Kategori: Toillåtkjærring

Å sitte på verandaen på Strand og drikke en god kopp morgenkaffe, nyte fred og ro, høre på fuglekvitter og humlesus, lyden av en og annen båt som tøffer forbi på fjorden, og sau som breker i det fjerne, er terapi mot høye skuldre og kaotiske tanker.
Denne stunden gir meg ny energi, tankene får flyte fritt og jeg blir veldig kreativ. Og dermed legges det planer, nye prosjekter formes i hodet.
Heldigvis har jeg funnet en som henger seg på mine ville ideer, modifiserer den innafor fornuft og gyver løs. Hva skulle jeg gjort uten Drømmemannen?
Tankene under dagens morgenkaffe vandret tilbake i tid, et tilbakeblikk på hva vi har gjort det siste halvåret.

Det er ikke uten grunn at jeg valgte kaffekopp med Flaggspett. Vi har et par som bor i skogen i utkanten av hagen vår her på Strand. Veldig pen altså.
Det er så mange fuglearter her ute, vi har kommet utav tellinga etterhvert som trekkfuglene kom i vår. Fugleboka ligger klar på bordet, og er flittig i bruk.
Og Gringo elsker å prate med fuglene fra utkikksposten sin i storvinduet.

Det er forresten ikke bare fugler på foringsbrettet hos naboen.
7 rådyr møter daglig opp til lunsj og promenerer videre igjennom hagen vår etter endt måltid. Gringo har mye å holde øye med.
Det er mye snø her på vinteren. Så rådyra setter pris på uteserveringa til naboen.

I løpet av vintermånedene har vi plundret med noen småprosjekt inne.
Gamle furumøbler fra 90-tallet får skinne på nytt med hvit gulvolje.
Er så glad i ekte tremøbler, syns ikke folierte/finerte sponplatemøbler passer så godt på Strand. Og når det er så enkelt som dette å få de mørke furumøblene lyse igjen…Ingen sliping, ingen luting og skumle kjemikalier.

Hverdagene går fort.
Det er om å gjøre å bryte mønsteret litt, finne på noe innimellom som lager gode minner.
En Valentinsdag-shake på Kompis feks.
Så ble det en litt annerledes onsdag.

Eller ta bussen til byen en lørdag i februar for å møte værdens beste Maia og Jan Helge.
Sild og akkevitt og fryktelig mye fliring

Og så har vi Drømmemannen igjen da, som kommer bobler og hjertedonuts på senga på bursdagen min. Og selvfølgelig har han tatt med ei lita skål med puse-godis til Gringo også.
Hjertet mitt smelter

Gringo får bytur han også.
Kakao på Bakklandet, og en fin liten rundtur i Trondheim by

Det er nesten mørkt før vi kommer frem på Strand, når vi kjører etter jobb på fredag. Dette bildet er fra Valsøyfjord tidlig i mars. Tatt i fart igjennom bilvindu.

Men nede ved sjøen trives han ikke.
Gringo er glad i vann osv, men sjøen er for stort, åpent og utrygt. Ingen steder å gjemme seg unna. Her er både Stormåsen og Havørna, og de bør Gringo passe seg for.

Vi rakk en tur på hytta på Oppdal før påske. Her var det mye snø, men akkurat så tettpakket at Gringo holder seg oppå.
Gringo har kontroll på alle forbipasserende.

1.påske på Strand, og Drømmemannen er allerede i gang med det første uteprosjektet
Gringo må få luftegård ute på verandaen, slik at han kan få gå ut og inn slik som hjemme.
Ønsker ikke å slippe han fri her ute heller, selv om det er nesten bilfritt. Her er det mange andre, tøffere puser som bor og det er Havørn som sirkler over hustakene. Dessuten er jeg redd han stikker til skogs og blir borte lenge. Da blir det bare stress å finne han igjen i tide før vi skal dra hjem igjen. Tror også det er lurt å ikke venne han på den friheten, for da kan vi få trøbbel når vi er på tur andre steder der vi er helt avhengige av å ha han i bånd. Men luftegården er svær da, og han har utsikt i alle himmelretninger. Full kontroll.

Og med dette har Gringo offisiellt åpnet Påsken 2024

Gringo er så fasinert over vann, og gjerne det som er på bunnen av en blomstervase. Han gjør alt for å få komme til.
Han har heldigvis ikke satt seg fast enno, men det har blitt en del ødelagte blomster og vaser og mye vann utover bord og gulv.
Og vann som drypper fra bordkanten og ned på gulvet er maks spennende…

Båter er også interessante, og må kontrolleres

Så koselig å få besøk i påska.
Heidi og Kristian setter pris på rykende ferske vafler og lokal pærebrus.
Håper det blir en tradisjon.

