7 sorter til jul

1. Tomtebrygg (Tomtn-øl)

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Selvfølgelig blir sju slag med julebakst altfor mye, og vi har alltid igjen tørre kjeks laaangt utover nyåret (til påske). Trikset er jo å be alle man kjenner på besøk igjennom romjula, og true brødbakst på alle og enhver. Ta med julebakst på kurvfester og sammenkomster i friluft.
Men i år tror jeg vi blir brennende inne med mengder av julekjeks. Vi skal ikke omgås så mange. Ingen gedigne juleselskap med fråtsing i kakeboksen denne julen.
Hærlighet, vi kommer trillende ut av jula og inn i 2021.
For det har aldri vært et alternativ å redusere hverken antall sorter julebakst eller mengden av hver sort.
Tradisjon heter det, og den er spesielt viktig denne jula når alt det andre er skummelt, truende og usikkert.
Derfor tviholder jeg på mine 7, i samme kvanta som tidligere år.
Som nevnt i forrige blogginnlegg har jeg jo allerede bakt Engelsk Fruktkake dynka i rom og Havreflarn. Så med Tomtebrygget er vi dermed oppe i 3 slag.

4. Franske Macroner med limekrem

• 

• 

• 

Slettes ikke lik Pascals macroner, men hvorfor må de være det?

5. Sara Bernhard med Tia Maria-sjokoladekrem

Stadig noe nytt som skal utforskes. Vasken på badet ble plutselig veldig interessant, og grundige undersøkelser ble satt i gang.
Våte potespor overalt!

6, 7 og 8. Serinakaker, Silkekaker/sjakkruter og Kolakaker (hæ?…det ble jo åtte slag!)

• 

• 

Ja-ja, sju slag utenom tomtebrygget da.. (har telt så mange ganger, og kommet til sju slag… skal tro hvor det gikk galt?)
Heldigvis har jeg fått god hjelp av Gringo som har holdt meg med selskap under all bakinga. Jeg er sikker på at han hele tiden har holdt tellinga og den fulle oversikten i allefall.

Forrige mandag var Gringo til dyrlegen og ble kasterert.
Alt gikk veldig bra. Gringo var hjemme igjen etter 3 timer.
Ingen sting og ingen krage. Kun 1 tablett smertestillende i fire dager.

• 

• 

• 

• 

Samme kveld var Gringo frisk og rask, og i full gang med å lære seg og hekle.
Operasjon og dyrlege glemt.
Første gang han ligger så lenge i fanget faktisk…men propell!
De klørne er jammen meg sylskarpe, jeg ser ikke ut på magen og lårene etter denne noe ville hekleopplevelsen.

• 

• 

• 

Gringo hjelper alltid til.
Samme hva vi holder på med, er han der og undersøker og vil gjerne ha en labb med i laget.
Som da vi dro fram all julepynten fra loftet for å pynte til jul.
Det var mye glitter og stas altså.
Ps! det står ingen nisse inne i «Gringos boks» på veggen over tv.

Det blir tid for lek og moro innimellom også.
Far og Gringo leker mye gjemsel med hverandre, og sniker seg opp mot hverandre rundt hjørner osv. Gringo er superlur og nesten lydløs, så det er nok far som oftest blir skremt.

Siste søndag før julaften har vi som tradisjon å møtes i skogen til min bror Halgeir for å fange juletre. Det er så koselig!
Det vokser nok ingen Disney-juletre i skogen her, men juletrærne er friske og naturlig pene. Dessuten blir de enda vakrere når man har saget dem ned selv.
I år tok vi kaffe og julebrød ute på hyttetunet med tilbørlig avstand, tidligere år har vi samlet oss inne i grillhytta for grilling av pølse osv.
Været var mildt og nydelig så det gikk veldig bra.
Ingen snø dessverre, men denne tradisjonen gir så mye julestemning likevel.
I år var det jo ekstra koselig, ettersom vi ikke har møttes så ofte.
Vi setter sånn pris på å få være med.

Gringo fikk ikke være med på juletre-fanging i skogen, og er nok litt fornærmet for det.
Har prøvd å forklart at det var langt å gå, og at det var med en stor og svart hund (Max) som kanskje var litt skummel, men….
Det var heldigvis glemt da vi tok turen ut for å fange løv i vinden

• 

• 

Selvfølgelig skal Gringo hjelpe til når vi pakker inn julegaver.
Det var sånn stas med tomme esker, papir, bånd med krøller, klipping, teiping og knyting. Han er grønn på det ene øret ennå etter han hjalp meg med å skrive på til-og-fra lapper med grønn gele-penn.

Vi tok inn juletreet i går kveld.
Det står på en ganske stødig juletrefot, og vi har festa treet med snor i dørhåndtaket på verandadøra bak.
Gringo har gjort seg kjent med treet, og snart spist opp ytterste delen av den nederste greina som dekker for utsikten hans i vinduet.
Han elsker å være i skogen, men syns det er merkelig at skogen har kommet innendørs.
Juletrekulene jeg har arvet fra bestemor og oldemor blir ikke hengt på treet, men lagt i ei pen skål inne i glass-skapet på stua.
Satser på uknuselig juletrepynt i år.
Vi gleder oss til jul.