne vi godt vært en stund og opplevd mer av byen, men det får bli en annen gang.

Vi valgte å kjøre over grensa ved Magnor. Litt for å unngå lang kø på Svinesund, og litt for å ha litt variasjon i kjøreruta.
Passeringa gikk smertefritt, vi viste pass og innreisesjema, ble testa, måtte vente i 15 minutter på resultatet, og fikk reise videre. Alt dette på 20 minutter

På Kløfta bor broren min Terje, sammen med sin kjære Grete. Vel verdt et besøk. Også her var Gringo velkommen inn, og sannelig ble vi i 2 netter.
En guidet tur til Ask i Gjerdrum, der vi så rasgropa. Helt forferdelig! Så svært! Og biler som ligger ned langs raskanten, delvis sammenraste hus og uthus hengende på raskanten. Hoffåtytty, jeg synes så synd i de som opplevde dette, for et mareritt.
Heldigvis ble alle funnet til slutt.
Mamma og pappa kom oss i forkjøpet og hadde allerede fått en skikkelig historisk rundtur da vi kom, med omvisning på Oskarsborg og i Eidsvollsbygningen. De hadde tatt turen til Kløfta noen dager i forveien, men vi rakk å møte dem før de dro hjemover igjen.
Tusen takk for oppholdet og all den gode maten, hjertevarme og omsorg.

Hjemme hadde det ikke skjedd så mye mens vi var borte. Blomstene ute hadde overlevd uten vannehjelp, plena hadde vokst seg lang og frodig.

Det er alltid godt å komme hjem etter å vært ute i verden. Så kan man strekke seg og være seg selv, ligge i egen seng og gå på egen do. Klatre i eget klatrestativ…
Vi var jo veldig spent på hvordan denne turen med Gringo skulle gå, og hadde lave forventninger. Jeg tenkte at dette var en prøvetur, som vi skulle høste erfaringer på.
Men for en reisekompis. Vi er imponert!
Tenk å bare ta alt på strak arm på denne måten, uten å vite eller forstå hva dette handler om.
Gringo er utrolig tilpasningsdyktig. Og for et tålmod, timevis i bil.
Det kunne jo gått helt galt med bilsyke og frykt. Panikk i teltet.
Istedet virker det som om han trives bare han får være med oss, og har mat, do og lekene sine.
Takk Gringo for at du er godguten vår.

Gringo syns det er så spennende å se på når mor vanner plantene

Man trenger ikke å reise så langt for å få feriefølelsen.
Vi tok en lørdag i Trondheim, i godt vær. Vi starta med en Dahls i Ravnkloa, så på Munkholmbåten og turistene.

Vandret litt gatelangs

Satte oss ned på en rolig uteservering

Spiste utrolig god Indisk mat på Koh i Nor, og fant ut at hit må vi ta med venner neste gang.

Selv om Gringo strever med å finne en god liggestilling her, er han meget fornøyd med den nye uteplassen sin.
Her ute skal vi ha mange fine kvelder og helger framover, og selv om hverdagen har startet kan vi ha litt feriefølelse hjemme, etter jobb.

20. juli 202020. juli 2020

Toillåtkjærring på Norgesferie med Drømmemannen, Siste etappe

Siste etappe: Sandefjord, Bekkestua, Kløfta, Hem

Det e no så mang fine plassa en skoilla ha vorre innom å sjett på, men en klare itj alt på en tur.
Inntrykkboksen flyt over te slutt, å en klare itj å ta te sæ mer førri en ha verre hem å hatt litt kvardag ei stoinn igjæn.
Men vi va itj helt klar for å avroinn ferin å fårrå hem helt enno. Vi mangla næmlig en vesentlig ingrediens i turen vår.
Hærlighet, vi ha itj logge på ei strand å bada å kosa oss å bærre slappa av en eneste gång på hele turn.
Så vi planla å kapre oss en fin teltplass på den bæste badecampingplassn attme Sandefjord me en gång vi hadd hatt en deilig hotellfrokost på Hotel Atlantic i Sandefjord by daan ætter.

Men først skoill vi kos oss litt i byn, sjå oss litt roinnt, eta god meddag å legg i hotællsæng.
Byen bær jo preg av å vårrå havn for ColorLine-båten som går tur retur Strømstad. Mest kjent for «harry-handel-tura».
Men no låg båten oppankra å bærre venta på at Sverige ska få kontroll på Koronan sin, så det va stilt å folketomt i gatan.
De flestan tænke vel på Sandefjord som hvalfangerbyen.
Overalt e det minnesmerka å utstillinga som vitne om ei travel og innbringende tid. Det e kvalbein å harpuna, det e bilda tå knaillharde kvalfangera som stolt vise fram fangst å trofeer.
Statua på torvet med bekymra husmødre med stor ongeflokk, som skue lengselfoillt utover sjøen.
Men dein storhetstia e å over no.

Ailt e jo rart for tia.
Å på turn ha vi vorre flenk te å holdt avstand, vaska å sprita fengra å ailt som kreves for å fortsatt ha kontroll på koronasvineriet.
Campingplassan vaskes og desinfiseres, butikkan å hotællan, å spiseplassan likeså. Det føles trygt å ferdes i Norge. Å ailler ha det no vorre så rent på do å i dusjan på campingplassan(ailler så gæli at det itj e godt for nå)
Men hærre varianten ha vi itj vorre ut for før.
Vi bestæmt oss for å eta på en italiensk restaurant i Sandefjord. Sto å venta litt for å få tedelt et ledig bord, for det va ganska foillt da vi kom.
Da vi fekk kom inn å sætt oss, kom kelnern med et staffeli å sætt attme bordet vårres. Å oppi det sættn ei diger tavvel som menyn va skrevve på.

