I lykkelige omstendigheter

Er de ikke nydelelige?
En av disse to gullguttene skal bli vår om litt over en måned.
Vi er helt tussete begge to for tia, både Drømmemannen og meg. Vi snakker ikke om annet.
Forberedelsene er i full gang, med bygging av luftegård, innkjøp av nødvendig utstyr og gode samtaler med oppdretter.
Selv om vi begge er godt vant med katt fra tidligere, er rasekattenes verden ny for oss.
Vi har lest det vi har kommet over om rasen Maine Coon, sett alt av videoer på You Tube, spurt og gravd alle vi kjenner med denne rasen.
Heldigvis har vi funnet en superseriøs og meget kunnskapsrik oppdretter med fokus på helse og et godt katteliv, som vil følge oss og være klar til å hjelpe om noe skulle oppstå etter at pus har flyttet inn hos oss.
Vi får bilder og videoer av babyene, og blir oppdatert hele tiden om hvordan de utvikler seg både fysisk og mentalt.
Akkurat nå veier de ca 1500 gram, er straks 10 uker og er i full gang med å spise kattemat, går på kattedo, og er visstnok nesten umulige å få til å sitte så stille at det går an å ta bilde av dem. De angriper alt, leker og utforsker. Alt er bare moro.
Vi skulle ønske vi kunne vært der sammen med dem allerede nå, men siden de bor i Vestby i tidligere Østfold fylke( nå Viken) blir det litt for langt å kjøre for et besøk.
Når vi skal hente pusongen vår i begynnelsen av oktober er han 14 uker. Da har han fått 2 vaksiner, er chippet og forsikret. Helsa er gransket og han kommer selvsagt med stamtavle.
Da starter en ny verden for både oss og pusongen vår.
Vi skal gjøre alt som står i vår makt for at han skal få et hærlig puseliv her hos oss.
Dere, kjære lesere, risikerer å bli bombadert med bilder og oppdateringer på pusefronten framover.

Med Maia til topps

Det er godt å ha venninner som river en ut av hverdagen og tar en med på en luftetur innimellom.
Tirsdag i forrige uke var det meldt finvær og Maia hadde lyst til å bestige Vassfjelltoppen.

Shorts og t-skjorte/singlet var mer enn nok bekledning denne dagen.
Det var helt vindstille hele veien, kun helt oppå toppen av Vassfjellet fant vi en liten vindtrekk.
Heldigvis ikke fluer eller annet åte, men stort væsketap. 1 liter drikke på hver ble litt lite i varmen.
Nydelig klart vær, så utsikten var upåklagelig.
Og helt supert turfølge.
Tror vi prata hele tia, igjennom hele turen.

Terrenget i Vassfjellet er kjent for å være tungt å gå i, med stort sett bløute myrer og ganske bratte bakker.
Men nå i de senere år har de oppgradert stiene opp til Vassfjellhytta og til selve toppen veldig med klopper, broer og trapper.
Nå kan «alle» med ok knær klare denne turen, med tiden til hjelp selvfølgelig.
Husk bare å ta med nistepakke og nok drikke.
Tur-retur er nesten ei hel mil i ganske bratt terreng. Returen nedover er muligens tøffest, særlig for oss med tung kropp og skranglete knær.
Jeg anbefaler fjellsko på denne turen, for å gå med våte sokker i våte sko resulterer alltid i gnagsår og vassblemmer hos meg iallefall.
Du må vasse litt i myra innimellom de fine kloppene.

Blomsterbed i størrelse L-itt for stort

Så kom regnet, og vi slapp å vanne blomster. Og jorda i det bratte blomsterbedet ble liggende der den skulle. Heldigvis!
Vi frykta at kraftig regnskyll skulle ta med seg jorda nedover skråningen og ned på parkeringsplassen vår. Det hadde jo vært krise.
Så ringte mamma…

Hun hadde rydda i blomsterbedene sine, både i Buvika og på sommerstedet i Halsa, og lurte på om vi ville ha noen planter.
Selvfølgelig ville vi det. Det var mer enn stor nok plass i blomsterbedet vårt.
Her er det om å gjøre å fylle opp, slik at ugresset får minst mulig boltreplass.
Så får vi heller dele av noen etterhvert som de vokser til og blir for «omfattende»
Men mammas planter kom ikke med navnelapp.
Bra at jeg hadde lasta ned appen «PlantSnap» på telefonen, så kunne jeg bare ta et bilde av planten som appen søkte på. Så kom et bilde med forslag til hvilken plante det kunne være, med det engelske og latinske navnet opp.
Og det navnet googlet jeg jo bare. (nei, jeg kan ikke alle latinske plantenavn utenat, selv om jeg hadde herbarium som skolejente), så fikk jeg det norske navnet der.
Når man søker slik på Google så hender det man får en beskrivelse av planten som blir litt pussig. Særlig hvis informasjonen er direkte oversatt fra engelsk.
Som på bildet under av Prydsvinerot. Legg særlig merke til den siste setningen.