Ut på tur i den mosegrodde og uberegnelige steintrappa.
Den er litt skummel når du kommer hit i mørket og skal bære masse ting inn fra bilen. Gelender er bra, men når man bruker alle sine armer til å bære…
Legg merke til omgivelsene på dette bildet, her vil det bli radikale endringer snart

Kos og avkobling

Dompap-par i plommetreet

Et lite hverdagsblinkskudd.
Når moren kommer hjem fra jobb, sitter Gringo alltid klar til å ta imot meg. Enkelte ganger hopper han opp på ryggen min, og blir sittende. Velger å tro det er gjensynsglede

Gringo er der det skjer, og elsker å være med på systua for å hjelpe til.
Ny pute til Strand

Var en tur på BrukOm og fant et søtt lite skap. Det måtte oljes selvfølgelig.
De bildehyllene fra Ikea passa godt med sukkulenter og kjeramikkbilder på

Hjemmehelg og tur til Grønlia i bymarka Trondheim 28.april

Gringo ser Firfisle for første gang.
Ikke noe feil med jaktinstinktet iallefall. Fanga en til slutt, da Firfisla sprang over veien og rett i føttene til Gringo. Gringo stod på den med framlabbene, men da han skulle løfte ene labben for å se så stakk den av, like hel, men sikkert med hjertet i halsen.
Det hadde moren også forsåvidt

Tur til Elgsethytta 4.mai

Tilbake på Strand. Gringo bryr seg ikke så mye om det regner, han er ute i luftegården likevel. Men det er godt å få komme inn å tørke opp

Det er 9.mai og for Drømmemannen og Toillåtkjærringa er det slutt på hvile og idyll på Strand.
Vi har nå starta forberedelsene til det virkelig store prosjektet vårt her ute.
Det første steget er å tømme vedboden for uhorvelige mengder ved. Heldigvis fikk vi stabla det inn i garasjen. Vi har nok ved til flere år framover. Tusen takk pappa Sivert, det er mye varme og omtanke her.

Det blomstrer godt i Mamma Jorids blomsterbed 10.mai

Når Drømmemannen inviterer Toillåtkjærringa med til Kristiansund på tradisjonsmat på Sjøboden, takker man selvsagt ja. Baccalao og Blandabaill

Gringo har lagt sin elsk på denne flate steinen som ligger over veigrøfta. Her må han legge seg neppå hver gang han går den faste turruta si på Strand

Toillåtkjærringa er så gla i våren.
Det spirer og gror, våkner til liv. Alt det man gleder seg til ligger framom en.
Alt er nytt og ubrukt ennå.

Hurra for 17.mai!

Gringo liker ikke reker, han kommer bare bort for å lukte på. Han spiser kun pusemat, vil ikke ha noe annet

Gringo har fått sine egne bobler han feirer med.
Her er han på fylla med Kattemynteplanten sin

Det er her vi kommer til sakens kjerne. Årets store prosjekt.
Det urstygge, svaiende, skakke, råtne og dominerende vedskjulet på høye heler må rives. Her har toget for oppussing og vedlikehold gått for flere årtier siden.
Den er bygget med underdimensjonerte bærende materialer i utgangspunktet. Og pilarene under har mista balansen. De ble stabilisert ved hjelp av stålstag boret fast i fjellet under en gang i tiden, men all annen bærende konstruksjon har sviktet underveis. Nå truer den med å velte seg utover den lille boden nedenfor, og det føles ut som man er på sjøen når man går på golvet der inne. Redd for å trå igjennom.
Ikke har vi bruk for den store boden heller, det er mer enn nok plass i garasjen til å stable veden vår. Siden vi bruker stedet som fritidsbolig har vi mer enn nok lagerplass i garasjen og i den lille boden. Mulig behovet hadde vært annerledes om man hadde bodd her fast.

Men det er ikke bare bare å rive vedskjulet.
Vi er skeptisk til hvor mye vi kan ødelegge det før det kollapser helt. Vi ønsker ikke å ødelegge oss på jobben, og vi vil gjerne skåne den lille boden rett nedenfor.
Vi har tenkt mange tanker rundt dette, og grua oss skikkelig, men vi må bare sette igang.
Vi starter forsiktig, og føler oss litt fram.

Vi bestemmer oss for å la den gamle stabelen med grovt materiale ligge til vi har revet ferdig. Tror den stabiliserer litt.
Og vi er veldig sikre på at vi ikke skal klatre opp på taket for å rive av takplatene.
Brekkjern og gardintrapp fra innsida blir løsninga. Heldigvis er platene fryktelig tynne og lette å rive av takspikern. Ikke god arbeidsstilling å stå slik å jobbe med hendene over hodet, men det går. Man lærer seg smarte metoder underveis og kommer i flyten.

Bordkledningen var festa skikkelig med mange, svære rustne spiker. Pill råttent alt sammen.

Så langt kommer vi før vi må reise hjem til jobb og hverdag.
En rekker ikke mye på 2 dager. Men vi bestemmer oss for å låne oss litt mer skikkelig verktøy til neste gang. Bajonettsaga vi har var for spinkel. Og vi må planlegge litt mer på hvordan vi skal komme til og få løsnet de siste takplatene. Gulvet under der er skikkelig dårlig, og gardintrappa er veldig ustødig der.

Så kommer den nye plenklippern i posten, og det var jammen meg på tide. Plena har vokst helt villt mye denne våren.
Jeg ønska meg en batteridrevet superklipper med framdrift, og denne har kommet ut best i test og hadde en grei pris. Kjøpt på komplett.no
Så slipper vi å kjøre rundt med bensinkanne i el-bilene våre, blir kvalm av lukta. Og så er den meget stillegående.
Stort batteri, med kort ladetid. Fungerer utmerket til vårt bruk. Vi har mye plen på flere nivåer, med en bilvei imellom, så robotklipper har ikke vært et godt alternativ. Dessuten er det ganske bratt enkelte steder.

