En januarvest, i alpakkaull for å holde frosten borte fra ryggmargen.
Om jeg skal beskrive måneden januar 2021 som en farge, så blir den blå.
Lys som snøen, iskald som 18 minusgrader.
Ton-i-ton med engangs munnbind og Bent Høies dressjakke.
Blå som det urolige lyset inne i folks stuer når NRK har ekstra nyhetssending om leirras, hyttebrann, snøskred, leteaksjoner etter savnede i fjellet og menn som går gjennom isen og drukner.
Januar.
Måneden med forventninger og gode forsetter.
Blå som i logoen på treningssenteret.
Starten på et nytt år med nye muligheter og blanke ark.
Hm… Den nye arbeidsplassen min har bare hvit, knallgrønn og svart i logoen sin…
Jaja…
Straks banker februar på døra.
Skal tro hvilken farge den kommer i.
Jo-ho-ho, det er såvisst plass til meg oppi mors håndarbeidskurv! 
…om jeg bare skyver ett av garnnøstene ut av posen, så passer denne også perfekt…
Gringo syns januar er en fin måned å potte om stueplantene i.
Det er godt å få hjelp med oppryddinga etterpå i alle fall.
Stadig nye soveplasser,….og nye venner
Det blir veeeeldig kjedelig å være så mye inne altså, men potene blir så altfor kalde ute i snøen når det er 10 minusgrader.
Kun korte turer ute for å se på barna som leker på skøyteisen og hundene som går tur forbi med blåfrosne eiere.
Heldigvis kom søndag med mildvær og vindstille. Perfekt for en sniffe-tur i skogen.
Godt for både to- og firbente.
Vi har en fast runde vi bruker å gå, slik at Gringo skal kjenne seg igjen og føle seg trygg på omgivelsene etterhvert.
Denne gangen slo vi alle rekorder og holdt lett trav igjennom hele turen.
Nesten.
Vi måtte jo stoppe og lukte på noen spor, klatre litt i trær, leke med noen kvister og smake på strå.
Godfølelsen etter man har vært ute på tur i skogen.
Æ flire…for ei katt!!!♡