Men maten smakt fortreffelig da.

Tebakers på hotællet svengt vi oss innom kjellerpuben for en bitteliten en før vi stupt i sæng i rene, kvite sængklea.
Mått bærre ta bilde tå bordet vi satt attme.
Hækladuken, bildan, lommure, myntan å ailt som du sjer legg oppå treplata på bordet hadd dæm støpt inn i gjænnomsiktig epoxy. Overflata va helt slett å flat.
Va no litt arti tøkt æ.

Ætte å hatt litt flaks igjæn klart vi sainnele å få oss en teltplass på Vøra Camping attme Sandefjord. Først i køa vettu.
En trivele plass med ei fin lita sandstrainn å romantiske solnedganga.
Å tru du sainnele itj at vi traff søskenbarne mett fra Levanger, hain Per Morten, me familie dær å da. Så koselig!
Hær villa vi leggover i to nætter førri vi laivei på turn hemover.
På Yr sto det at det skoill bli 20 grader å sol daan ætter, å vi hadd jo planan klar.

Jorbær å marsmallows te dessær ætter dagens grillmeddag. Vart itj piska kræm ættersom stavmiksern vart att hem hærre gången.

Det va helt nydele med en dag på stranda. Uten å gjørrå nå ainna einn å bad, sol sæ å eta lunsj å kos sæ. Bærre vårrå lat å flat helt ut. En hel dag.

Alltid godt å gå en kveldstur førri en kryp inni teltet te kvelds.
Å da sjern no litt forskjelli da… Hær en annerledes vri på postkassestativ.

Fredag kom å vi hadd planlagt besøk te Drømmemannens tante i Bærum. Kjæmpekoselig å hilse på.
Det e no forgæli å itj stekk innom når en fær sålles, men læll så bli det itj tia te å fårrå innom aill en kjenne på en sånn tur.
Trur vi må ta en tur dær vi kun fær imellom familie å vænner i Norge senar, når koronan gi sæ.
Men vi va no ganske flenk på dein hær turn, tross ailt.
For ætte supertrivelig tantebesøk med god mat og fine samtaler, for vi rætt te Kløfta der bror min, Terje, å ho Grete bor.
Å det va no likar einn å bo på hotæll me foillpænsjon.
Å som vi kosa oss å flira.

Drømmemannen å æg har læng hatt løst på et nytt familiemedlem, et lite kjærlighetsbarn. Å no e vi da ailtså på jakt etter en pusonge i størrelse XL som har løst te å bo sammen med oss. Vi ønske oss en Maine Coon katt(verdens største tamkatterase).
Så me det såmmå vi va på Kløfta va vi innom en oppdrættar dær for å hæls på, å bli litt mer kjent med rasen.
Hælledussan for nån nøsta, dæm e jo såååå nætt.
Det va vanskele å fårrå dærifrå utn å ta me sæ hele hurven hem.
Men vi trøng litt mer ti på å bestæmm oss, vi vil vårrå sekker på at vi vælge rætt pus for oss.
Men æ love at når det skjer, så ska dåkk få våttå ailt om det. Garantert!

No har vi kommehematt, å sett inni litjstu å e helt still.
Rosenborg ha voinne bægge kampan sin i kveill, biln e tømt, teltet e lagt i garasjen, lortåtklean legg klar for vask i mårrå, å vi har itj nå mer å bidra me i dag kjenne æ.
Vi trøng tid te å fordøy alt det vi ha verre me på no ja.
Hærlighet for en tur!
Vi ha vorre på tur roinnt i Norge i 14-dåggå, tia ha fløgge, men likevæl kjennes det ut som evigheter sia vi for hemant.
Plaintan å blomstern hem va i live å såg itj ut som om dæm hadd savna oss nå.
No bli det godt å dusj å hopp te sængs, kvil hauvve, å sti opp i mårrå å fortsætt på prosjekt hage.
Vi har fræmdeles ferie, å dein ska vi nyt, sammen

14. juli 202014. juli 2020

Toillåtkjærring på Norgesferie med Drømmemannen, 4.etappe

Dyreparken, Lillesand, Kristiansand, Tvedestrand

Hadd det itj vorre for bjøktrea i bakgrunn, så ha man tænkt at det hær bilde e tatt en plass my længer sør i verden.
Dyreparken i Kristiansand e profft opplægg. Forhåndsbestilling av billætta å tidsponkt for inngang. Å bestilling av mat på app. Ailt for å begrens køståing å sammenstiming tå folk i disse korona-tider.
Vi tøkt det va behagelig å gå i dyreparken når det itj va stappfoillt overalt.
Vi like å gå i fine dyreparka, sjøl om vi e vakse, å sjå på aill de rare og fasinerende dyran.
Det e itj så ænkelt å ta gode bilda tå aillt når main bærre bruke kamerae på mobiln. Skoilla ønska æ hadd stativ å rættle telelins på speilreflækskamera da ulveflokken kom sprengan ned fra skogen.
Løvan å Gepardan låg bærre ni grase å vaska sæ, å gaupa såg vi itj nån stan(men ho såg sekkert oss)

Ha dåkk sjett kor blå og lang tong sjiraffen har?

