Publisert

Prosjekt på gang

Innimellom stoppe strikkeprosjektet opp av ulike årsaka.
Sånn som med gensern på bildan over, strikka i Kauni ullgarn, stoppa det da kun montering gjenstår.
Dein ha logge i flere år i skuffa sånn no, mens æ ha grua mæ te å monter den sammen. Syns det e så trasig arbe sjø.
Men en dag snart no…

Hærre skoill bli en jakke.
Da æ starta på det hær prosjækte(for ca 12 år sia), hadd æ så go hjølp å inspirasjon av ho Elisabeth Bragstad Faaren. Ho strekka på en lignende jakke, å vi nærmest konkurrert i å strekk fortast og mæst.
Har strekka bakstykket og over halve av det ene framstykket.
Men plutsele vart det stopp. Trur æ strekka litt feil og mått rækkoppatt, å da havna æ på hælan.
Ty det e så prakke å strekk me langpinna, for da kjæm en borti armlænan på stoln hele tia me dæm å, dessutn va mønstre ganske avansert så man må konsentrer sæ hele tia. (kor ha det vorte tå mønstre hæn forresten?)
Åsså svart garn da! Mæsta umule å sjå i kveldslyset.
Nei hærren fekk æ løst te å gjørrå ferdi no snart. Kanskje om æ bytte ut langpinnan me roinnpinne å strekke fram og tebakers på dein.

Nei det hær…
Byintivei me Jølsterkofta vettu, me 4-farga mønster hele vein fra start te topp, i hærre tynne garnet!
Vart leggan i mang år dein å, 1/4-dels oppi bolen, førri æ mått kryp te korset å innsjå at æ mått rækk opp å bruk garnet te nå ænklar.
Men hærre gangen trur æ det vart for ænkelt(kjedelig) igjen, så no ha dein logge ni skoffa ett år igjæn.
Men fine farga da…

Det hær ska bli kjole.
Dein vart lagt på pause da æ skoill byinn å strekk mønster oppi roinnfellinga(bærestykket, for da må æ konsentrer mæ litt og kain itj sett å skravvel med mine kjære dansevenninner før Dancetiman på 3t. (koinna strekka erman da men…)
Så da byint æ å strekk lappa te plædd istan.
Å det plædde gjor æ færddi sjø, det legg på soffan.

Men så fekk æ litt dilla på plædd da sjø.
Å så va æ innpå en garnbutikk på nætt me belli garn… jauda!
Det hær strekke æ av et kjæmpetynt garn(Fabel fra Drops), men bruke altfor tjukke roinnpinna å strekke fram å tebakers på dæm. Så da går det i någenlunde grei fart da.
Ha komme litt over halveis no, men har litt løst te å bynnpåatt me kjolen no som æ læll sett alein å kain konsentrer mæ.

Oillgarn kjøpt på tilbud for fler år sia. Har 15 stk.
Ska tru ka hærre bli?

Bli itj hainnarbeidsledig me det første.
(har 4-5 broderiprosjekt leggan oppi ei skoff å sjø, å et fileringsnætt, å masse stoff å sy tå)

Publisert

Tiril-gensern

Tiril-genseren strekka æ i Sandnes Børsta alpakka i en hærlig varmgul farge.
Lett å kjapp å strekk.
Tjukk roinnpinne og enkelt mønster.
Å æ digge roinnfelling, for da e man færdi me gensern når man e ferdi å strekk. Ingen montering, sying me maskin å oppkløpping, kun nån sting under armhulan og fæsting av tråa.
Dein hær gensern har æ bruka my, dein e så lett og mjuk å passe varm.
Må ikke brukes når man ska lage mat. Dein loe litt.

Publisert

Ugla

Har latt mæ sjarmer og fasiner av uglan æ å sjø.
Så koffer itj hækkel nån te pynt?
Me en pose boil-in-bag med ris i bunn så står dæm stødig å.
Anbefales te førstegangsprosjekt for nye hæklera, for det e ganske ænkel oppskreft, overkommelig med arbeid, å arti resultat.

