En kain spæll kort når en e bærre to å, men det bli leksom itj helt såmmå svungen over påskeamrikanern da. Kinasjakk går an, men når hælvparten tå kulan i aill fargan forsvant en gång på tile 80-tale og aill vart erstatta med klinkekula i trikolor som e umule å sjå forskjæl på så kain det bli ufred i heimen etterkvart som spælle nærme sæ klimaks.
Når man ha vorre igjænnom og prøvd aill snapchat-filteran, og sendt God påske-melding te aill kjeinte og ukjeinte både på Instagram, Facebook og Snapchat, og ha drevve me sekundvis oppdatering på både Korona-status å værmeldinga igjænnom hele daan. Da een både stiv i nakken å tommeltåttn, å bittelittgrainn lei tå skjærm. På tide å finnj på nå ainnja, sammen.
Æ e no så gla ti å strekk, ha strekka i hele dag i solvæggen, å ha foinnje ut at når æ strekke så et æ minnjer gåtteri. Kaffen bi kaill teåme. Men Drømmemannen e itj lik hypp på strekking som mæg hain da, så i dag har hain støvsugd nedi putekassan! og satt utover utemøblan og gjort klar te deilige soldager på verandan.
Men vettu ka vi ha byinnjt me om kveillan? Vi skriv navn på bokstav. Vi plokke ut en bokstav i alfabetet og skriv ne aillj navnan vi kjæm på neppå kvart vårres ark. Så sammenlegne vi etterpå og får poeng for navn dein ainnjern itj har. Når vi va ferdig me aill bokstavan i alfabetet, så byinnjt vi me ting du kain kjøp på dagligvarebutikken på bokstav. Du må tru vi ha skrevve å verre ivrig. Enkel moro og god trim for cella. Å nå som aill kain vårrå me på. Har å vorre igjænnom engelske fotbaillag, bilmærka, lainn i verden, hovedstada, bya i Norge og bandnavn.
Å så ha vi laga en quiz som æ tænkt å lægg ut hær i fra i mårrå av. Dein handle om havet, å vart laga te jubbersjdagsfæstn min som æ feira i mars. Nån tå dåkk ha ailtså prøvd dein før, men det kain no vårrå arti å sjå kor my dåkk kjæmihau. Kos dåkk tart.
Det e no vel itj så gæli mang som ha unngått å fått tilværelsa si snudd på hauvve i det siste. Å da mene æ itj først å fræmst det my omdiskuterte fenomenet at vi stillt klåkka en time fram om synnjdagsmårrån nei…
Husa vår, som før va mæst brukt for å sløng ifrå sæ skolsækken å jobbvæska ti, å ta me sæg jåggesko å træningsbæggen fra, ha no plutsele vorte den trygge familiehula vår. På bilde e Drømmemannen i ferd me å sikre heimen ytterligere. Trappa får sklisikring så itj vi får nå fler som roille ne trappa. Onga, ongdomma å vaksefølk e hem omenainnj. Ailler ha vi vorre så my hem. Aillt fåregår hem, vi arbe, går på skole, studere, leke, haindle. Faktisk så bli mæsta hele lainnje vårres styrt hemant no.
Vi brukt litt ti på å ras ifrå oss. Va my okking å sutring om høttforbud, fæstforbud, fotbaillforbud å reiseforbud ei stoinnj. Men no sjer det ut som om alvoret ha søkke inn, å vi ha tepassa oss dein «nye normalen» I frøkt for å smett våre kjære som itj tåle å bli så dåle. Foreldra vår, bæssforeldra vår, dæm som ha bøgd opp det hær hærlige lainnje vi e så heildi å ha arva. Å tå respækt for dæm vi kjeinnje som jobbe i hælsevæsne. Frontsoldatan i krigen mot støgghete, så forhoill vi oss te det myndighetan råde oss te. Vi heill avstainn, vaske fengra, går tur i nærområdet, heill oss mæst mule hem, har kontorjobben, møtan å oinnjervisninga på spisebordet.