Ætte at vi kom att fra Dyreparken, parkert vi biln attme teilte vårres og gikk inn te Lillesand sentrum igjæn.
Dagens meddag va kvitvinsdampa blåskjell ått Toillåtkjærringa, å Bryggetoast te Drømmemannen.
Nino’s hadd supergod mat å trivelig betjening.
På tur tebakers ått teilte tok vi en runde roinnt i byn for å sjå.
Det e jo så nydelig der.
Kvite sørlandshus i trange gata, rosa aillstan.
Å masse puser ut på kveldstur!
Helt vindstillt, å næsten itj en lyd.

I går tok vi bussn inn te Kristiansand. Tok bærre 40 min, å bussan gjekk kvar halltime, så det va så lettvindt.

Vi starta me en utepils i det fine være. Det va tjukkt tå resturanga å spiseplassa i Kristiansand, så det va bærre å vælg å vrak ætte kolles mat en hadd løst på.
Vi hadd løst på tapas (smårætta/fingermat), å stima innpå en restaurant som hette San Sebastian. I Trondheim særvere dæm tapas på den plassn som hette det næmli.
Vi dompa oss innpå oppå sofan, kelnern ønska oss pent vælkommen, å delt ut menyn.
Men dær sto det itj nå om nå mat vettu.
Vi hadd havna på en cocktailbar!
Vi lata som ingenting(her gjailt det å itj tap ansekt) å klinka te me husets Gin&Tonic å en øl.
My go mat i god drikke…
Mens vi satt dær å kosa oss, kom det inn et ongt par på såmmå viset som vi, å fekk menyn å byinnt å diskuter.
Så koinn vi flir å himle me øuan litt da dæm oinnskyillt sæ te kelnern å sa at dæm trudd dæm fekk servert mat dær, å så stima dæm på dør…(simæ væ dæm fra lainnje eilr?)

Men det vart da ei rå me mat ått oss å, for rætt over gata låg det en sånn tapas-restaurant som vi villa på.
Å hærlighet for nå smaka å rætta. Å som dåkk sjer, så vart vi mer einn mætt. (hærre va lønsj ja…)
Dein hær plassen anbefale æ ailtså.
Vart så vi bærge utn meddag i går kveill…

I dag brøut vi opp fra Tingsaker camping og snudd biln mot øst. Vi fekk litt rægn i går kveld å i natt, så teltet va bløtt da vi pakka det sammen. Dandert det lett på toppen tå pakkenellikan vårres inni biln så det itj skoill møggel helt.
Målet for dagens etappe e Sandefjord å hotellovernatting. Det va meillt my rægn i kveill å i natt å sjø.
På turn te Sandefjord kjødd vi innom Tvedestrand.
Det va en ainnerledes sørlandsby gitt.
Byen har de typiske kvite små trehusa med liggende panel å blondegardina i vindua, men byen legg i en oppoverbakke å en neåverbakke på ainner sia. Ailtså over en topp å ne mot sjøn på ainner sia.
Byen e kjent som Bokbyen.
Foillt tå antikvariat å bokahaindlera aill stan. Dær hadd dæm teåme en kasse me Donaldbla te 5 kr styttje.
Det minste huse kaille dæm for strykjarne, å e kjæmpesmalt.
3 etasja, men ingen trapp. Det legg sånn te i ei skråning at aill etasjan har inngang fra bakkeplan.

Det smaleste huset med 3 etasja med kvar sin inngang på bakkeplan

11. juli 202011. juli 2020

Toillåtkjærring på Norgesferie med Drømmemannen, 3.etappe

3.etappe: Lillesand

Tile på torsdagsmårrån pakka vi isammen å kjørdd snarast vein te Lillesand, å Tingsaker Camping. Hær gjekk det itj an å bestill sæ plass på forhånd, så det va bærre å møt opp, kom først i køa å håp på at det va nån som skoill sjekk ut.
Vi hadd vældi flaks, å fekk en fin plass te teilte vårres. Men så kom plakaten med «Beklager, fullt» opp rætt etterpå å ja.
Campingen legg ca 20 minutters spasertur fra Lillesand sentrum, så her ska biln få kvil sæ nån dåggå.

Det e ænkelte som påstår at vi driv me»glamping»(luksuscamping med ekstra komfort)
Men æ si at alt bli ænklar me rætt utstyr, å at man ska kos sæ på tur, sjøl om en legg i telt.
Når en ska på campingtur me bil så bør man ha telt man kan stå oppreist i.
En må ha en kvarsin campingstol å et bord, å ei matt å ha poinn så man slæpp å sett me fotan neppå graset/sanda.

Å så må en ha mulighet te å koble sæ på strøm, (husk strømsnelle me ca 10 meter ledning beregna på utendørs bruk. For da kain du ha me kaffemaskin(sånn lita kapselmaskin vettu), du kain lade PC, mobil å powerbank.
Oppblåsbar dobbel luftmadrass kræve pumpe, å har du strøm så e dein elektriske pumpa fra Biltema goill.
Bærre kåmihaug å læggoinner isolerende liggeoinnerlag poinn luftmadrassn, vessitj får du ei frykelig kaill natt.
Nytt av året for vår del e strømdrevve kjøleboks. Så no e smørre, kvitostn, å mjølka så my mer frestanes når vi ska eta frokost.
For itj å snakk om, vi har kaill drikke!
Eillers må en jo ha våtservietta, tørkerull, engangsbestikk osv.
Å da e det lurt me sånn gjænnomsiktig plastkassa me lokk for å ha aillt oppi.
System e lurt, vessitj så bli det fort kaos i baksæte på biln.
Å så e det trivele me en liten duk å en potteplante(en sånn som leve evig) på bordet da.
Dessuten e æ vældi svak for lyslænka, så det har vi nån tå da.(å sørover i lainne bli det stappmørt om natta, så kjækt me lys i teltet)
Uansett værmeilling, ta me oillplædd å oillklea å såvvå ti. Kalt om natta når sola går ned sjø.
Ja, å itj gløm hauvputan.

