Regner med det finnes like mange svar på hva ferie er som det finnes personer.
For Toillåtkjærringa er ferie:
-Å glemme hvilken ukedag det er
-Å gå ut av faste hverdagsrutiner, gjøre noe annet enn til daglig
-Ha et avslappet forhold til klokka, ingen strikte tidsplaner og alarmer som hyler. Bestemme over tiden min selv.
-Å være utendørs så mye som mulig, hverdagen består altfor mye av å sitte inne.
-Dra til steder man ikke har vært før, og oppleve noe nytt.
-Samle på små øyeblikk, ta seg tid til å puste ordentlig og senke farten. Ta inn de bittesmå detaljene i omgivelsene og legge dem i minnebanken
Men ferien starter lenge før kl 16.30 fredag, siste arbeidsdag.
En må jo planlegge litt, finne ut hva man har lyst til å gjøre og hvor man vil dra. Reise og overnatting må bookes før det blir fullt, spesielt om man skal reise i høysesong.
Det er en del man skal øve litt på:
Kanskje man bør øve litt på å være turist? Start gjerne i egen by og spaser litt rundt.
Ta gjerne med gode venner, da er det lettere å slippe seg litt løs. Etter et helt år fastlåst i hverdagen, er man ikke helt klar for å prate med nabobordet på uteserveringa ennå.
Så er man kanskje klar for en langhelg ute i verden? Kanskje er en kjærestetur til vakre og koselige København midt i blinken. Da får man jo øvd seg på å bo på hotell igjen.
Om man virkelig vil utfordre sin norske sjel, feirer man 17.mai i Danmark.
Selvfølgelig er det masse andre nordmenn i København denne dagen, og det er helt innafor å rope «Gratulerer med dagen» til alle med norsk sløyfe eller flagg. Så får man øvd på å være grenseoverskridende sosial og ta kontakt med helt fremmede på gata i en europeisk storby.
Og man får kanskje noen tanker om litt påfyll av d-vitamin og fargestoff på beina. I mai er denne fargen ok, man har tross alt vassa rundt i blåhvit iskald snø en hel vinter, men så er det på tide å ta grep.
Om man tenker å reise til det store utland i sommerferien, kan det være greit å øve seg litt på å spise kjøtt og andre råvarer fra EU.
Dette kan være vanskelig for enkelte, men man vil da ikke være en slik som drar med seg brunost og selskapsdressing i kofferten verden rundt.
Det kan være lurt å skylle ned med rikelige mengder snaps.
Alle de involverte må klargjøres før vi reiser til utlandet. Litjgutn har allerede vært til tannrens, helsesjekk og fått sine årlige vaksiner på Anicura Stjørdal Dyresykehus tidligere i år.
Men rabiesvaksinen kan han ikke få samtidig som de andre vaksinene, det må faktisk gå 7 uker før han er klar for den.
For å dra til Sverige trenger han ikke rabiesvaksine, men siden vi var litt usikker på reisemålet og ville ha alle muligheter åpne, så fornyet vi bare Rabiesvaksinen fra i fjor. Skal man til feks Danmark må han ha denne vaksinen for å få bli med hjem igjen.
Dette gjør vi på Melhus dyreklinikk, minimum 3 uker før avreise.
Gringo var i storform på venterommet, og fikk testa både utsikten og de deilige kosepledda.
Gringo trenger litt trening i å være nær sjø og åpent vann.
Han liker ikke bølger som slår mot land, og er fryktelig skeptisk til måsen.
Han er jo en katt, og er derfor også naturlig ukomfortabel med store åpne områder uten en busk å gjemme seg under.
Så vi tenkte at et stille skogsvann uten andre badende kunne bli en hyggelig opplevelse, og trygge han litt.
Drømmemannen gjør en stor innsats her, og du kan se at halen (Gringos) er nesten oppe. Det er veldig stort fremskritt fra det vi har sett tidligere.
Så har endelig glassskyvedørene på sommerstua vår kommet på plass, kun noe småtteri gjenstår her. Greit å bli nogenlunde ferdig før vi reiser på tur.
Drømmemannen liker å snekkere. Så han kom på at vi trengte et avlastningsbord til grillen, med plass til gassflaska inni.