Gringo har havna uttpå igjen. Dagfylla i helga også

Med sterkere verktøy går det radig. Vi deler opp veggene og takstolene i seksjoner og sager kontollert ned. Veggen mot den litte boden har vi festet med tau i bilens hengerfeste. Veggen er veldig topptung og ustabil, og vi er redd den velter utover.

Tabbe!!! Her skulle jeg filme at Drømmemannen trekker ned den siste veggen. Trykka på feil knapp jeg da vettu. Men selve rivinga gikk heldigvis helt etter planen.

Rivinga av selve vedskjulet ble en suksess.
Alle våre bekymringer ble ingenting av.
Vi klarte det uten skader på oss selv eller nærliggende bygg.
Etter å ha partert den siste veggen, står kun gulvet og søylene/pilarene att.

Men det svaiende golvet var ikke medgjørlig da vi skulle starte rivinga av det.
Plankelaget var dekt med tynne sponplater som var nitidig stifta fast i underlaget. Da vi prøvde å bryte det opp med brekkjernet smuldra det bare opp. Bajonettsaga fikk vi ikke brukt pga søylene og de tykke bjelkene under plankelaget.
Vi var nødt til å legge en ny plan.
Og vi måtte finne en løsning på hvordan vi skulle få kjørt bort den store haugen med råtten, demontert vedskjul. Noen ganger skulle man ha hatt en traktor med henger.

Mens vi legger en ny slagplan for å få plukka ned gulvet på Strand, går vi en ny tur i Bymarka Trondheim.
Denne gangen til Lavollen.
Og her venter en rar opplevelse. Vi trodde vi skulle få se geiter som nylig var sluppet ut på beite, men neida.
Midt på tunet spankulerte det en Røy (høna til Tiuren). Den gikk imellom folkegruppene og familiene der, og straks det kom nye folk, gikk hun og møtte dem også. Hun kom så nærme at vi fikk studert henne nøye, og hun godtok at man klappet henne. Noen strakk ut vingene hennes for å se om hun var skadd, men ingenting tyda på det.
Gringo var utav vogna si og gikk litt rundt benken da vi drakk kakao, han fikk våtmat og kos som vi pleier når vi er på tur. Men da Røya nærma seg, syns han at det var best å hoppe oppi vogna igjen. Stor fugl er ikke noe særlig stas altså
Toillhøn si æ bærre.

Nei, da er det bedre å slappe av i vasken på Strand syns Gringo.

Vi skriver 16.juni og kun pilarene står igjen.
Etter ei uke med regn, ble platene på gulvet såpass møre at vi fikk løsna dem fra plankelaget. Litt som å skrelle appelsin og prøve å få til den største sammenhengende skallbiten,
Nå må vi begynne å legge en plan på hva vi skal gjøre med dette området der vedskjulet har stått.
Jeg ønsker meg IKKE mer plen, men heller en trygg trapp, både sommer og vinter. Gjerne med en platting og noen blomsterkasser, sittebenk osv. Et trivelig og lunt uterom.
Området er stort og bratt, er fullt av gjørme, ugress og ei steinur/fylling bak.
Og hvordan skal vi få fjerna pilarene?

Vi trenger en pause. Vi er slitne etter intens riving og tenking og bekymringer. Vi pakker kofferten og tar ei uke på Sardinia. Gringo skal for første gang bo på hotell uten moren og far.

Gringo skal på Malvik kattehotell Den høye Hale. Der får han eget rom med utsikt, tilgang til fellesrom og 3 store luftegårder. Det blir veldig spennende å se hvordan han oppfører seg mot de andre kattene, om han blir så han trives. Vi har prata med hun som eier og driver kattehotellet, og vi har lest anmeldelser og sett bilder av de som har vært her tidligere. Så vi er ganske trygge på at Gringo er i beste hender, at det blir en god erfaring å ta med seg videre.
Men det er Litjguten vår da.
Skal tro hva han tenker når vi kjører han dit og bare forlater han der med bare ukjente folk, andre katter, og helt nytt sted. Blir det sånn at han savner moren og far på natta? Eller er vi glemt så snart vi går ut døra?
Mammahjertet er litt sårt

Heldigvis får vi jevnlige oppdateringer og bilder fra den Høye hale.
Gringo brukte litt tid på å venne seg på sin nye tilværelse. Han sørget litt i starten, og var meget skeptisk til sitt nye hjem.
Hotellpersonalet har tatt seg godt av han og gitt han mye kos, og etterhvert ble hotellet en bra plass å være. Han var snill mot de andre kattene og fikk gå fritt rundt omkring. Etterhvert flytta han på egen hånd inn på et familierom der det bodde flere katter sammen som allerede var samboere hjemme.
Her er et bilde fra dette rommet.
Driveren av kattehotellet sa han var den største katta på hotellet, men også den mest forsiktige, og bare snill.

Drømmemannen og Toillåtkjærringa dro med fly fra Gardemoen til Alghero på Sardinia.
Vi kjørte bil ned til Gardermoen, overnattet på hotell og tok flyet som gikk kl 07.00. Parkering var forhåndsbestilt, og bare 2 minutter å gå unna Terminalen.