Fredan hadd vi bestillt oss tur me M/B Øya tur/retur Lillesand-Kristiansand gjennom Blindleia. En båttur innaskjærs med en gammel rutebåt.
Da fekk æ Sørlandsfølelsen!
Hærlighet æ vart mæsta stom(å de e itj oft), det va så pent aill stan. Små, kvite sørlainnshus innklæmt meillom bærgknausan, helt nemme sjøn. Brygge me båt, små frodige haga, å følk som venka åt oss aill stan.
Mæsta som på tv vettu.
Nån kom opp tu sjøn ætter det daglige mårråsbadet, nån kom ut me flagg å veiva, ongan storma ut å ropa å venka, va som om dæm hadd det som såmmårjobb det å ønsk turistan vælkommen på dein hær måten.
Å det va foillt tå båta utpå sjøn, stor å små.
Idyll rættåslætt.

Her starter Blindleia fra Lillesandsia. Blindleia bru

Vil man ha Sørlands-følelsa bør man ta dein hær båtturn igjænnom Blindleia. Hær e det bærre å sett på raua å få det særvert. Turen tar 3 tima en vei, stopp i Kristiansand i 1 time før retur te Lillesand samme vein. Vi va vældi heildi me været ivei, men i Kristiansand møtt vi torvær å rægn. Gla vi hadd me oss oillgenser å vind/vanntett jakke da ja. Vi koinna sjølsagt ha gått inn i salongen på hemturn, men det va så hæli å sett på dækk å bærre sjå utover havet, båtan, de små klyngan me hus, svanan, skarven å stormåsen.
Nok ei ubeskrivele opplevels.

I dag, lørdag ha vi bærre kosa oss i det nydelige været. Gikk en tur te Lillesand by og åt lønsj og nøt kald drikke. Træff stadig trivelige folk, slår av en prat og bærre nyte det blide sørland.
I mårrå har vi plan om å fårrå i Dyreparken i Kristiansand.

8. juli 202011. juli 2020

Toillåtkjærring på Norgesferie med Drømmemannen, 2.etappe

2. etappe: Haugesund-Egersund-Jøssingfjord-Mandal

Jæren.
Godt å sjå åpent landskap og flatt land igjæn.
Vi valgt å kjør Rv 44 langs kysten istan for motorveien E39, så fekk vi mer følels me kåss livet uttpå hær e.
Jaggu har dæm hatt mang timas arbe me å plokk sten tå åkran uttpå hær, i motvind fra aill kainta.
Sjer at livet ha vorre tøfft for dæm som levve tå naturn å jorda hær å, me storhavet rætt på.
Men sauen sjer ut te å trives, kjyn likeså.

Å æ som trudd Sørlandet va sol, varme, skjærgård, kvite hus vakkert sammenklynga fra kaia å oppigjænnom ei skråning, tøff-tøff-lyd fra gamle trebåta, å onga i sixpence å kortboks og småblomstråt sommerkjola.
Å det e det sekkert å, nån plassa, innimeillom.
Men hærregud (på sørlandet e det på sin plass å bruk det ordet), for nå bratte, blankskura fjell!
Itj så høg som på vestlandet, men absolutt lik bratt.
Å hær ha dæm komme på at dæm skoill årn vei oppi.
Roinnt kvar en bærgknaus, kvart et fjellvatn, attåfram neætte å oppætte fjellsian.
Å smal å svengåt si du!
Ja, hær trur æ Lerum’en måtta gitt opp å ja.

Vi stoppa å åt lønsj i Egersund, og gjekk en tur i byn bærre for å føl litt på sørlandsstæmninga.
Men dær va det tamt gitt.
Det bli leksom så laber stemning når det e fler koronaspritapparat einn det e følk i gatan.

Ætte ca 17 802 stk 180-graders svenga havna vi omsider i Jøssingfjorden i Sokndal kommune.
Det e sååå vakker utsikt utover hær. (når du eindele har fått roa ned hjernen som trur hain fræmdeles e på tivoli å kjøre bærg-å-dalbane)
Innerst i fjorden legg Helleren, en stor overhenganes blokk tå fjellet som stekk ut å ha sørga for ly for bosetting her sia 1500-talet.
Husa som står dær no e fra 1800-talet.
Helt oppoinner fjelle står dæm, ailldeles sånn som dæm ha stått i mæsta 200 år.
Dørren va åpen, å det lov å gå inn å sjå.

Dagens endestopp e Mandal. Norges sørligste by.
Å det e en vakker sørlandsby med dein rætte stæmninga.
Vi legg på Sjøsanden camping med gangavstainn te byen.
Hær overnatte vi i telt i 2 nætter.
Nydelig strand, koselig strandpromenade inn te byen, trivelige folk og god mat.

Det e itj så knaillsol å varmt mens vi e i Mandal, så vi hoppe over bading og soling å reise ut te Lindesnes fyr istan.
Å længer sør kjæm en itj i fastlands-Norge.
Dær uttpå va det iværtfaill vinnåt!
Ættersom restauranten Under (dein som legg oinner havoverflata vettu) itj hadd ledi bord te oss(ha-ha), tok vi feskkak-lønsj på kafeen Over i stan.