Og så syns vi vel at den store, solbleika putekassen i plast ikke var så vakker lenger, så da ble det nytt hus til stolputene også.
«Bittelitt» hat å beise de spilene, men Toillåtkjærringa biter tennene sammen og bidrar selvsagt med det nå som Drømmemannen har vært så flink.
Campingutstyret må være i orden.
Noe skiftes ut, andre ting forbedres eller tilpasses våre behov.
En får mange gode ideer om hvordan livet i telt kan bli enda enklere og mer behagelig underveis, så da gjelder det å huske på dette til neste gang en skal på campingtur, og gjøre noe med det før man reiser. Vi er stadig under utvikling.
Siden sist har vi kjøpt ny luftmadrass, den gamle mista futten. Vi har kjøpt ny kaffemaskin, den gamle var veldig lekk.
Ja å så var det selve teltet da. Forrige gang erfarte vi at teltet ikke var rømmningssikkert. Gringo måtte gå i sele og bånd inne i teltet, det var en åpning mellom gulvet og hovedinngangsdøra. Fatter ikke hvorfor teltprodusenten ikke hadde sydd inn en glidelås der da det er det på alle andre innganger.
Vi oppdaga det ved at en annen katt plutselig stakk hodet inn for 2 år siden. Gjett om Gringo ble ivrig.
Har spekulert mye på om dette kan løses på noe vis. Har tilogmed lett etter nytt telt som er helt rømmingssikkert, men har ikke funnet ett uten at det koster en formue.
Kjøpte ett i fjor, i Danmark, da vi egentlig skulle bo i feriehus og la igjen teltet hjemme, men ville forlenge ferien pga godværet. Men det er en god del mindre. Dessuten spjæra Gringo det i fjor da han skulle fange ei skjur som satt på taket.
Heldigvis ikke et veldig dyrt telt det heller. Tror ikke at de dyre telta til 10 000-20 000,- tåler Gringos sylskarpe klør bedre heller.
Så da måtte Toillåtkjærringa fram med symaskina da.
Se for deg å sy i et svært campingtelt med soveplass til 6 personer, ståhøyde og digert oppholdsrom. Med stengene veier det 25 kg.
Selfmade(det som het stoff og stil før) hadde solid borrelås dem. Og sannelig, med god hjelp av Gringo fikk jeg det til.
Noen ganger kjøper man noe som er superpraktisk, egentlig, og som man plutselig ser at kan brukes til helt andre ting også. Toillåtkjærringa er «ødelagt» av NRK og div østeuropeisk barnetv.
Jaja, holder vepsen unna maten ute i allefall
Gringo syns det er så moro ligge i krattet og spionere på turgåere som går forbi på stien opp til Elgsethytta i bymarka Trondheim.
Viktig å øve på sosialisering og å få litt trim før en skal ut i den store verden igjen.
Bilen er ferdig pakka og fulladet, vi har spist frokost og fått morgenkaffen vår. Gringo har spist og drukket litt, og vært på do.
Toillåtkjærringa, Drømmemannen og Litjgutn setter snuten mot Sveriges største øy, Gotland, og alle er spente hvordan turen blir.
Vi kjører om Røros og over riksgrensen ved Vauldalen, videre til Fünesdalen.
Første etappe består av mange timer i bil, vi har bestilt hotellrom på Stadshotel Ljusdal, ikke så alt for langt unna Gävle.
Fra Melhus til Ljusdal er det 415 km, 5 timer og 50minutter
Rett før vi kom til Ljusdal, kjørte vi igjennom et svært område som hadde blitt rammet av skogbrann. Regner det var i det store skogbrannåret 2018. Det hadde kommet opp noen nye busker her og der, men vi så tydelig svartsvidde og forkullede trestubber. Det var virkelig svære områder, så langt vi kunne se faktisk. Her var mye skog borte. Fælt å se.
Vel fremme på hotellrommet i Ljusdal må Gringo godkjenne vinduskarmen og utsikten. Han syns det er deilig å ta av seg sela og gå på do, drikke vann og spise mat når vi kommer fram. Koser seg skikkelig.
Vi hadde et par luftepauser underveis. Vi fant noen rolige skogsveier vi kjørte inn på og fikk strukket litt på bena der. Men Litjguten vil som regel ikke spise så mye på biltur, og han går aldri på do sjøl om vi setter frem dokassen. Føles vel ikke trygt nok, sikkert.