Det var ikke stappfullt av turister i Alghero da vi ankom. Mulig det var veldig tidlig i sesongen.
Det var godt å slippe å stå i kø alle steder. Og vi fikk plass på alle restauranter vi møtte opp på.
Vi er vel ikke veldig god på stappfulle bygater og partyturisme. Vi skulle bare koble av og nyte god mat og god drikke i vakre omgivelser. Bare kose oss sammen.

Men det var veldig rart å reise på tur uten Gringo da, Han bruker å være med på uterestauranter i trilla si, plassert mellom oss ved bordet.
Men det hadde nok blitt for varmt.
Og vi ønsker ikke å ha han med på fly.
Men det var lokale puser overalt.
Denne hadde fast plass på det ene torget i gamlebyen.
Var ikke interessert i kontakt med folk, ville bare slappe av der. Men reagerte kjapt med høy rygg og oppblåst, struttende pels da det kom hunder for nærme.
Liten men knalltøff

Gamlebyen i Alghero minte oss mye om Visby på Gotland. En forvarsmur rundt byen mot trusler fra havet, smale smug med brostein, murhus og masse små fortausrestauranter.
Skarven som satt og sola seg på fjærasteinene, og masse små katolske kirker og klokketårn.

Her er det mye historie fra steinalder, gjennom romertiden, det bysantiske riket, middelalder og verdenskriger.
Fisk og sjømat er på øverst på alle menyer. Men også ost, øl, vin og landbruksvarer er de selvforsynte med

Toillåtkjærringa er vel det man kan kalle matnysgjerrig.
Elsker å smake på all slags mat. Og søker alltid lokale tradisjonsretter, det som er typisk for stedet man besøker.
Sardinia var full av tradisjonsmat, og de er stolte av det.
Her på øya produseres og dyrkes det fantastisk mat og råvarer.
Spekemat, sjømat, fisk, tomater, ost, øl, vin, bobler, kjøtt fra både storfe, svin og sau. En lokal variant av pasta, som var formet som små kuler. Og det flatbrødet…..
Og jeg fikk servert hvitvin som smakte rødvin. Hadde jeg hatt bind for øynene hadde ingen klart å overbevise meg om at vinen var hvit. Merkelig, overraskende og nydelig på smak.
Absolutt en smaksopplevelse rikere.

I havna lå det masse ulike båter, alt fra superyachter, seilbåter, små utleieribber, gamle husbåter, båter som frakter turister rundt på delfinsafari, bortgjemte strandperler, undersjøiske grotter og til fyrtårn, og gode gamle fiskebåter. Vi var aldri så tidlig oppe at vi så fiskerne kom inn fra havet med fangsten på tidligmorgenen, men det satt en og annen fisker og rensa og reparerte garn da vi gikk forbi.
Men vi var innom fiskemarkedet, og det var rikholdig. Mye rar fisk jeg ikke har sett før iallefall. Og masse blekksprut.
Nå er vi vel ikke veldig interessert i båt, utover det å beundre utseende, størrelse og tekniske installasjoner, men prøver å finne hverdagsøyboeren, de lokale. Føle litt på hvordan det virkelige livet her er.

Det var veldig frodig her, kanskje fordi det var tidlig på sommeren ennå. Og det er nok fuktigere luft her ute i havet enn på fastlandet.

En halvliter med havutsikt, servert på Italienske flis

Det er ikke bare Gringo som ligger på bordet…

Nede ved enden på bymuren, rett ved havna gikk vi oss på et hospits for eierløse katter. Der fikk de tak over hodet, rent vann og kattemat. Så litt ut som det var spesielt egnet for kattemammaer med kattunger.
Ikke greit å være husløs pus, men her får de et lite pusterom.
Håper noen tok seg av dem slik at de ble kastrerte og fikk vaksiner.
Så søte pusonger

Hotellet vårt lå på stranda, og 1,6 km fra gamlebyen.
Stranda var superfin, men det lukta fis.
Vannet var veldig klårt og rent, ingen tarmbakterier osv.
Vi fant ut at det var en spesiell type alger som spiste bakterier som var skyld i lukta av svovel.
Vi bada og koste oss på stranda vi, men har ikke tålmodighet til å ligge i ro på ei solseng i flere dager på stranda uten noe aktivitet. Så vi var ofte ute og gikk langs strandpromenaden inn til gamlebyen.

De beste restaurantene lå i nærheten av hotellet vårt, nede ved stranda.
Vi brukte google og fant de høyest rangerte restaurantene der. Og det stemte godt med vår smak.
Vi sitter igjen med en positiv opplevelse av spesielt folket. Servicen er ekte og faktabasert, utført med stolthet. Ingen overdreven, pågående og overflatisk service. Ofte er det sterke, stolte kvinner som driver forretningen.
Og det som overrasker oss mest er hvor lavmelte og rolige og ordentlige folkene her er. Vi trodde Italienere var et litt støyende og bråkete folk.
Men de er veldig engasjerte i fotball. Alle restauranter og serveringsplasser hadde en storskjerm med fotball-EM. Og det hørtes, men det skulle bare mangle.
Vi ser hvor viktig familie er her, og de samles alle sammen rundt matbordet og spiser masse og lenge.
På restaurantene vi var på fantes det nesten bare langbord, iallefall inne. Vi satt oftest på uteserveringa, og følte på den gode stemninga innenfra.
Gelato (Italiensk is) derimot, er fryktelig oppskrytt. Vi liker norsk fløteis bedre.
Is passer ikke i det hele tatt i 30 graders varme, den renner bare bort før du rekker å spise den.
Gelato smelter til sukkerlake, norsk fløteis smelter til fløtebasert vaniljesaus.