Kattan trampe roinnjt på tastatur å sovne mett i læseboka, hoinnjan får turoverdose å lære sæg snart å prat, potteplainjta drokne, frysarn fylles me hembåkkå brø å kanelsnurra, tanken på biln e te en stadighet fylt te randen tå belli drivstoff, å lakken på bilan e snart tåvaska. Det fløttes på snø med hainnjmakt døgnet roinnt å det produseres julgåvvå å påskkjukklinga for mang år fram i tid.
Ailler før har æ sjett sånn kreativitet, både te nytte å oinnjerhoildning. Facebook e foill tå tårangla kjærringa å kailla som søng å dainse på film. Folk som by på sæ sjøl. Å det e godt å sjå, at samtidi som folk forstår alvåre og tepasse sæ, så gror kreativiteten, å humorn sprudle. Det sjer ut som om vi ska slit me hærre viruset ei stoinnj framover, så æ trur at det e helt nødveindi me litt humor og latter for at vi ska kom oss helskinnja igjænnom hærre utn å få varig men på sjæla.
Vi e flenk te å hjøpes åt. Mang e i karantene eiller e sykmeldt, å dærme ha mang tå dæm som enno e på jobb fått nye og uvante arbeidsoppgava for å bidra te at hjula ska gå roinnjt. Permitterte stille opp frivillig å bidrar me innkjøp og heimkjøring tå vara. Folk renge roinnt å slår av en prat me dæm som sett hem alein, bærre for å vis omtanke. Det e vilje å varme å omsorg te å bli rørt av. På bilde får æ hjølp tå Drømmemainn me å rækk opp nå strekkalappa som vart for små. (Ailltid lett å be når nå ska plokkes soinnjt)
Æ oindres på ka vi lære tå det hær, kolles det bli når vi kjæm ut på ainnjer sia tå dein hær krisa. Æ vil tru det bli mang som må finnjsæ ainnja arbe, nye bedrifte starte opp, mang må lægg ne, og det vil nok dokk opp mang økonomiske utfordringa. Men æ tænkt mer om ka det gjær me oss, sånn inni oss? Bli det så vi oppsøke det vi har savna ailler mæst i tia hær? Fløtte folk på høtta? Bli det stappfoillt på pøbben? Byinnje vi å fårrå på besøk ått kvarainnjer mer? Tar vi oss tia te å stekk innom utn å vårrå bedd? Eiller fortsætt vi å fyk roinnt oss sjøl med energidrikken i dein ene hånda, facebookstatusen på perfekt men dritsressa, i dein ainnjera, mobiln på øre, designhoinnj i LV-hainnjvæska, me ongan i snor på slæp, å me gryende hjerteinfarkt krypan opp igjænnom læggen?
Bli det sånn at vi reise minjjer? Eiller mer?
Fortsætte vi bedriftsmøtan på Teams og Skype, eiller længte vi tebake te da vi stidd opp førri føglan feis for å stress oss igjænnom sekkerhetskontrolln å innpå et trångt fly, for så å sett å hælvglepp me auan innpå et lufttett møterom med evige powerpointshow å sur hotællkaffe, å hematt igjæn for å sovn på soffan førri dagsrevvyn?
Ha vi byinnt å trives i vårres eget sælskap så gæli at vi ha vertte følksky? Eiller bli vi hypersosial å byinnje å snakk me frammoinnjfolk på butikken å bussn? Eiller bli vi sånn som før ætte ei stoinnj? Som om ingenteng ha heinnjt? Nei, æ bærre lure… Mule det e vi sjøl som må bestæm oss for å grip muligheten vi har te å forander på oss. No som vi ha hatt det aintless ei stoinnj. Kain vi bruk det hær te nå bra?