Ljusdal er en liten «by», bygget rundt jernbanen. De to andre gjestene i frokostsalen på morgenen etter hadde jernbaneuniform og flagg, så mulig hotellet opprinnelig var bygget for statsansatte?
Det var ikke mange folk å se i gatene, og man kan ane at det heller var mer befolket der på vinteren. Flotte ski og turområder.
Vi lada bilen ved jernbanestasjonen, masse Teslaladere der.
På hotellet var det en flott restaurant, med veldig god mat. Og mens vi satt der, ble det plutselig fullt. Mulig dette var byens eneste utenom kebabsjappa på hjørnet.
I løpet av natten hadde noen lokale bærplukkere dekorert hele bilen vår med et helt unikt og veldig fargerikt kunstverk.
Neste etappe var fra Ljusdal til Nynäshavn utenfor Stockholm. Fra Gävle blir veiene bredere og fartsgrensen høyere, og vi sluker mil. Landskapet åpner seg, og vi ser større gårder og store åkre. Været blir bedre og bedre. Gringo er supertålmodig, og klager aldri.
Fra Nynäshavn skal vi ta ferga over til Visby, en båttur på over 3 timer. Gringo har bestilt plass i djursalongen. Han sitter i trilla si hele overfarten, spiser litt og sover litt. Ser på alle de fine hundene og er fornøyd med tilværelsen. Det virker som om så lenge vi er sammen med han, så er alt bare kos.
Båten er stor og fin, man kan kjøpe seg mat i restauranten og snacks i kiosken. I djursalongen sitter vi behagelig i gode stoler sammen med andre dyrefamilier. Fredelig og god stemning.
Fra Ljusdal til Nynäshavn er det 427 km, 5 timer og 4 minutter.
Når vi kjører i land i Visby på Gotland er klokka blitt 20.00, og vi trengte å få satt opp teltet før det ble mørkt i ti-tiden.
Campingen vi hadde bestilt plass på var rett på andre siden av øya, ca 5 mil fra Visby. Vi hadde avtalt sen innsjekking på forhånd og fått anvist plass via mail. Resepsjonen stengte kl 20, så vi måtte klare oss på egenhånd.
Men det gikk jo veldig bra. Vi hadde satt opp teltet før vi, Gringo satt i trilla si og kikket på oss og gleda seg til å flytte inn.
Stor campingtomt på en trygg og rolig familiecamping, Åminne fritid& havsbad, like ved Gothem på østsiden av Gotland
Dagen etter måtte vi jo se oss litt rundt på campingen.
Etter frokost med ferske rundstykker fra lokalbutikken og nybrygget kaffe, tok vi turen ned til stranda.
Veldig fin plass.
Hvite sandstrender så langt en ser, og godt med plass.
På campingplassen var det kiosk, restaurant, basseng til barna, minigolf, padel-bane og badstu. Ikke veldig stor, tror det var ca 50 campingtomter der, og noen utleiehytter.
Dusj og do-fasilitetene var ikke fancymoderne, men alltid rene og i god stand. Aldri kø på do eller i dusjen.
Vi kjørte en tur til Visby litt utpå dagen. Vi måtte dit for å lade bil uansett, så da svingte vi nedom gamlebyen innenfor murene i samme slengen.
Visby er en gammel Hansa-by, med hus og bygninger fra så langt tilbake som 1200-tallet.
Innenfor murene er det mange ferieboliger, men det er også mange fastboende her.
Mange ruiner, masse historie, masse kunsthåndtverk, masse mat og spennende restauranter. Små, koselige bakhager med uteservering under frukttrær.
Altfor mange biler som kjører i gatene, selv om det er bare vareleveranser og fastboende som har lov å kjøre innenfor murene på sommeren, og de som bor på de mange hotellene her da selvsagt, og drosjene. Skjønner at de må være der, men de passer liksom ikke inn i bildet.
Lokaløl selfølgelig
Gotland er jo så mye mer enn bare Visby og middelalderhistorie.
Neste dag drar vi sørover fra Åminne, langs kysten, til Ljugarn.