Alltid båter å se der ute på havet

Her blir solnedgangen «spist opp» av havdisen. Ganske spesielt. Men husk vi er på ei øy midt ute på havet

Borte bra, hjemme best. Det syns både Gringo og vi.
Gjensynsgleden var stor da vi hentet Litjguten vår på Den Høye Hale.
Han satt ute i luftegården da vi kom, og kjente straks igjen stemmene våre før vi rakk å komme inn til resepsjonen. Vi så han ikke, men hørte han mjaua på oss. Og dermed satte de andre kattene i gang også. Det var som de sang: «Gringo blir henta, Gringo blir henta». Akkurat som i barnehagen.
Da vi kom inn, kom han stormende.
Det tok litt tid etter vi kom hjem før han fikk fordøyd alle sine opplevelser. Han var ekstemt stressa, og så ut som om han lette etter de nye kattvennene sine. Han hadde store problemer med å falle til ro, og da han la seg på sofaen tok det ikke lang tid før han bråvåkna og måtte få bekreftelse på at vi var der og at han var hjemme igjen.
Men etter noen dager kom han inn i hverdagsrutinene igjen og ble den samle gamle gode gutten vår.
Tror nok at han har hatt det kjempefint på sin sommerferie, og at han har vokst på opplevelsen. Ser han oppfører seg helt annerledes i møte med andre katter nå, og setter mer pris på kosestunder.
Vi velger Den Høye Hale neste gang også, og vil på det varmeste anbefale det til andre puser.

Men så var det den svære stabelen med demontert vedskjul på Strand da.
Gringo fikk litt kvalitetstid med kattemynten sin, mens Drømmemannen og Toillåtkjærringa kjørte 4 bilhengerlass til reMidt på Liabøen. Det var lørdag og åpningstia var 9-14. Første lass ble levert kl 9.10, det siste kl 13.10
Jepp, det var en bråstart på hyttelivet etter sol og strand på Sardinia.
Men nå var den bekymringen også borte.

Drømmemannen er så glad i rips med vaniljesaus, og så har det seg sånn at vi har et svært ripsbærtre i hagen på Strand. Ripsa var modne, og da måtte vi plukke og renske da, så vi kom bærtrosten i forkjøpet.
Det var litt koselig og sitte ute og renske rips, ikke sant Drømmemannen min?
Kommer du på besøk kan du risikere å få servert rips med vaniljesaus, vi har fryseren full

Sommeridyll på Strand

Det er 19.juli og vi starter sommerferien vår på Strand.
Vi har planer om å bruke deler av de tre ukene til å jobbe med å bygge ny trapp osv der vedskjulet sto, men har også lyst til å kjøre en tur til Ålesund og omegn med hotell overnatting. Denne gangen skal Gringo få være med. Og kanskje, hvis været tillater det, tar vi en fjelltur i Grimsdalen på Dovrefjell. Der er det fin sætervei å trille på, og passer godt for vår lille familie. Alt utstyr er med, slik at vi slipper å kjøre hjemom for å hente.
Mulig Gringo er i ferd med å utvikle et rusproblem… han er allerede i gang fra fredag kveld.

Heldigvis har vi en trelastbutikk på Vågland, Byggtorget Rolf Maridal, som også leverer på rett på tomta. Konkurransedyktige priser, bra kvalitet, super service og ca kr 320,- i frakt.
Det lasset der hadde blitt mange turer med bilhenger tur/retur Obsbygg på Tiller.
Og det er kjekt å handle lokalt, regner med dette ikke er nok så vi må nok bestille et lass til.

Vi er i gang med den mer konstruktive delen av prosjektet. Drømmemannen snekrer på oppdrag fra Toillåtkjærringa, og kommer med særdeles fornuftige innspill og rettinger på Toillåtkjærringas ville ideer. Drømmemannen er amatørsnekker, men har ganske god erfaring med ulike plattinger. Og sjøl om Toillåtkjærringa er fryktelig vanskelig å overbevise om at andre løsninger enn det hun har tenkt, kan vel så smarte, så har ho forstått at det er lurt å lytte til gode råd fra Drømmemannen, i allefall innimellom.
Første del av jobben er hvordan komme seg til den lille boden i bare sokkelesten.
Vi bygger en platting, selvsagt, mellom terrassen og boden. Ett nivå opp i høyde i forhold til dagens steinheller, men mer riktig i forhold til inngangen til boden, og terrenget forøvrig. Bare vent og se.

Ramme først, og «spikerslag» og så ugressduk under terassefjølene.
På høyre side skråskjærer vi platten, og lager trapp ned mot hagen bak huset. Der ripsbærtreet bor vettu. Til venstre blir det grusgang og platting og trapp videre.