I mårrå får vi forhåpentlevis utdelt en helt ny måna, så får vi sjå ka vi finnj på me dein da…
Æ driv no å skryte på mæ at æ e så modig, så æg sjæmmes no litgrainnj åver å fortæl dåkk hærre. Vi har ei stor brusflask leggan utpå værandan. Æ ty itj det e nå pent, ty vel egentle det sjer slasjke å rotåt ut. Det e bærre det at vi tøsj itj å bortåt å fjærn ho, nei vi sjer oss itj nå rå for ho. Det e dein ailler siste flaska me åvergjæra tomtn-øl som e att frå jul. Ei tå to som vi glømt åv da vi rydda ut jula tile i januar. Så ho legg no dær da, som en udetonert granat fra 2. værdnskrig. Det va sent en kveill i mettn tå januar. Vi ha mæsta sovna. Drømmemainn skoill opp tile å fårrå me fly dan ætter, så vi la oss i rætt ti. Så hørre æ en smeillj, et krafti drønn, som om nå stort møbel kollapsa å bekka. Å æ opp! Innpå aillj romman ni kjillarn..næh, itjnå. Reinnt opp tråppa å kjika opp… ailt såg normalt ut. Oppå hobbyromme, kanskje symaskina hadd æksplodert?!!…neida. Neivæl, koinnj æ ha drømt? Sekkert! Så æg tusla no ivei å la mæg igjæn. Drømmemainn for no me flye sett å vart bort nån daga, æ for på arbe å tedragelsa kveilln før vart glømt. Helt te da æ skoill innpå romme vi bruke som spiskammers å få ti nå ni frysarn dær. Jau røuvva, dær ha det da vel mersom foregått nå innpå, dær ha det vorre fæst! Som det såg ut!!! Det vil si, egentle så såg itj æ nå førri luggan min ranga sæ tå føtn min og vart settan fast på gølve i utkaintn tå en ultrasøt, litt uttørsjka brun dam.
Det va føst da æg såg tåppa langt uttpå gølve æ kobla det æg såg me smeille æ høurdd for nå kveilla sedda, å da kom æ på at vi hadd glømttå tomtnøl uttpå dær. Æ sa det sjø, sist gången vi drakk tå det, -no ska vi itj drekk nå mer tå hærre, no e det itj så godt længer, å vi må tøm det ut førri det bli fale. (ha glømt tomtn-øl før å, og hatt nå usedvandlige hendelsa me det). Men gjett kæm som glømt å tøm ut øle da?
Å æ som trudd æ skoill oinnjgå kattastrofe me å sætt flaskan ni en påsså! Sjå hær da! Tåppa ha vortte skøtte ut som et prosjektil tå flasktutn å sprængt sæ igjænnom påssåvæggen, rætt i take å langt uttpå gølve. Å æ ty no som æ sjer for mæ tomtnøl-fontena oppigjænnom sia på skape å væggen. Det Norske Flagget (balkongflagde) som sto lagra attme påssån va dønka tå øl og lokta gammel russefeiring. Æ må si oinnjskyld t Kongen, de va itj me vilje, å æg ha vaska flagde å lufta det godt ættepå.
Jauda, så hadd det skjedd igjæn. Godt igang me å vask gølv, skap å vægge sånn at æ kom mæ bortåt påssån me øle for å tøm ut ræstn tå flaska utn å trø mæ bløut nå mer, så oppdage æ det… Det står ei udetonert flask te, breiddjame ni påssån! Æ evakuere området midlertidig for å lægg ny plan. Kålles ska æ fårrå åt me dein ainnjer flaska? Dein kain no gå i lufta nårsomheilst! Å iværtfaill vess æ byinnje å rør på ho. I bæste faill bi æ søkkbløut å fryktelig søt, i værste faill kainj det no fårrå både fengra, øuvva å hauvv. Å æ e hem alein! Ska æ reng bombegruppa? Ka har æg tå værneutstyr sjøl? Solbrilla? Jepp! Sykkelhjælm ni garasjen, værneskon står i Buvika enno(farsken!) Rægnjakke? Nja dein e no kvit dein da.. Det ende opp me at æ rydde så æg har klar bane og fri sikt for å lur flaska uttigjænnom vindue å uttpå værandan. Forsekti å utn for my rystelsa, å utn å kom for nere løpet med øuvvan, så lirke æ flaska ut(skoilla vorre filma vettu) i sakte tæmpo. Å dær ha no flaska stått sia…
Vi befinner oss i en pussig og uvant situasjon for tiden. Permittert fra jobb i håp om å redde restene av en tidligere så økonomisk-optimistisk bedrift, og innkalt på dugnad for å verne om helsa til våre mest sårbare og utsatte. Nå gjelder det å få Norge, og verden, til å gå rundt på en slik måte at vi faktisk har et trygt og rettferdig samfunn å gå tilbake til når dette er over.