Åminne – Ljugarn 41 km, 38 minutter
I enden av veien gjennom Ljugarn finner vi fiskeværet Vitvärs , med gamle naust, små koselige bolighus med søte små hager struttende av roser, stokkroser og pæretrær. Selve Ljugarn har vært en litt finere ferieby for de velstående siden tidlig på 1900-tallet, med milevis av hvite sandstrender,standvillaer, pensjonat strandcafeer og restauranter.
Nå råder det komplette kaos her, en svær campingplass, fulle parkeringsplasser, høy musikk fra den karibiske surfe-baren, folk og unger overalt, på kryss og tvers i gatene. Hjelpes meg.
Men vi kjørte til enden av veien, fant en plass å parkere og spaserte ned til der alle de gamle naustene lå. Like ved var et lite røkeri og fiskeutsalg og restaurant. Over veien var et lite vaffelhus, med uteservering av både matvaffel og dessertvaffel. Visste ikke at det gikk an å ha så mye forskjellig på vaffelkaka jeg. Fullt av folk her også, men likevel fredeligere og god stemning.
Det ble to vafler med rabarbra og jordgubbssylt, vispgredde og vaniljglass på oss. Gringo fikk våtfor i trilla si.
På Vitvärs fant vi rekker med små hytter med overnattingsmulighet og fantastisk utsikt mot havet. Naustene og båtene ligger på ei rekke nærmere havet.
Kanskje hyttene ble de brukt som «pendlerbolig» for fiskerne som jobbet ute på havet her i tidligere tider?
Det var satt opp lignende hytter, bare litt større, litt lenger bort. De kunne man få leie for et døgn eller to. Felles sanitæranlegg rett i nærheten.
Ved Ljugarn finner vi raukfeltet Folhammar.
En rauk er en kalkstensstatue formet av bølger, vær og vind igjennom tusener av år. Kalkstenen er forstenede koraller, og her kan du finne tydelige avtrykk og fossiler etter sjøplanter og koraller.
Dette er en underlig verden. Rare formasjoner, nesten utenomjordisk. Tusener år gamle.
Litjgutn syntes det var litt skummelt her. Godt å få litt trøst av far.
Men bare pass på så ingen ser at han må bæres, det er bare sååå flaut.
Bedre å se på utsikten fra trilla.
Gringo hopper gjerne opp i trilla si sjøl når det blir for mye ståhei rundt. Det har blitt en plass han føler seg trygg.
«Kan vi ikke bare dra videre nå mor? Litt lei av å kikke på stein, vi har vært her nesten hele daagen. Dessuten er måsen og skarven litt skummel»
Vi har sett diverse mer eller mindre trafikksikre farkoster etter veiene på våre turer.
Men dette var et fenomen vi spekulerte litt på en stund.
Vi tok stadig igjen slike saktegående, avskilta Volvoer med varselsskilt bak.
Først trodde vi det var den samme vi traff på over hele øya, helt til vi kom på ladestasjonen utenfor mc Donalds. Der var det en sånnen som kom og parkerte sammen med 2 vanlige mopedbiler. Ut steg det en 16-åring med dun på overleppa. Og det kom flere etterhvert.
AHA! Svenskene har gjort den genistrek å plombere ordentlig bil til å gå i max 40 km/t og tillatt mopedungdommen å kjøre dem.
Ved en kollisjon sitter du ganske mye tryggere i en V70 enn i en leverposteiboks som mopedbilene er.
Svenskene altså.
Ny dag, nye opplevelser.
Vi er klar for å besøke Fårø, den største av de nærmere 3000 øyene rundt Gotland. Den ligger helt nordøst på øya, og du kommer dit med gratis ferje fra Fårøsund. Ferja tar ca 6 minutter, og i høysesong går det 3 stk kontinuerlig.
Enda var det laang kø da vi nærmet oss ferjeleiet. Det var satt opp skilt langs veien der det sto anslått hvor lenge du måtte vente. Vi nådde køa ved skiltet der det sto 1 time kø herfra.
Åminne fritid&havsbad-Fårøsund 40 km, 35 minutter
Men det er jo alltid noe å se på i ei sånn kø, og vi lar oss lett underholde.
Bare å se på de andre som står i kø, er jo et studie i seg selv.