Se her da, verdens beste Mamma har strikka pute til oss.

Og hvor går veien videre fra her?
Toillåtkjærringa liker å planlegge og tegne arbeidstegninger for å fortelle hvordan hun ser det for seg det skal bli, Drømmemannen sier det ikke går an her. Vi må se på terrenget og bygge ut fra det, sier han. Og da blir det en del diskusjoner da, og selv om vi mener det samme er det ikke alltid like enkelt å formidle akkurat det. Men Drømmemannen er supertålmodig, tar alle mine ideer seriøst og forklarer veldig godt hvorfor ting må gjøres på en annen måte. Ofte er det Toillåtkjærringa som er bekymra for at ting ikke blir solid nok, stødig nok eller nøye nok, og da forklarer Drømmemannen tålmodig at jo da, dette holder i massevis, det vet jeg. Det her ligger i ro, det sklir ingensteder, belastningen er ikke den vegen, men nedover. Her står det på fjellet. Alt dette tilsammen låser det av og gjør det stødig og sikkert. Og Toillåtkjærringa ser jo at Drømmemannen har rett. Men innimellom hender det at Toillåtkjærringa kan bidra med ei bedre løsning hun også,
Drømmemannen er alltid raus og sier at dette får vi til sammen.

Denne plattingen er vel egentlig ikke en del av trappa ned fra parkeringsplassen, men mer en platt i stedet for ingenting der.
Vi tenker å bygge starten på selve trapp opp ett nivå til venstre for denne, men hadde vi strekt den helt ned til lilleboden hadde den blitt så veldig høy og ruvende. Den hadde kommet langt opp på veggen til lilleboden, og det hadde blitt litt rart.
Plattingen her forankrer vi i fundamentet til lilleboden, og da kan vi bygge videre på denne. Lilleboden er støpt fast solid rett på fjellet her, så den tåler masse.
Mulig vi kan få til en koselig liten sitteplass her mot lillebodveggen?

Vi blir enige om hvor lang, høy og bred platten skal være.
Vi famler oss litt frem, diskuterer og blir enige. Noen ganger oppdager vi feil og må ta opp igjen og starte på nytt.
Men det går sakte men sikkert framover.
Vi innser vel allerede her at dette kan ta tid.

Vi er stort sett heldige med været, men plages med klegg og knott.
Vi fikk skikkelig gjennomgå da vi skulle bryte opp pilarene, og bære dem opp fra gjørmehullet og opp på parkeringsplassen.
Fikk lånt oss ei skikkelig vinkelsliper, slik at vi fikk kutta stålstagene, så det gikk nogenlunde greit.
Toillåtkjærringa ble litt engstelig da det kom litt røyk opp fra bakken, så da tok hun vannkannen og dynka bakken med vann, bare for å være sikker.
De pilarene var så uhåndterlige og tunge, og det var så sleipt og glatt der i gjørma, men samtidig var vi dritsure på grunn av alle kleggbitta, så vi løfta dem opp på ren trass.
Fy faan for noe dritt. Klægghelvett!

Det er mye god motivasjon i lokal, iskald pærebrus.
Vi fortsetter til neste nivå og hovedplattingen. Det er her selve trappa starter.

De hullene der er det mange som har undret seg over. Vi skal bygge bunn i dem, legge på grusarmeringsmatter og fylle de med grus. Dette for å unngå å skli på superglatt treplatting i vinter. Bare vent så skal du få se hvordan vi gjør det.

Plutselig er vi i gang med første trappetrinn.
Og se, det passer akkurat å sitte ved lillebod-veggen uten å stange hodet i takrenna. Perfekt!
Men vi må gjøre noe for å skjule den steinfyllinga i bakgunnen.
Da Toillåtkjærringa satt hjemme og tegnet ideer, hadde hun en plan om å putte inn noe mer stein, plante noen stenbedsplanter og legge inn ledlys.
Men når vi ser steinura i virkeligheten, så ser vi at den er bare ei stygg fylling.
Dessuten bor det to padder inni der, og de vil vi ikke ødelegge hjemmet til

Vi er alle slitne når kvelden kommer, men ved godt mot.

Andre trinn i trappa, og vi har et stykke igjen til vi når opp på toppen.
Her må vi holde tunga bent i munnen.
Hvor mange trappetrinn trenger vi før vi når bort til kanten av toppen, og stemmer da høyden med terrenget der oppe?
Vi vil jo at trappetrinnene skal være nogenlunde like både i steghøyde og dybde. Her blir trappa virkelig til underveis, og det blir mer prøving og feiling, og mye tenking. Vi er langt fra proffe på dette.
Vi står og sklir fremdeles rundt i gjørme, og kleggen elsker oss. Dessuten er vi snart tomme for skruer.

Da passa det veldig godt med besøk. Datter Heidi og Svigersønn Kristian var ikke tunge å be med på en tur på Biltema og Obs bygg i Kristiansund.
Vi hadde lenge tenkt å kjøre runden til Kristiansund via Tustna, og nå var tiden inne for litt sightseeing. Vi tok lilleferga fra Hendset til Arasvika, og kjørte over Ertsvågøya og gjennom Tustna. Bildene over er fra ferga Tømmervåg til Seivika.
Det var så fint der ute, masse holmer og små øyer utover mot havet, små fiskevær og fyrlykter.
Neste gang må vi besøke Smøla også.