I tillegg ble vi da takknemlige eiere av en Fennikel, Koreabronseblad, Valurt, Smørbukk, Tunberg-Astilbe, Sypressvortemelk, Japanspir Montgomery og en stor Doggbladlilje. Så får vi se om de trives her hos oss da.

Siden siste blogginnlegg har vi også kjøpt 3 solcellelykter for å sette litt koselig lys på tilværelsen rundt om. Vi bare skrudde de fast direkte i underlaget slik at ikke Løvset-brisen skal blåse de bort.

• 

• 

Så ble det en blomsterkasse som skjuler strømboksen, akkurat slik jeg ønska meg.

Storhornet, 1589 moh

For å få tiden til å gå litt raskere, og som et forsøk på å få tankene over på noe annet enn pusongen en liten stund, dro vi på hytta på Oppdal, Drømmemannen og jeg.
Lørdag kom med nydelig turvær.
Så vi bestemte oss for å smøre niste og gå opp til Storhornet.
Fra hytta er dette en tur på ca 12 km tur-retur, med en total stigning på 900 hm.
Yr fortalte oss at det var litt vind på toppen, og kun 8 grader, så vindtett bekledning med ull innerst var påkrevet.
Stødige fjellsko med godt grep anbefales også, øverste del av stien går i ei steinur. Her er det lett å trå feil og vrikke ankel, om man er sliten.
Og sliten, det var jeg absolutt da vi kom til denne delen av turen.
Hadde turen i Vassfjellet i kroppen ennå, den satt i ekstra lenge på grunn av for dårlig påfyll av væske den gang (man lærer på sånt).

Det er bratt, uten tvil, men stien er fin og lett å gå på og naturen er slående vakker.
Fjellet har fremdeles sommerklær på, men det varer nok ikke lenge før kulden krever høstfarger i lyngen.

• 

• 

På bildet over her ser dere øverste del av stien. Et langt stykke med steinlandskap.
Greit å konsentrere seg om å sette foten riktig her. Vi møtte mange som brukte gåstaver, sikkert ikke dumt å ha noe å støtte seg på, og holde balansen med.
Jeg blir bare mer og mer glad for de halvhøye fjellskoene jeg kjøpte meg i fjor.

• 

• 

• 

Alltid arti med dyr på tur.
Disse to ungdommene skulle tøffe seg. De sperra liksom stien foran oss, skrapte med framfoten i bakken og prøvde å se skumle ut. Men da mammasau dukka opp med ei kjeftskure uten like, spratt de rett opp og ned noen ganger, og byksa ut i lyngen utenfor stien. Da de fikk litt avstand kunne de ikke dy seg og gjenopptok skrapinga. Ny tirade fra mammasau og dermed nye byks i lufta. De der to altså…

Mens vi venter…

Vi må jo være forberedt til den nye pusongen kommer.
Her er skissene til luftegården Drømmemannen skal bygge.
Pus kan ikke være ute på egen hånd, til det er det for mye trafikk her.
Dessuten er det jo ikke sikkert at alle naboene er like lystne på kattebesøk på terrassen sin som vi er.
Derfor planlegger vi å gå tur med pus i bånd, og bygge luftegård på terrassen, som pus kan klatre i og sitte der og ha oversikt over alle som går forbi her ute.
Vi har kjøpt inn materiale, og klatretre er bestilt hos pappa i Buvika, så vi håper å komme et stykke på vei med dette i løpet av helga.
For at det skal bli litt ekstra «natur» i luftegården, skal han få litt plen og en bambusbusk i en kasse.

Men før vi setter opp luftegård må vi beise veggen der den skal stå.
Vi skal jo ikke beise/olje hele huset før neste år, men for all enkelhets skyld så starter vi med denne delen nå. Lettere å komme til før luftegården kommer opp.

Men jeg klarte jo ikke å stoppe der, med de to veggene i hjørnet. Jeg hadde jo mer maling i spannet, maleklærne var allerede på, og det ble da så stor forskjell med resten som ikke var beisa.
Så jeg tok likegodt resten av gelenderet/rekkverket inne på terrassen med det samme på onsdag.
I går, torsdag, gjøv jeg på med frisk mot på utsiden.
Måtte kjøpe meg en bedre egnet kost for å male spilene med.
Men OMG, som ungdommene sier, det var et tidkrevende pirkarbeid! De spilene hadde jo 4 sider som skulle beises, og vi har MANGE spiler for å si det sånn.

Gjett om jeg var glad da jeg endelig ble ferdig.
Så var det gjort og jeg slipper å beise denne delen neste år(bare resten igjen)
Feiret med 2 treningstimer på 3T etterpå, 60 minutter Just Dance(Hip hop), og 45 minutter med Zumba.
Elsker å danse!