Noen gir opp, og snur. Ikke alltid like lett selvsagt, når du har en campingbil så stor som en trikk, med et overheng bak på en liten 10-meter. Da er det godt å ha en co-pilot som forteller deg absolutt alt du gjør galt, til minste detalj. Veien er ikke beregnet som snuplass, det kommer biler som du er i veien for fra alle retninger, syklister som skal bare kjapt forbi rundt kanten her, det kommer svært hjelpsomme fotgjengere som gjerne vil veive med armene som en vindmølle i liten kuling.
Ungene bak i den gullbelagte luksushytta på hjul blir på ett eller annet tidspunkt tissetrengt, og dessuten datt isen ned i setet.
Da mangler det bare at en viktigper i Tesla kommer susende og tuter. Og gjett om han kommer akkurat da…
Da er det trivsel.
Men det er mye vakker natur å se på og da.
Veldig frodig, masse fine engblomster i veikanten. Dyr av alle slag, mest sauer når man er nord på øya, skikkelig gamle gårdsbygninger med halmtak. Milevis med steinutgarder, gjerne med skigard på toppen.
På Happy Hippie får du kjøpt Håvar til kr 50,-. Det er bare å Svisha (den svenske utgaven av Vipps). Absolutt et røverkjøp.
Men da var vi likevel nesten framme ved ferja, så det ble ingen Håvar på oss denne gang. (Beklager Håvar, kanskje neste gang)
Uansett hvor du er på Gotland finner du små, koselige spiseplasser med vaffel, pannkakor og glass.
Vi trivs helst i bakgården, i trädgården, under et blomstrende tre.
Gringo er alltid med i trilla si, og får medbrakt våtmat.
Og masse oppmerksomhet.
Vi dro på en av de flotteste strendene på Gotland etter dette kafebesøket. Norsta Auren. Ligger ikke langt fra Fårø fyr. Dette beskrives som en perle av en strand. Den er bred, helt hvit fin sand, og strekker seg flere mil. Det er ikke toalett eller kiosk der, og du må gå i ca 20 minutter igjennom en skog for å komme dit. Hverken parkeringa eller stien er merket, men som regel står det andre biler parkert der, og alle stiene fører ned til stranden. Og du møter folk som kommer opp fra stranden som kan bekrefte at du er på riktig vei. Stiene deler seg og samles igjen igjennom hele skogen. Flere steder inne i skogen er det sandbunn, som på stranda, og det er ikke lett å trille pusevogn her. Men strandopplevelsen er verdt strevet, det kan hende du får nesten hele stranda for deg selv.
Om du klarer å unngå å finne roen der, så er du god.
Selvfølgelig glemte Toillåtkjærringa telefonen i bilen så derfra har jeg ingen bilder.
På tur tilbake til bilen ville Gringo gå litt i bånd, og det gjorde det enklere å trille gjennom sanden.
Plutselig begynner han å grave litt i sanden, setter seg og lukker øynene. Han tisser ute!
Det ble et lite øyeblikk der ute i skogen.
Det er nemlig meget sjelden han gjør dette ute i naturen. For Gringo ble dette som en stor kattedokasse sikkert.
Etterpå klarte vi å gå oss bort, men fant en liten åpning i skogen med en bitteliten rød stuga.
På trappa satt det en bestemor med tre barnebarn rundt seg, og leste eventyr. Litt usikker, men i mitt hode hadde alle jentene hvite sommerkjoler, og gutten hvite shorts og hvit skjorte.
Kanskje hadde de en blomsterkrans på hodet også.
Det var komplett idyll der inne i skogen.
Självklart kunne de vise oss vegen opp til bilen, de var superelskverdige.
I noen sekunder føltes det som vi var i en Astrid Lindgren-film
Nord på Fårø ligger Hälgumannens fiskeläge.
Det var en gang i tiden Fårøs viktigste fiskevær, her lå det ofte 20-talls fiskebåter
Her ute er naturen helt annerledes, og bærer preg av at det er værhardt her.
Også her ute finner vi svære raukfelt.
Her ser Drømmemannen utover havet fra Langhammars.
Vi blir fasinert over det rare landskapet.
Rundtur på Fårø 64 km, 1time og 16 minutter
På restauranten Bonden och bönderna i Slite finner vi på nytt den helt unike stemningen og nydelig velanrettet mat.