1. juli 20201. juli 2020

Livet mellom to reiser

Utsikt fra Hesttrøa utover Leinstrand mot Ringvoll

Livet e jo en reise i sæ sjøl, dær opplevelsan står i kø.
Nån gang fårn vårrå me å bestæm reiserute å aktiviteta, ainna gång må en bærre lætt sæ føre me i strømmen utn å få ha et enaste ord me i laget.
Nåkkå vont, men det mæste bli goe minna å nøtti lærdom som en vælge å ta me sæ videre på reisa.
Di bæste stoinnen e dæm en får del me dæm en e gla ti.

Men det æ ment å skriv om va mer fysisk og konkret da egentle.
Toillåtkjærringa å Drømmemainn kom jo nættopp att fra en supertur, å no ska dæm sainnele på tur igjæn ganske straks. Dein hær gongen e det ti for feritur.
Men førri vi fær e det en del som ska gjørrås hem hær å sjø.

Da det va på det ailler varmast fekk Drømmemannen ånden over sæ, å starta ivei å laga trapp opp grusgangen opp skråningen langsme husvæggen.
Det hær legg det my fintænking å planlægging bak ailtså, å for en som itj e faglært snekker så bli det litt prøving i starten førri en kjæm inn i rætt spor.
Heildivis like Drømmemainn å holl på me sånnt arbe, å får te det mæste. Hain e dykti!
Toillåtkjærringa strøuk mæsta i sløyd på skolen, å e helt ubrukele te sånnt arbe, men bidrar villig med å tægn å pek på kolles ho vil det ska sjå ut te slutt.
Å ho prøve å alltid vårrå på plætten me skryt å oppmuntring, å en iskaill lettøl.

Men en kain itj slit sæ ut helt i varmen. En må kos sæ litt å.
Så uttpå ettermeddan fekk æ lura me mæ Drømmemainn te Buvika å Brekkfjæra på bading.
Det va helt nydele å vårrå nemme sjøn. Det va over 30 grader i skyggen, sekkert over kokeponkte oppå værandan hem, så den svale trækken fra sjøn va etterlængta.
Å vi bada å bada. Sekkert 18-20 grader i vatne.

Når dansedamer bli badenymfer i Brekkfjurru (Buvika)

Ny tur kreve forberedelser.
Faktisk så e planlegginga halve turen. Æ kose mæ når æ google fram beste reiserute, læs mæ opp på ka som e å sjå langs ruta, beregne kjøretid å planlægge kor vi ska overnatt hæn.
Selvfølgele ska vi på Norgesferie i år, å da e det lett å finn my å gjørrå å sjå på.
Vi kjøre bil og tar me telt, så vi lægg opp ruta dit det e ok vær.
Tungt skydække å rægn som begrense utsikten, eiller stiv kuling som kain riv soinn det svære teilte vårres, prøve vi å uinngå.
Samtidi så vett vi at det kain bli rift om både billætta te attraksjona å plass på de bæste campingplassan no som «aill» ska ferier i eget lainn, så vi prøve å vårrå litt i framkaint å booke å bestille det.
Itj så ænkelt å berægn kåss tid en ska bestill te overalt, for det kain jo heinn at en har løst te å bli længer nån plassa å sånn. Å på nån campingplassa så går det itj an å bestill plass, dæm har bærre drop in i juli. Så da e det bærre å møt opp å satse på flaksen. Men Toillåtkjærringa har ailltid en plan B da vettu.
Å no byinnje pakklista å bli foillskrevve å.

Sjøl om en har det mæste tå utstyre som trøngs for å fårrå på campingtur me teilt, så e det no litt arti å kjøp sæ nåkkå nytt te ferin.

Drømmemannen ha komme langt på trappa å. Mens æ ha vorre på træning (Dance) oppå 3T-Rosten så har hainn voinne å snekkert å spekkulert så my.
Står att å lukke trapptrinnan, å lag en platting på toppen roint der verandatrappa står. Siste finpuss e å lag en «boks» som følge trappa langs væggen, som det ska vårrå lys inni.
Så gjenstår innraminga tå blomsterbedde, å fyill det me jord å plainta, men det bli ætte ferin.

Æ ha no årna mæ nok et hainnarbesprosjekt. (håpløus vettu)
Ha verre på utkikk ætte ei lita hainnvæsk i sånne farga læng, men ha itj foinne. Så kom æ på at æ hækle mæ ei i stan.
Kjækt hainnarbe å ha me på tur dærre sjø.
Æ love å oppdater dåkk me reisebræv fra feriturn vår oinnerveis.

26. juni 2020

Toillåtkjærringa e me Drømmemannen på jobb

Dein siste uka har Toillåtkjærringa vorre så heildi å fått verre me Drømmemannen på jobb.
Drømmemannen arbe i Coop, og en del av jobben hass består i å besøke butikka i distriktet.
No va tia komme for å ta en runde på vestlandet og sunnmøre.
Ættersom Toillåtkjærringa e permittert og alltid klar for nye eventyr, så foreslo Drømmemannen at ho koinn få vårrå me som sælskap.
Hærlighet, for en tur og for nå opplevelsa!

Oppdal

Første etappe va hælg og fri.
Hyttehelg på Oppdal.
Været va helt nydele, sol og varme.
Lørdan bestæmt vi oss for å gå en tur fra Gjevillvatnet og oppover i retning Blåhøa.
Hadd egentle plan om å gå opp på Storhornet, men fainn ut at det va for my snø dit, så da tok vi en liten snutt av siste etappe tå Trekainten baklængs istan.
Vi gjekk i shorts og singlætt/t-skjort, og bærga godt me det.