Det er litt som å være sykmeldt, selv om man ikke er i karantene. Bare at denne gangen har vi levert sykmeldinga til Erna. Vi er oppdratt til at hvis man er hjemme fra skole eller jobb pga sykdom, så skal man ikke på butikken eller gjøre andre morsomme fritidsaktiviteter. (Heller ikke reise på hytta) Er du syk så er du syk! Så om man likevel tar sjansen på en tur i butikken for å handle mat, er det med skamfølelse og nedslått blikk. Vi passer på å holde avstand og vasker hender både før og etter, og håper sjefen ikke oppdager at man har vært ute.
Og vi blir så bevisst på om de andre tar ansvar. Vi blir forferdet over hvor mange sitroner medkunden tafser på før han bestemmer seg for den riktige, og i forfjamselsen glemmer at man ikke skulle ha sitroner selv, men tomat. Og hvorfor kjøper han 3 pakker dopapir? -Skulle ikke vært lov å hamstre på den måten, usolidarisk! Stakkars den som fra naturen av er utstyrt med en nese som er sensitiv for stress og temperaturforskjeller, slik at man må snufse litt (mye) til tider. «Ha dæ hem!» Man blir sett på som en potensiell massemorder. Et nys i ene enden av butikken kan utløse et skred i hermetikkboksstabelen i den andre. Vi blir nok litt rare alle sammen i denne uvanlige situasjonen, men vi gjør så godt vi kan.
Husk det kommer en dag, når alt dette er over, da vi skal leve sammen igjen som snille, gode, staute nordmenn.
Imens må vi ta vare på hverandre.
Gode råd fra Toillåtkjærringa
-Ring en venn du ikke har snakket med på lenge. -Smil til de du treffer på butikken, de er sikkert like engstelige og forvirra som du. -Si hei til naboen, slå av en prat på avstand, spør om alt er ok.
-Gå ut en tur hver dag, friskluft gjør godt, men husk å kle deg varmt, -våren er lumsk.
-Følg faste rutiner i hverdagen. Stå opp som om du skal på jobb, spis alle måltider som du pleier.
-Dusj og stell deg som vanlig, ikke la deg forfalle!
-Få oversikt over økonomien din sånn at du kan sove godt om natta. Mye har endret seg brått. For permitterte eller de som har mista jobben sin helt, har inntekta gått ned til cirka det halve(dagpenger 62%). Dette er dramatisk for de fleste. Ta kontakt med banken din, NAV ol. for å få hjelp med dette. Vær i forkant!
-Les igjennom alle forsikringspapirer og medlemskap og avtaler, kanskje står det noe med små skrift som gjelder når du er permittert eller har mista jobben. Sjekk særlig strømleverandøren din, her kan du være forsikret, slik at du kan få hjelp til å betale for strømmen din om du blir permittert eller oppsagt.Jeg er usikker på om dette gjelder alle strømleverandørene, så her må du inn på nettsidene og lese. -Kanskje kan du justere ned km grensa på bilforsikringa di nå som bilen står hjemme? Alle monner drar.
-Benytt anledningen til å spare penger/ senke forbruket. Nå som alle fester er avlyst, og du ikke skal på jobb på en stund, trenger du kanskje ikke nye klær akkurat nå.
Transportkostnader som bom, drivstoff, parkering, tog/buss/fly-billetter går betraktelig ned. Vi skal jo være hjemme.
-Prøv å få refundert dyre flybilletter ol du ikke får benytta deg av. Det blir sannsynligvis ikke noe av utenlandsturen i sommer. -Det er en fin tanke å støtte små konsert og kulturarrangører og ikke kreve disse billettene refundert, kanskje er det ikke de store summene, og de er vel allerede betalt for lenge siden. Men ikke gå konkurs selv bare for å gi støtte.