En litt loslitt landsby på østsiden av Gotland, mellom Fårøsund og Åminne.
Hvem skulle tro man fant en slik gourmetrestaurant her?
Det lønner seg å lete på de utenkelige steder.
Når man har vært på Fårø en hel dag, så må man jo spise får til middag
Ved Lummelunda-Grottan, rett nord for Visby.
Åminne-Lummelunda 36 km, 36 minutter
Et vakkert sted med stor park, og fine trillestier.
Her kan man bli med på visning inne i grotten også, men vi hoppet over den delen og spaserte litt rundt i stedet.
For 420 millioner år siden var grotten en del av et korallrev i ett tropisk hav. Nå kan du oppleve grotten ved hjelp av guider som tar deg med i båt inne i selve korallrevet.
Også i Lummelunda fant vi oss en trivelig bakhage med servering.
Våffel med safranglass, vispgädde och salmbärssylt. Og Krusbärslesk selvfølgelig.
Lokalmat funker veldig godt og smaker helt topp på en benk under et blomstrende tre.
Vi rydder leir, og forflytter oss til Visby strandby. En fin campingplass med gang og trilleavstand til Visby innerstad.
Her skal vi bo i 2 netter
Gringo er fornøyd med utsikten, men liker ikke den frekke stæren som sitter på gjerdet.
Da blir det skvatring frem og tilbake en stund må du tro.
Vi tar en trilletur innom murene i Visby.
Gringo sniffer rundt på muren fra middeladeren og syns det lukter merkelig.
Munnen forblir åpen en stund mens han analyserer alle duftene.
Nok en gang ramler vi opp i en skjult perle av en restaurant.
Vi havner i bakhagen, under et blomstrende tre og får servert nydelig engelsk mat. Shepherd’s pie.
Black Sheep Arms anbefales.
Gringo fikk seg 2 nye følgere på instagram på nabobordet.
Visby og hele vestsiden av Gotland er kjent for sine vakre solnedganger, så det måtte vi jo få med oss
Siste hele dag på øya, i morgen tar vi båten over til fastlandet.
Fine grøntarealer rett utenfor muren også.
Jada, vi havna på samme spisested i dag også. Like hyggelig betjening og like god mat som i går.
Men nå har vi brukt opp katta.
Vi har gått så mye rundt på brostein, samlet så mange inntrykk, sniffet så mange nye dufter at Litjguten har gått ned for telling. Han sover seg igjennom hele restaurantbesøket., og leer ikke på et øyelokk når hunden på nabobordet sniffer på trilla og titter inn.
Dakar liten.
Han sov i trilla si på hele ferjeturen også.
Båten la til kai i Nynäshavn kl 15.45, og valgte derfor en kort etappe videre.
Örebro neste. 208 km, 2 timer og 29 minutter
Som sagt, en ser mye rart langs veien
Jepp, vanntilgangen er kontrollert og godkjent på Scandic Örebro
Godt å få ligge i seng igjen
Dagens dessert-drink. Rabarbrapai ettellerannet. Knallgod.
Ny reisedag hjemover, ny underholdning langs veien. Her har vi da fått en Zumba-buss foran oss, som svinger med bakparten
Vel fremme på Scandic Oslo Airport er det kontroll av utsikt. Godkjent.
Örebro-Gardermoen 318 km, 4 timer og 4 minutter
Sjekk av vanntilgang. Godkjent
Morens fot-ende kontrollert og sertifisert.
På Vinstra har dem mange elbilladere, og nydelig gress.
Vi strekker på oss og tar en is her. Målet for dagen er hytta på Oppdal
Gardermoen-Oppdal 368 km, 4 timer og 53 minutter
Deilig å komme på hytta og lage seg middag. Gringo er i kjempeform
Dagen etter kjører vi inn til Gjevillvasshytta og rusler en liten tur rundt omkring. Kaffe og vaffel etterpå.
Neste dag er det meldt godt turvær, så vi bestemmer oss for å trille en tur innover vakre Dindalen for å spise rømmegrøt på Uvssætra. Fin trillevei helt innover.
Gringo får øyenkontakt med sauen.