Sommårn ha helt klart komme oppi fjellet å, sjøl om det va att my snø.
Bækken va flomfoill tå fort-vatn. Ty det mæsta va hustre æ!
Stian bar præg tå at smeiltvatne hadd foinne snarast vein ned fjellet, helt utgrevve mang stan. Nån plassa va stian fræmdeles i bruk som vassfar.
Æ hadd fjellsko på så æ bærga, men Drømmemannen hadd joggesko og trøddsæbløut mang gang. Men det va jo så varmt og godt vær at æ trur hain tøkt det bærre va godt.

Vi stoppa å åt kakskiva vår attme dær stin går over elva mot dalen forbi Blåhø og videre inn i Trollheimen.
Det va en del folk i fjellet, å nån gjekk over snøn og videre den vein. Det såg ut som om snøn bar dæm godt.
Vi valgt å snu her, å gå neatt såmmå vein som vi kom. Tøkt itj vi va utstyrt for en såpass lang tur over snø, dessuten byint tia å gå ifra oss å.

T= Toillåtkjærringpåtur-sti.

Vi kosa oss på tur neatt igjæn da.
Det e så vakkert når fjelle våkne å juble mot sola.
Så my farga å liv aill stan, vessn bærre tar sæ ti te å sjå nøye ætte.
Absolutt værdt å gå ne på huk for.

Vi avrunda dagens tur me 3 svømmetak i Gjevillvatne (litt kaldt da…)

Over Strynefjell og ned te Nordfjordeid

Søndag satt vi oss i biln igjæn å kjørdd sørover fra Oppdal. Drømmemannen va klar for jobb, Toillåtkjærringa med vidåpne sansa og superklar for nye eventyr.
Men først mått vi ha en softis på Dombås.

I Sel forlot vi E6 te fordel for E15 langs Vågåvatnet og videre Otta-elva te Lom.
Duverden det va my vatn aill stan! Eiller rættar sagt, aill ælven, bækkan å vatna hadd gått langt utover sine bredder, mens 50 meter længer oppover åkern å ækran sto vatningsanlægget på for foillt. Dær va det for tørt att. Pussig.
Attme Dønfoss Camping forbi Skjåk kjørd vi over Otta-elva. Det va skummelt ailtså, for så stor å grov ælv ha æ ailler sjett før iværtfaill.
Det va ei dame som sto oppo brua der og tok bilda. Brua va mæsta neddi ælva.
Ha æ ailler torsja æ nei.

Oppå Strynefjellet va det my snø!
Å is på vatnan einno.
Så det e vel bærre å belag sæ på mer snøsmelting og flom einno ei stoinn framover neigjænnom dalan dær ja.
Høge brøtkainta sjer di.

Me det såmmå vi va på Strynefjellet så kom vi på at vi skoill ta turn oppå Dalsnibba for å sjå utover Geiranger og Geirangerfjorden.
Det e litt av en utsikt oppå der da, å sjølve bilturn oppover dit e no ei opplevels i sæ sjøl.
En bli no litt skranglen i knea utpå kanten dær. Høgt sjø!

Men vi skoill vidre, nedover Hjelledalen mot Oppstrynsvatnet og Stryn.
Å det vart no iværtfaill en tur som tok pusten fra mæ.
Nå så vakkert og mektig.
Veien snirkle sæ i sikksakk nover dalsiasia.
Fantastiske fossefaill fra knaillgrønne fjell me snø på toppen.
Små søte gårdsbygninga aill stan, blomstrende hager, saue å kyr flott dandert utover i timoteien og smørblomstern.
Ælva som bokte sæ nedigjænnom daln, å te slutt einde opp i et iskaldt og mørkegrønnt Oppstrynsvatn.
Æ satt bærre å gapa æ å kom mæsta itj på å ta bilda.

Vi hadd bestilt rom for natta på Nordfjord hotæll.
Det va søndag kveill å vi va klar for meddag da vi kom fram dit, men vi rakk en bitteliten tur i hotællbaren først.

Mandag mårrå e Drømmemannen i full sving med butikkbesøk i Nordfjordeid.
Æ benytte anledningen te å dra inn deilig sjøluft og ta nån bilda mens æ promenere litt rundt i Nordfjordeid.
Det e så stilt og pent. Æ sjer nå Fjording-hæsta i det fjerne, å hørre måsen kjæfte på en som sekkert ha komme for nere reire.
Næsten itj følk å sjå, bærre ett voksent par i bobil som kjæm å parkere på plassen framom butikken. Dæm ska sekkert kjøp sæ nybåkkå brød te frokost.
På kaikanten ha måsen aillerede ete frokost, bærre tomme og knuste blåskjæl legg att ætten. No haan sætt sæ på vakt utpå sjømerket sett å følje me mæ dær æ går.

Stryn

Drømmemannen skulle besøke en butikk i Stryn også, så vi dro opp dit igjen. Å ettersom han er så effektiv, fikk vi god tid til å svinge en tur innom Loen og Olden.
I Loen er det en gondolbane, Loen Skylift, som går rett opp på fjellet Hoven. Den kan du sitte på ned igjen etter du har gått/klatra Via Ferrata opp det stupbratte fjellet.
Vi svingte istedet innom det berømte luksushotellet Alexandra fra 1884. Såg ut som det var tatt ut fra en Hollywoodfilm vettu.
Loens største arbeidsplass er Nordfjordkjøtt.
Ellers er Loen kjent for fryktelige flodbølger i 1905 og 1936 etter at deler av Ramnefjellet raste ned i Lovatnet. Bølgene tok livet av i alt 135 personer.
Da vi kjørte langs fjorden igjennom Loen og ut til Olden var det derimot blikk stille. Helt ubeskrivelig nydelig.