Publisert

Skinnjakke

Dein hær jakken årna æ da æ gjekk Kjole- og draktsøm på Brundalen VGS for utrule mang år sia.
Det kvite skinne/læret kjøpt æ på Protex oppi Ålen.
Klassen va på systua der på omvisning. Dæm syr spesialklea te blant ainna konkurranseskyttera.
Det ceriserosa strekka æ på strikkemaskin vi hadd på skolen.
Æ menne å komihaug at æ brukt Raumagarn fra Husfliden.
Kvar strekka-del e fora me lerrettstoff for at det itj skoill strækk sæ, men oppfør sæ mæst mule likt skinnet.
Snora i ryggen og neover erman tvinna æ sælvfølgele sjøl.
Idéen og designet e mett eget. mønsteret e det æ som ha tægna, og sjølve sammensyinga va det æ som sto for.
Dein hær finns det bærre en av.

Publisert

Det e så mangt som kain hækles…

…æ menne, en trøng itj nødveindigvis å hækkel duka, brikka, sængtæppen å grytkluta bestainndi.
Det e no så my ainna arti som kain hækles, å fylles me vatt…

Har du potta om kaktus nån gang?!
Au! Dæm stekk!!!
Det gjær itj hærran. Itj at du trøng å pott dæm om heill da men.
Trøng kun litt støvsuging innimellom.
Å så va dæm såå arti å ænkel å hækkel.

Publisert

Sy trekk over utemøblan og grillen sjøl

Et overtrekk beskytte møbla og grill mot rægn, støv og lort, føggelskit, vind og ubudne overnattingsgjesta.
Du kain få kjøpt sånne trækk mæsta aill stan dær dæm sæll utemøbla, men dæm e da så stusselig.
Som regel har dæm en kjedelig farge, og e ugjennomsiktig.
Dæm skjule da de fine møblan, putan og pynten.
Sjer ut som om en ha gitt opp og pakka bort sommern.
Dessutn e dæm ganske kostbar.

En dag æ va på Stoff og Stil å kjika kom æg over nå gjennomsiktig «voksduk»-stoff (egentle litt sånn mjuk og litt seig plastikk).
Dæm va me blomstermønster, prekka, å utn mønster.
Trur det va ca 40 kr metern for det.
Så æ tænkt: hærre må da gå an å bruk te nå arti.
Enn om æ årne trækk tå hærre?
Æ kjøpt voksduk sånn at dein rakk fra gulvet bak sofan og over, og helt ned te gulvet framom. Så sydd æ på sidestykka som va kløpt te litt som formen på sofan.
Det samme gjor æ me det som skoill bli trækket åt grilln.
Husspå det hær e itj nå presisjonsarbe, en treng itj å mål opp på millimetern.
Hærre klare de flestan å få te.
Men det e vekti at det bli solid sånn at det tåle at vindn riv å slit i det.
Dæffer forstærka æ sømman me å brætt roinnt et ganske bredt bendelbainn (sånn som en årne hæmpa på hånddukan me) roinnt sårkanten og både bakom og framom der æ skoill sy.
E så snart gjort at sømmen i sånn plastikk skli ut sjø vessitj.
Mine trekk har vara i mang år dæm.
Så sjer det trivelear ut på uteplassen, sjøl om det rægne i 14 daga.

