Er det et tegn på en kreativ hjerne, eller bør man bli bekymret for egen psykiske helse når man våkner om morgenen og «ser» snødekte fjell mot nattehimmelen?
I morges måtte jeg bare ta dette bildet av fotenden på dyna mi for å dele med dere.
Det ser ut som Rondane eller Jotunheimen ei vinternatt, ikke sant?
Nå er vel jeg forholdsvis trygg på egen psyke, og står stødig i meg selv. Min kreative hjerne jobber ofte på egenhånd, så det er jeg godt vant med.
Hva andre måtte tro og mene om dette bryr jeg meg heller ikke så mye om.
Mine nærmeste vet hvem jeg er og hva jeg står for, og det er det viktigste.
Men nå har jeg vært permittert siden februar, og gått mye rundt i mitt eget selskap.
Jeg savner å være til nytte og få gjøre en forskjell, noe fast og forpliktende å gå til, gode arbeidskolleger.
Hele tiden har jeg søkt på mange ulike jobber i forskjellige bransjer, men ingen har hatt bruk for akkurat meg ennå.
Dette er uvant for meg, jeg har alltid hatt jobb og har aldri hatt problemer med å få ny jobb etter kort tid.
På onsdag i forrige uke kom den endelige beskjeden, firmaet jeg har vært ansatt i og permittert fra er konkurs.
Joda, jeg skjønte jo at det gikk den veien, kanskje helt siden før jeg ble permittert, men likevel…. det ble plutselig så virkelig og jeg sitter igjen med en tomhetsfølelse.
Litt sånn mlæh!
Ett kapittel er over, sluttstreken er satt og det er klart for å reise seg, riste det av seg og ta steget inn i blanke ark med en hel sekk med fargestifter.
Det suser godt og frisk over furukronene i Vassfjellet, så her kommer jeg!
Tenk å få våkne opp sånn, med snille, søte og gode Gringo sovende på skulderen min. Snute mot nese, en lørdags morgen.
Og rett der borte, i samme seng, ligger Drømmemannen og sover ennå.
Jeg føler meg som verdens heldigste som har disse to i livet mitt.
Det er godt å elske, og bli elsket.
Støtte og hjelpe hverandre, og ha det moro sammen.
Gringo er veldig hjelpsom når mor gjør husarbeid.
Som å rydde i tørrmat(Toro)skuffa…
…og når det skiftes på senga. Han er veldig flink til å holde i «den ene enden av» dynetrekket, og det er sååå nyttig.
Og han holder huset rent for fluer. Her er Gringo veldig dedikert, og er både høyt og lavt for å fange insekter. Absolutt en viktig jobb.
Her er Gringo barnevakt, og hjelper mor med å passe de andre kosedyrbarna.
Gringo er en ekspert i å presse og lufte duker og løpere. Interiørdesigner rett og slett.
hmmm, det kommer bobler opp av drikkefontena mi…. 
…seriøst Mor, du mener vel ikke at jeg skal drikke disse boblene? Du må rense fontena mi altså!
Han er superflink til å varsle når noe ikke er som det skal.
Noen oppgaver trenger han hjelp av Mor til å utføre, sånn som å rense/vaske vannfontena. Men han følger prosessen nært og kontrollerer resultatet i detalj.
Litt opplæring og kursing må til, gjerne ved hjelp av digitale media.
Her studeres småfuglene på tv nærme.
Han har jo en framtidig jobb som småviltforvalter.
Ja altså Mor, du står i veien! 
Ha-ha, en dag…
Viktig å lære riktig teknikk og best mulig fremgangsmåte. Og da er jo småfuglene på fuglebrettet super å øve seg på, igjennom stuevinduet.
Vi har mye lek og moro i løpet av dagen også da.
Prøv å finne meg da….. 
…åååååh moooor altså
Digger å leke gjemsel, enten med oss eller med å gjemme lekene sine.
Hver onsdag veier vi Gringo, for å se om han legger på seg normalt. Han er i stadig utvikling og skal bli en stor og frisk pus, og trenger derfor mye god næring.
Da han kom til oss i midten av september veide han 2,1 kg. Nå er det november, Gringo er 4,5 måned gammel og veier i overkant av 4 kg.
Se de gromme labbene her da.
Gringo vokser seg større for hver dag, og har etterhvert blitt litt konge i heimen 
…men noen ganger vil han bare være en søt liten babypus, som får plass i den gamle lekeeska si.
Midt i alt husarbeidet og jobbsøkinga må vi ha litt pause. Da liker vi veldig godt å være ute i luftegården. Mor har med kaffekoppen og kamera, og Gringo observerer de ulike værfenomenene, alle som går forbi, alle fluene og alt som muligens kan røre seg.
Vi har vært ute i bånd nesten hver dag i det siste. Gringo har oppdaget at det går an å løpe ute, han får et mye bedre «veigrep» her enn på den glatte parketten inne. Så det er bare å henge seg på i både elegant trav og vill galopp.
Han bryr seg ikke så mye om selen og båndet lenger, og er fullt opptatt med å være nysgjerrig på alt rundt.
En sniffetur rundt om på plena, blomsterbedet og i innkjørsla kan vare i timer.
Skal vi gå lenger tur er det best om også far er med, for da kan en av oss dra et strå langs bakken forrest, så jakter Gringo på det.
I går gikk vi tur oppi skogen. Gringo gikk på egne labber hele veien, og det gikk så fint.
Han klatra i grantrær, spaserte på mosedekket skogbunn, lukta på masse busker og kongler, ble kald, skitten og våt på labbene. En skikkelig opplevelse.
Han hadde en storjobb med å slikke pelsen og labbene ren da han kom inn igjen, han er så flink.
Men så sov han resten av ettermiddagen og kvelden.