Olden ligger også i Stryn kommune, omgitt av høye fjell og dype fjorder.
Kanskje mest kjent for sitt rene flaskevann. Vi stakk innom Outletn te Skogstad og gjorde noen kupp på turklær.

Volda og Fosnavåg

Drømmemannen jobber videre, og etter et besøk i Volda var tiden inne for lunsj. Coop-kafeen på Furene imponerte stort med lokalgatekjøkkenmat med frityrstekt Brudevollmør. Hærlighet, det va bra godt!

Klar for litt øyhopping? Fosnavåg va neste mål og dagens siste stopp. Foillt av brue mellom små øye ut mot havet. Store skipsverft og små og søte tettsteder med store, flotte eneboliger.
Hotælle som vi skoill bo på i Fosnavåg va bærre helt utrolig. Trivele betjening, topp service, flott rom, fantastisk utsikt fra rommet og god mat.

Fra balkongen så vi ut i havet, å bak dein bebodde bergrekka der te høger sjer vi føggelfjelle på Runde stekk opp. Det lyse partiet på midten av de to toppan som stekk opp der e bergsia der aill krykkjan og havsulan hække.
Æ har alltid hatt en drøm om å besøke et føggelfjell, å sjå den vakre Lundeføggeln
Da vi fekk vit at det va ænkelt å ta sæ dit på egen hånd bestæmt vi oss for at
vi skoill på Runde ætter frokost daan ætter.

Runde

Hærlighet for et landskap, for en natur, for nå omgivelsa!
Det va som om vi va på Færøyene eiller Hebridene uttpå hær.
I bakgrunn sjer du stien vi ska gå på oppover mot føggelfjellan.
Vi har akkurat parkert bilen på parkeringsplassen, og ska gå bortover veien forbi campingplassen te der den brattast deln tå stin byinnje. Det va så lett å finn fram hit.
Måsen ha aillerede ønska oss vælkommen, mens Tjelln småspreng å skeinnes på at vi kjæm å forstyrre mårråsidyllen

Det va bra stillt å role utpå hær.
Her ligg det et lite samfunn me frodige haga og små nætte hus. De store fjellan bak gjær at dæm legg i ly frå storhavet på ainner sia tå øya.
Skilt på tysk å ængelsk peke både hit og dit, å vitne om at hær e det turistan som e livsgrunnlaget.
I dag står det 2 norskregistrerte bila på parkeringsplassen, mens en norsk bobil driv å sjekke ut fra campingplassen når vi kjæm.
Bærre skrålet tå sjøføglan å brækinga tå villsauen hørres. Te dæm går livet sin vante gang, foillt opptatt me barneoppdragelse og eting. Dæm slæpp å bekymre sæ for karantene, reiseråd å stengte landegrensa.

På Runde vil dæm at vi ska gå kun på stien så vi itj fortyrre og ødelegg dyrelivet og naturen. Området e freda som naturreservat og e vældig sårbart. Men det går helt fint, for her e det mange fine stia å følg. Første del tå stin e veldig bratt, men e lett å gå læll for dæm ha asfailtert den. Videre innover øya e det lagt steinhella å treplattinga. Det va tørt å fint aill stan, men ska du i Lundeura eiller mot føggelfjellan vil æ anbefal sko me godt grep. Du vil itj skli uttpå dær!
Området e godt merka både med stedsnavn og med plakata på kålles føggel du kain forvent å sjå akkurat dær. Det går an å gå roinnt hele øya.

Utsikt mot Raudetinden. Her har vi akkurat komme opp den brattast deln av stin og sjer mot høyre.
Bak Raudetinden kan du gå ned te fyret. Uti sjøn e det my skumle skjær. Mang reise hit for å dykk ætter en gullskatt som forsvant i dypet under et skipsforlis på 1700-tallet.

Da vi gjekk langs stin innover øya peip å kvitra det aill stan roinnt oss. Over oss fløug Storjon å varsla om at hain kom inn for landing på reire sett. Og jammen mæ låg det da Storjo på reiran rætt attme der vi gjekk, bærre 5-7 meter oinna. Dæm pussa fjæran å lata som dæm itj såg oss i det heletatt.

Ca midt i bildet, nederst sjer du Storjon legg på reire sett.

Vi tok dein benast stin rætt over øya mot Lundeura og føggelfjellet i Rundebrenden. Det va no leksom dit vi hadd som mål.
Drømmemannen skoill jobbe litt mer etterpå, og vi tænkt å ta en dusj å bytt om te arbeidsklea på hotællet før vi sjekka ut kl 12 og dro videre.
På bildan oinner e vi fram dit vi sjer fra hotællromme.
Kaldekloven hete vika/rævna vi står inni, og vi sjer mot Rundebranden. Det e på utsia tå Rundebranden Krykkjan å Havsulan hække.
Jøøøøøhhh det va rætt ne i breinningan utom hær gitt.