Samme sted, samme motiv, 14 års mellomrom. Klippfiskkjærringa.
Enn det, at det er 14 år siden vi var i Kristiansund for å se på Kaptein Sabeltann da han var på miniturne her i forbindelse med åpninga av Atlanterhavsbadet.

Gutan på kaia

Da har fylt på med både terasseskruer og større skruer til ramma og bæringa. Ingen grunn til å stoppe opp

Fire trinn opp og vi har ennå ikke kommet oss borttil kanten på toppen. Og hvordan skal vi sikre selve kanten slik at den fyllinga ikke sklir ut.

Det finnes ikke en eneste god arbeidsstilling oppe i trappa. Det eneste positive er at vi har kommet så langt at vi slipper å skli rundt i gjørma. Og når det er overskya og litt regn er kleggen borte…..men knotten derimot…

Gringo har vært veldig tålmodig lenge, han er ute i luftegården sin mens vi jobber med prosjektet vårt.
Han mjauer på oss innimellom for å få kontakt, og vi har dårlig samvittighet for en litt forsømt pus.
Prøver å få til en spasertur til kvelds, etter at varmen har gitt seg litt.
Vi har godt av å strekke litt på bena alle sammen

Ny, kreativ liggestilling

30.juli Får vi en ny leveranse av materialer. Vi er tomme for terrassefjøler, og har med det samme bestilt spiler og konstruksjonsvirke for å bygge blomsterkasser. Vi har også bestemt oss for å skjule steinura, heretter kalt Paddeborg, med en spilevegg.

Vi kom til topps med riktig høyde og med en platting øverst som går ut fra terrenget og dekker avstanden fram til øverste trappetrinn. Den er festa godt innpå terrenget oppe ved parkeringa og avlaster presset på selve kanten slik at den ikke glir ut

Og vi er i gang med bakveggen og rammeverket til blomsterkassene.
Men hva gjør vi med avstanden mellom veggen og toppen av Paddeborg. Der kan man falle nedi

Spiler er gøy.
Det går ganske radig å få laget blomsterkassene og spileveggen bak. Vi avpasser høyden og lengden på kassene med trappa og plattingene, og bruker ei eikelist som vi legger mellom spilene for å få riktig avstand hele veien.
Vi har planer om en sittebenk mot veggen av lilleboden, og ønsker at sittebenken og den nederste blomsterkassen skal ha samme høyde.
Vi tar mål av hagestolene for å finne passende sittehøyde.
Blomsterkassene er 50 cm dype ut fra veggen. Det var et poeng å ha de så store som mulig for at ikke frosten skal ta knekken på plantene.

Vi har bestemt oss for å legge tak over Paddeborg, men er fortsatt i tenkefasen på hvordan vi skal gjøre det uten at Paddeborg kollapser. Det må også være så solid og stødig at man kan gå på taket

Drømmemannen foreslår at Toillåtkjærringa og Litjguten går tur mens han bygger sittebenk.
Det klarer han uten hjelp påstår han, og så får vi en liten pause for å tenke på hvordan vi skal konstruere taket over Paddeborg

Drømmemannen altså.
Han var ferdig med sittebenken da vi kom tilbake fra tur. Og den ble helt som jeg hadde håpet.
Toillåtkjærringa hadde allerede kjøpt puter og var snar til å finne de fram, sammen med ei gammel lykt og noen telys.
Ble ikke det et litt koselig hjørne?

Det hjalp med en liten tenkepause, for nå har vi det klart med taket over Paddeborg.
Her ser du tydelig avstanden som vi var nødt til å dekke over

Paddene våre har fremdeles masse muligheter til å komme seg både inn og ut av Paddeborg, både nedover på siden mot hagen og under platten vi har bygget.

Prosjektkontolløren er på inspeksjon.
Ser ut som om det er godkjent

Denne har jeg ikke sett før.
Ca 5 cm lang og skikkelig svimete. Spørs om han hadde vært bortpå kattemynten til Gringo.

Her er vi i gang med Toillåtkjærringas ville ideer.
Hvordan lage ei sklisikker tretrapp.
Veldig inspirert av tv-programmet Tid for Hage på TV2, der de laget grusganger i en hage. Grusen ble stabilisert av en slags matte med små rom og fiberduk i bunn. Matten gjør at grusen holder seg der den skal være, og du kan gå i grusen uten å synke ned i den. Du kan tilogmed kjøre rullestol på grusen uten problemer.
På Tid for Hage laget de riktignok grusganger i plena, men Toillåtkjærringa mener det er mulig å videreføre dette til platting og trappetrinn også.
Selvfølgelig har de ikke slike matter på butikkene i Trondheim, så vi måtte bestille på nett.
Kastanjehagen.no hadde slike som ble brukt i Tid for Hjem.
Vi integrerer en boks/kasse i plattingen, med en slags sengebunn. Viktig med mål som stemmer med lengde og bredde på mattene.
Selve matta er 2 cm høy, og det er anbefalt et topplag med grus som ligger ca 1-1,5 cm over matta. Så da måtte vi beregne ut fra dette hvor vi skulle plassere bunnen.
I tillegg bør det være en liten avstand mellom fjølene for drenering av vann, men ikke så stort at grusen stikker seg igjennom duken i bunn og ut under platten.
Vi trenger ingen lekkasje av grus, kun at det ikke blir stående vann i bunnen av kassen.