In Flames på Trondheim Rocks 2019
-Se etter om du har gavekort og tilgodelapper liggende bortglemt. Nå kan du unne deg noe pent ved å bruke opp disse før de går ut på dato.
-Dette er ikke tiden for å ta opp nytt forbrukslån eller kjøre varmt kredittkortet for å leve i sus og dus!
Etter dyptgående studier og bred forskning på ulike måter å komme seg ned trappa på, har vi nå konkludert med at beste måte er å alltid holde i gelender ved nedstigning, sette foten godt innpå trinnet, gå rolig og konsentrert. For best mulig veigrep skal trinnene utbedres med antiskli-teip. Vi takker for godt samarbeid med HMS-avdelingen i Buvika, og Sanitetstroppen i Hjemmestyrken, Melhus.
Det e så my som e fale i nofortia Som ganske lovlydig borger hørre æ ætte det myinndighetan råde mæ te, æ vil itj ha skyilla for å ha gjort situasjon vær for nån. Så æ e no stortsætt hem om dåggån. Det e my fokus på korona. Å vi må ta innover oss alvoret i det hær, å gjørrå det vi kain aill sammen for å bidra.
MEN vi må itj glømmåv at det e my ainnja å som e fale, itj bærre koronaviruset! Kåmmihau no som vi opphoill oss så my hem, at det e nættopp hem di mæste tå ulykkan skjer. Sånn som me mæ i går aftes, da æ skoill gå å lægg mæ. Det va så my hustre som vart sagt på Debatten på NRK, hauvve va dystert og tainkefoillt, å æ høurrd at kailln va færdi å puss teinnj, det va min tur på badet så æ la da vel i vei litt for fort. Tøfflan min hadd æ stidd tu poinn salongbole, så æ hadd bærre glatt hosso på mæ. Tråpptrinna ne te 1.etasjen e tå lakkert furu. Dæskenhainnj kår æ datt! Æ tøkt leksom æ ailler vart færddi me å dætt. Det e sveng på tråppa hælvmett ni tråpphøle der, så da æ møtt væggen dær trudd æ at færden skoill stopp, men neida, æ fekk da veilta mæ videre neover silængs me røuvva først. Fokuse va å bærg mobiln som æ hoillti, å hauvve. Oppdrag vel utført. Te slutt kom æ te einnjes på tråppa, å lainnja på gølve ni gangen utom såveromme dær kailln ha voinnje å lagt sæ. Da hørre æ en forsekti og livreiddj stæmme dærifrå: «Kålles gjekk det dær?» Æ mått kjeinn ætte førri æ svart. Så æ låg på ryggen helt flat ni gølve dær som ei neroilla sjebblakak og kjeint at æ ha sli mæ besætt, røuvva å sia tå låre ha fått dein størst trøkken. Ryggen va maroder. Men æ ha heildivis itj brøtte tå nå. Dæh snakk om å fårrå nålles! Da æ reist mæ hoillt æ på å besvim, så æ ha antagele ohapa mæ rættle. Takkåpris for at di mæst utsatte kråppsdelan va godt polstra. Men no bli det tæppe i tråpptrinnan, eiller nå ainnja sklisekring.
Så kjære føllera, itj å fårrå så dåkk ohape dåkk, det e så fort gjort. Hoill høuvve kalt å hjærte varmt!
No som vi så smått byinnje å bli litt våryr, og glæ oss te det bli bært, joggeskon ska på og favorittkjøretøyet fram fra låven. Må kåmmihaug at itj aill e lik begeistra for å ut og møt verden. Det finnes en del eldre som e reiddj å usekker på omgivelsan. Ta hensyn og gjør det så skånsomt som mulig.
Adresseavisen melder om at full fyr er tatt av vrakbil på Øysand. Politiet tester stadig ut nye metoder for å få bukt med fylla, og får nå hjelp av gamle slitere. -Vi satser på bærekraftig gjenbruk, sier politimesteren. Det er usikkert om mannen ble fraktet til arresten i vrakbilen.
Du vett… når du står på hauvve å golvet plutselig åpne sæ og sug dæ ut av buksa di….
Denne siden bruker "kjeks". Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, godtar du vår bruk av "kjeks".
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.Ok