En skoilla hatt ainna kamerautstyr hær. Mobiln bli for dåle når en ska prøv å fang føggel på bilde. Men vi såg de vakre Havsulan som fløug i flokk over havet under føggelfjellet. Det va mang hoinner av dæm. Å vi hørdd dæm vældig godt.
Æ har lånt et bilde tå en Havsule som hain Andreas Trepte (www.photo-natur.de) har knipsa, bærre for å vis kor fin å spesiell dein e

Foto: Andreas Trepte (www.photo-natur.de)

Te vænstre for Kaldekloven ligg Lundeura, å det e der min favorittføggel hække. I små hula og høl mellom steinan i ura har dæm lagt ægg å fått onga.
Dæm flyg fler mil utti have for å fang småfesk ått ongan, å kjæm att me næbbe foill tå fesk.
Pga den rue tonga å taggan på næbbe, klare Lundeføggeln å ta me sæ fler fesk i gången. Dærme kan ongen få færsk fesk, å itj oppgulpa mat som de ainner føggelongan må.
Om vintern e dæm bærre utpå havet, dæm bor dær egentle. Da e som regel det fargerike næbbet helt grått. Det e bærre når dæm ska hække at dæm kjæm te land, å da e næbbet sånn som vi kjenne det bæst igjen. Lundeføggeln heill i sammen hele livet, dæm kjæm att te det samme reiret kvart år å får stort sætt 1 onge kvar gång. Dæm kjæm itj inn te land for å hække førri dæm e 5-6 år, å dæm kain bli over 40 år gammel.
Ha lånt bilde fra WWF.no

For å kom oss te Lundeura mått vi gå over ei bru som dæm ha snekkert og fæsta oppi fjellsia.
Hursj det va stupbratt poinn dær!
Pulsen økt betraktelig å æ prata godt me mæg sjøl når æ gjekk over dær.

Det va no følk neppå ryggen dær(toillinga), å det va laga en ståggå for at main koinn kliv neppå dær. Vi byint itj me det vi.
Men når vi kom fram te kaintn tå ura fekk vi sjå Lundeføggel me en gång, dæm kom susan inn fra havet me næbbe foill tå småsill, å fløug rætt inn i hulan sin båden oppom å neom dær vi sto(æ satt mæ ne på rumpen æ, uttpå kaintn dær)
Å det va så fin å stærk ei opplevels, tåran bærre trilla.
Føggeln som æ hadd sjett bærre på tv å på bilda, kom i mot mæ så nere at æ mæsta koinna tatt tin.
Da va æ no iværtfaill itj i stainn te å ta bilda.
Langt oinnjer oss såg vi Alke, Lomvi å Skarv.
Det va så flott å uversjkele ailt sammen.
Æ koinna sotte dær i mang daga å bærre sjett å sugd te mæ inntrykkan.

Vel ne på parkeringsplassen igjæn hadd måsen som ønska oss velkommen tredd inn i en ny rolle. Hain va no vorte parkeringsvakt å satt rætt utom bildøra for å kræv inn avgift. Æ åpna vindue å prata meen ei stoinn, takka for at vi fekk stå dær å fortælt om ka vi hadd opplevd. Vi vart eni te slutt om at vess hain fekk bilde tå sæ på Toillåtkjærring.no så va det ei grei betaling for parkeringa dein hær gången.

Ålesund

Turen gikk videre innom Ulsteinvik og te slutt Ålesund.
Det e så my å sjå på langs veien nårn fær sånn. Flott natur, koselige små plassa, svære skipsverft som e arbeidsplassa for mang hoinner følk, saue å kyr i bratte skråninga å på blomstende eng, skip langt ut på havet, høge brue som slønge sæ meillom øyen.
Æ digge å sett på bil å bærre få særvert intrykk på inntrykk sånn.
Tænke på kolles dæm som bor hær har det, ka dæm levve tå å ka dæm heill på me om dåggån. Ska tru om dæm sjer kår vakkert det e roinnt dæm, eiller om dæm itj sjer det på såmmå måten som mæg?

Æ ha ailler vorre i Ålesund før, men har sjett å hørdd at det e en spesiell og fin by.
Dein bæste måten å få foill oversikt over byen på e å gå opp de 418 trinnan fra Byparken te Fjellstua på byfjellet Aksla å sjå utover.

Ålesund by fra Fjellstua på Aksla. På midten av bildet sjer du Brosundet, med dein store gule bygningen som e Brosundet hotell. Hurtigruta legg te kai helt te høyre i bildet. Nederst i bildet sjer du litt av trappa opp hit.

Vi følt for å vårrå litt urban, og tok turen ut på byen i Ålesund.
Planen va å sett på en uteservering i sola, men sola og varmen forvant plutsele.
Så da havna vi på en koselig italiensk vinbar istan, Vino bar.

Så vart det onsdag å Drømmemannen va ferdig med oppdrag sørvest for denne gang. Vi vendt nasen hemover foill av inntrykk å utrolige opplevelsa. To ferja i dag, Vestnes-Molde og Kanestraum-Halsa.
Vi va invitert på meddag ått ho mamma på Halsa(feriebolig der), å jammen mæ fekk vi bada ni sjøn neom nauste.
Turn hemover å gjekk igjænnom imponerende natur og storslått landskap. Det e bærre det at vi itj klart å fordøy aillt sammen på en gang. Vi vart mæsta settan i stillhet å bærre tænk på ailt det vi hadd opplevd de siste dagan.
Duværden for et land vi bor i!
Ailt som en kain gjørrå å opplev, aill dein naturn å dein enorme variasjon som Norge by på!

Tusen takk kjære Drømmemainn min for at æ fekk vårrå me dæ på jobb de hær dagan!