Når sola skin så bi æ så lat. Æ har foillt fokus på å samle så mang solstråla innpå D-viaminlageret som mule å bænke mæ ned i solvæggen me kaffe å boinnjing. Dær kain æ sett hele daan, fløtte mæ bærre ætte sola om nødvendig.
(Bruke solkræm sjø, litt…)
Men det e no mæst daga utn knaillsol hær i Trøndelag da.
Så det e no forgæli at vi itj ska koinnj bruk aillt ainnjer været te nå å. Itj å bærre kaill det innevær å støggvær.
Inni skogen e det trivele sjø, sjøl om det hagle, slattre, å rægne . En mærke itj været så godt innimellom tett i tett me gammelskog.
En ainnja teng som e forgæli e at man itj kjennje sett lokale turområde.
Vi e så heildi å bo hælmett oppi Vassfjellet, å kain bærre gå rætt oppi skogen hemafrå.
Vi kain vein te Vassfjellhøtta, å toppen tå Vassfjellet, men har sjett at det går stia aill stan oppigjænnom hær. Å vi ha lurt my på kor dæm føre hæn..
Så Drømmemainn å æ ha vorre på oppdagelsesferd oppi Vassfjelle i to daga på rad vi no. Mett oppi kampen mellom vinter og vår. Det smelte, det snør, det regne å det hagle mens småføglan kvitre å bækken bruse. Vi ha på oss vind og vasstett klea me oill poinnj, huv å våtta å la ivei.
Vettu det va så hærlig!
Vi gjekk på stia vi itj vesst kor ført oss hæn, oppdaga nye veie, og klart å heng me på retningen etterkvart.
Det va overraskende lite snø inni skogen, å helt bært mang plassa, så det va lett å gå. Der det va snø holdt dein oss godt, å va itj så gæli jup.
Hæli å sjå ailt det grønne, sjøl om det va bærre måsså. Kjenne æ længte te vår å snøfritt no ja.
I går oppdaga vi einda en «ny» vei når vi va på tur hem. Vi klart itj ainnja einn å prøv å sjå kor vi kom hæn, så vi fekk en flott tur. Men på ett punkt delt dein sæ å vi mått vælg retning. Å dæffer mått vi ut i dag å for å gå dein vi valgt bort i går.
Vein vi gjekk ætte starte på parkeringa på Markavolln, men istan for å gå den vante vein som føre mot Vassfjellhøtta, så valgt vi dein som starte i ainnjer einnjen tå parkeringa å går ne bak huset og over bækken og vidre mot Rødde faktisk. I går svengt vi tå en sti te venstre å havna ni grenda dær det rasa i haust.
Spennende sjø.
Vi gjekk mæsta ått Rødde i dag, men svengt tå brått mot høger og opp en stupbratt å laaaaang motbakke. Ha itj torsja å kjørdd opp hær me Volvon æ nei, da trur æ hain ha bekka attabaks.
Ætterkvart såg vi at vi ha havna ætte Pilgrimsleden, å det vart vi no eni om at det passa no godt no som det va langfredan.
Vi gjekk tå vein mett i en vinstersveng, å føldd en sti innover skogen istan. Dein va mærka me Pilgrimsleden dein å.
Å dær vart det julstæmning gett!
Enast som mint oss på at det va april va dein åpne bækken som sildra optimistisk oinnjabakk.
Men pent va det ja, mæsta som et julkort vettu.
Da va det på tide me en tur-temperert Kvikk Lunsj, ca 5 grader.
Nøttitj å eta dein hær sjokkoladen utn å vårrå ut på tur, småkkå itj nå godt da.
Ætte litt famling oppå ei myr, fant vi et kjent veikryss. Jaggu mæ kom vi fram dit vi trudd vi skoill kom fram. Utn å sjå på kartet! Nei, no byinnje vi å bli lokalkjent oppi skogen hær ja kjære.
Søkkbløut utapå klean, krølla i håret og lykkelig over å ha gått en lang tur i skogen sjøl om sola itj skein, kom vi hem og slogna mæsta fullstendi i gostoln, bægge to.
For ei følels!