Publisert

Prøvelappan ætte ho Mommo

Æ e så heildi å ha vekse opp me hainnarbe roinnt mæ på aille kainta.
2 bæssmødre som hækla store duka å sængtæppen, å brodert duka å bilda, strekka å bøtt lugga å våtta.
Ei mamma som sauma klea, strekka gensra å oillboksa, brodert hardangersaum, sydd lappeteknikk, mala på stentroll, sydd kostmus å ailt mule ainnja.
Tante som strekka å sauma dåkklea, å litt stør klea.
Det va leksom itj nå mangel på inspirasjon mot det kreative.
Da æ va lita va æ my inn ått ho Mommo(farmor) på kåreinnen tå huset på gårn.
Ho hadd ei lita kørg som va foill tå prøvelappa ho hadd hækla for å sjå kåss mønstre vart, kor stor dæm vart osv.
Å som æ hoill på me dæm, la dæm utover å studert, sortert å la dæm sammen att. Æ tøkt det va sånn stas.
Heildie mæ som arva prøvelappan !
Ha sydd dæm sammen te en laang løpar, sånn at æ kain ta dæm fram å bruk dæm innimellom.
Nån tå lappan e hølåt å gulna, nån e små og nån e stor å skjev.
Men for mæ e dæm en av mine mest dyrebare skatter, foill av gode minner.

Publisert

Makramé

-Frem fra glemselen

Det va superpopulært på 70 og 80-tale, aill hadd blomsterkrokka hængan i et makrameknøtte opphæng borti et hjørne tå stu.
Gjærne me store trepærla påtrædd innimellom knutan.
Nån me skjæl.
Det va handlenætt å hainnvæska, nån hadd makrame-væst, å nån dresta sæ te å gå me bikini i makramé.
Det mæste va laga i naturgarn, gjerne litt tjukt. Hamp, sisal å lin og grovt bommullsgarn.
Moteblaa va foill tå makramé.
Men plutsele va det slutt.
Aill heiman vart kjemisk rænska for akkurat det hainnarbe.
Mor å bæssmor fortsætt me hækling å strekking, det vart brodert hardangersøm å ængelskbroderi, men makrame vart glømt.
Va det porselensmaling, trolldeig og lappeteknikk som hadd skyilla? Va det de nye håndarbeidsteknikkan som tok over og fortrængt hippietias enkle knyteteknikk?

Bilde vise min første «prøvelapp». Brukt vanlig kjøkkenhyssing(bomull), og en tjukk strekkepinne te stativ.

Uansett ka som va årsaken te at aill bærre himla me øuan når det vart snakk om makramé, så ty æ det va forgæli at teknikken skoill bli glømt.
En va no itj nødt te å knyt sæ hampvæst akkurat.
Det finns jo så my pent og effektfullt garn som en kan bruk for å få te nå som passe dagens «mote» mer.
Æ va på biblioteket å fainn nå gammel bøker om makramé, men fekk bæst hjølp i å sjå på Pinterest og YouTube. Vældi greitt å sjå video på kolles en knyt de forskjellige mønstran i starten.
Så kan man jo lag sæ egne mønster etterkvart som en lære sæ aill knutan.
Nån mønster e skjekkele vanskele å få te, så det lønne sæ å start me nå som itj e så avansert og stort.
Å det e klart at jo tjukkar garn du bruke, dess fortar går det.
Det e vældi viktig å ha stødig fæste å knyt opp arbe på når du heill på, men det må heilst vårrå sånn at du kain fløtt det me dæ roint dit du vil sett å hoill på me det (feks på værandan, eiller i gostoln på stu)
Vess du e litt kreativ så finn du nå hem du kain bruk, eiller om du tar en tur på bruktbutikken å finn nå ægna pinne/opphæng. Trøng itj å kjøp nå dyrt å fænsy. Da e det likar å bruk pængan på et pent å ægna garn.
Æ kom på at æ skoill trækk opp/lim på makramé på en gammel pængpong.
Æ brukt et flamma hækkelgarn.
Å sjøl om det vart mang knuta for å få te det tette mønsteret med det tynne garnet, så gjekk det ganske radig.
Va ikke vanskele iværtfaill.
Vartn itj fin?

Å no fekk æ no løst te å knyt mæ en løpar tå garne som bli att ætte det plædde æ driv å strekke på. (Drops Fabel).
Æ love å lægg ut bilda.