Her er matta. De finnes i ulike dimensjoner. Vi valgte den som er 2 cm høy. Perfekt til vårt bruk. Den som er 3 cm dyp tåler at du kjører lastebil på den når den er fylt med grus, men vi skulle bare gå på deni. Mattene tåler -30 grader. Selve rommene er laget av et plastmateriale, og det er enkelt å tilpasse størrelsen ved å skjære med en skarp tapetkniv. Duken er solid limt fast i plastrommene
Våre matter er 80 cm x 120 cm

Jammen meg ser det til å funke gitt. Må innrømme at vi var veldig spente på dette.

I utgangspunktet planla vi å bruke elvegrus eller lignende. Det er jo det de bruker i alle slike hageprogrammer. Men det var ikke enkelt å få tak i her på Vågland. Vi kunne dra inn til Kristiansund på Byggmakker og kjøpe 20 kg-sekker til kr 169,- men vi droppa det.
Vi kunne selvsagt ha plukka stein i fjæra, men da har vi vært nødt til å sortere ut riktig størrelse på grusen. Den skulle være 8-16 mm.
Vi sto fast en stund, men plutselig tenkte Toillåtkjærringa, hvorfor ikke bare bruke vanlig hagesingel. Den er kanskje enda sikrere mot å skli på pga de kvasse kantene.
Så da avtalte vi med det lokale pukkverket å komme å plukke singel i ikea-bager. Så mye vi ville ha. Bare vipps meg kr 200,-du, sa daglig leder.
Så da løste det seg også

Elvegrus er veldig pent, men hagesingel er vel ikke så verst det heller?
Nå har vi i allefall stein som naturlig finnes på plassen her.

Det er ikke å anbefale å slippe Toillåtkjærringa løs på Jula på egen hånd. Iallefall ikke når det er salg.
Det ender som regel opp med ville ideer og pussige kjøp.
Denne gangen var det denne solcellelykta som trigget redesign-genet til Toillåtkjærringa

Syntes ikke det passa med svarte plastledninger på lampeskjermen, så da fjerna vi dem. Så også at det var en genial og enkel festemåte for tråden inni der, så da var det bare å surre på hamptråd i stedet. Det hadde vi jo liggende klar i lilleboden allerede.

Skal vi se…hvorfor måtte vi til Kristiansund igjen?
Jo! Vi var tom for stifter til stiftemaskina. Fester ugressduken vettu.
Og vi mangla masse hagejord for å ha i de nye blomsterkassene, og litt belysning for å gjøre det koselig borti nytrappa. Og kanskje noen blomsterkrukker for å markere kanten på Paddeborgtaket.
Ville ikke ha flere blomsterkasser, måtte bryte litt så det ikke bel for mye spiler.

Så vi tømte beholdninga for plantejord samt restbeholdninga av blomsterkrukker på Obs bygg, og kjørte til Plantasjen for å fylle resten av bilen med jord. Jula hadde utebelysningen, og Biltema hadde riktige stifter.
Og så ble det en Dagens Lapskaus på Fjordkroa på Aspøya mens vi lada bil

Rydder litt i Gamle blomsterbed og deler av noen rotknoller for å flytte planter opp i de nye kassene. Tenkte ikke å kjøpe noe nytt, for vi har allerede massevis av planter. Men må se det litt an etterhvert, men har flytta noen allerede.
Blomsterkrukkene er boret hull i bunn for drenering, skrudd fast i platten for at de ikke skal blåse bort, og har fått et lag med grus i bunn.

Solcellelamper fra Jula. Har plukket av dem foten som skal stikkes i jorda, og skrudd dem fast til toppen av veggen. Sammen med blomsterkrukkene markerer de kanten av Paddeborgtaket

Grusgangen mellom plattingene er ferdigstilt, også med samme type grusstabiliserend matter under.

Og slik ble den nye trappenedgangen til hagen bak huset, der ripsbærtreet bor. Skiferhellene vi grov opp da vi anla grusgangen fikk nytt liv som tråkkheller fra trappa og ned i hagen.

Kontolløren er ute på siste inpeksjonsrunde, og godkjenner herved prosjektet

Før og etter-bilde.
Ganske stor endring.
Fyflate for et voldsomt prosjekt.
Det har tatt nesten alle våre fridager siden 18.mai, 3 uker av sommerferien. Det ble ikke tid til hverken fjelltur eller biltur til Ålesund
4 biltilhengerlass med demontert vedskjul
Nesten 1 kilometer med treverk
3000 skruer
50 meter ugressduk
1360 liter plantejord
10 stk Ecco gravel grusarmeringsmatter
0,4 kubikk singel sjølplukk
1,5 liter ublanda appelsinsaft
1,5 liter ublanda husholdningssaft
Vi er dritslitne og maroder i kroppene våre.
Noen knott og kleggstikk er godt vedlikeholdt og klør fortsatt intenst ennå.
Men vi er superfornøyd med resultatet, og veldig stolte over å ha klart det.
Nå blir det bare kos framover.