Måtte blåholde båndet så han ikke sprang etter sauen. Mulig han har litt gaupegener…
Noen ganger skal man stoppe opp og bare nyte øyeblikket
På Uvssætra har dem masse morsomme dyr. Griser, kaniner, høner og geiter. Og 2 stk katter.
Og bare glem det jeg sa om gaupegener.
Nå er dyra skumle plutselig.
Nekter å se på hønene, og setter seg med ryggen til.
Bedre å sitte her under slipsteinen og spise gress.
Gringo gikk til seters og spiste seg fet på gress, og vi på rømmegrøt
Guttene mine
Fotogene sauer er ikke alltid lette å finne, i allefall ikke parvis som her
Å starte dagen på plena i morgensol
Ut på landeveien igjen, gjennom vakre Sunndal.
Målet for dagen er hytta på Strandgjelen i Halsa
Oppdal-Halsa 143 km, 2 timer og 34 minutter
Ny kontroll av utsikt, nå med god hjelp av mormor Jorid. Godkjent.
Det er utrolig godt å komme hjem igjen etter en lang reise.
Strandgjelen-Melhus 132 km, 1 time og 53 minutter
Dusje, ligge i egen seng, nyvaska klær og alt dette.
Gringo elsker å løpe fritt på verandaen igjen, uten sele og bånd.
Men vi utsetter hverdagsrutinene litt ennå
Når yr.no melder 20 grader og sol, og det arrangeres Bryggerifestival i Trondheim, da tar vi bare bussen til byn kl 11 vi og koser oss. Vi har da ferie.
Gringo slapper av hjemme i dag, tror han syns det var helt greit.
Vi har blitt litt glad i Bakklandet i Trondheim. Mye sjarm og en del koselige restauranter.
Vi valgte Kalas og Canasta til dagens middagssted, og ble veldig positivt overrasket.
Vi fikk dagens kjøttrett som bare ramla fra hverandre og samtidig var så smakfullt og saftig. Hit går vi gjerne en gang til. Topp service i tillegg.
Vi satt ute på gata, og fikk gratis jazzkonsert fra Antikvariatet rett over gata.
Må jo ta en selfie i Lykkens portal (Gamle bybro)
Toillåtkjærringa og drømmemannen får noen innfall innimellom. Nå fikk vi så lyst til å være turister på Fosen-Ørlandet. Kjøre litt rundt og se.
Tok ferja Flakk-Rørvik og kjørte om Stadsbygd og Rissa. En runde om Hasselvika og en avstikker til Råkvåg.
Egentlig litt skuffet over Råkvåg, har hørt så mye bra.
Syns det var solbleka og slitent, og dødt. Vi hadde vel forventa å finne sild eller noe annen lokale fiskeretter på menyen, men eneste som ligna var fish&chips eller baccalao.
Og ikke veldig lokal dessverre.
Sjøgata på Uthaug er sjarmerende da.
Kjeungen fyr.
Kanskje man skulle overnattet der ute i litt styggvær en gang?
Bare litt stygt vær altså
Hovde gård på Brekstad er jo utrolig vakker.
Gammel husmorskole som er gjort om til hotell, konferanselokaler, selskapslokaler og serveringssted. Da vi var der var et bryllupsselskap i full gang ute i hagen, og plassen var strødd med hvite pairhjertekonfetti.
Ganske romantisk da.
Men heller ikke her står maten og servicen til forventningene.
Greit nok, men ikke mer enn det.
Skal man følge opp førsteinntrykket fra utsiden, må man nok kneppe opp noen hakk.
Regner med at standarden er bedre inne i hovedbygningen. Vi spiste på restauranten i fjøset.
Og Drømmemannen var veldig fornøyd med fjøspizzaen sin han altså.
Toillåtkjærringa spiste kremet, hvitvinsdampede blåskjell med pommes frites.
Men vi har faktisk brukt noen feriedager til småprosjekter hjemme også.
Vi har stelt i hagen, og vi har ferdigstillt utestua vår.
Kjøpt litt grønnplanter og pynta litt.
Håper noen kommer og ser om oss og vil sitte her ute litt utover sensommeren/høsten.
Flott tur da🥳🪗🐈🥰🥰
Vi e vældig klar for en kveld i hagestua med mer feriesnakk altså🥰👍🏻